Effekter av miljøgifter på landlevende pattedyr

Det er bekymring for hvordan miljøgifter påvirker fjellreven i perioder med sult eller i perioder når revemor dier.

Fjellrev

Fjellrev

Miljøgifter kan påvirke fjellreven i perioder med sult eller i perioder når revemor dier. Foto: Fredrik Broms / Norsk Polarinstitutt

Fjellrevens fettreserver endres dramatisk gjennom året, noe som igjen gjør den spesielt sårbar fordi miljøgiftene som er lagret i fettvev vil kunne frigjøres når fettlagrene forbrennes. Store årlige naturlige svingninger i deponering av kroppsfett gir mulighet for å frigjøre giftstoffer fra lagringsvev som fett, til effektorganer som lever og hjerne. Det høyeste fettnivået på over 20 % nås i november-desember og reduseres i løpet av våren til et minimum på 6 % om sommeren. I tillegg opplever fjellreven ekstreme variasjoner i fettreservene gjennom vinteren i perioder med liten mattilgang.

Det er vist at dyr i god kondisjon har lavere nivåer av miljøgifter enn dyr i dårlig kondisjon. Fjellrev har lite kroppsfett i de periodene de opplever relativt høy grad av fysiologisk stress i yngleperioden vår/sommer, og i sultperioder gjennom vinteren.

Vi vet svært lite om hvilke effekter de høye nivåene av miljøgifter har på f.eks. en diende revemor og hennes valper, eller på en rev som ikke finner mat og må tære på fettreservene sine om vinteren. Det er funnet svekkelser i immunsystemet til sledehunder på Grønland etter foring med hvalspekk som inneholder høye nivåer av miljøgifter. Det kan derfor være grunn til å tro at dagens høye miljøgift nivå kan ha negativ effekt på fjellrevens immun- og reproduksjonsystem.

MOSJ-indikatorer (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen):