Tilførsel av miljøgifter via atmosfæren

Atmosfæren er den vanligste og hurtigste tilførselsveien for miljøgifter. Fra enkelte kildeområder kan det ta kun få dager eller uker for miljøgiftene å nå Arktis. Flyktige og delvis flyktige forbindelser transporteres i atmosfæren.

luftforurensing fra industri

VANLIGSTE TILFØRSELSVEI Atmosfæren er den vanligste og hurtigste tilførselsveien for miljøgifter. Foto: Istockphoto

Luftbåren transport av miljøgifter til Arktis foregår ved at stoffene følger luftstrømmene opp i atmosfæren og transporteres mot de polare områdene. Som et eksempel er det anslått at ca. 45 % av langtransportert PCB når Svalbard gjennom direkte lufttransport. Noen typer forurensning, særlig flyktige og halvflyktige organiske forbindelser og kvikksølv, transporteres i gassform og oppfører seg forskjellig fra stoffer som er bundet til partikler og aerosoler. Etter hvert som temperaturen faller, binder miljøgiftene seg til partikler eller støv og faller til bakken som regn eller snø. Gjennom sesongmessige sykluser kan denne prosessen gjenta seg, slik at ved issmelting, høststormer eller annet, virvles partiklene opp og igjen transporteres videre i atmosfæren. Stabile organiske miljøgifter og kvikksølv kan gjenta prosessen mange ganger og spres over hele kloden. Klimaforholdene på høye breddegrader gjør imidlertid at det blir vanskeligere å gå over i gassform igjen når de først er felt ut, og de akkumuleres derfor lett i disse områdene.

Atmosfærens rolle som tilførselsvei varierer gjennom sesongene. Transporten er høyere på vinteren og våren fremfor om sommeren, noe som skyldes luftmassenes egenskaper i de ulike sesongene. Vinterstid i Arktis kjennetegnes ved et stabilt høytrykk over polene, og dette høytrykket «fanger» luftmassene over lengere tid. Oppholdstiden blir derfor lang, med rikelig tid for miljøgifter til å deponeres på is, hav eller over landmasser. Sommerstid sørger temperaturendringer for mer energi i luftmassene, hvilket igjen gir et mer dynamisk værpreg fremfor det statiske høytrykket.

Klimaendringer som påvirker værsystemene kan ha effekt på en eller flere av prosessene som styrer transport eller deponering av miljøgiftene. Her er det store kunnskapsbehov, og det pågår utstrakt forsknings- og modelleringsarbeid for å forstå de mulige konsekvensene av klimaendringer for atmosfærisk transport av forurensning. Eksisterende kunnskap tilsier for eksempel at POPer «fanget» i vann og is, vil revitaliseres i atmosfæren ettersom temperaturene øker, og det er dokumentasjon på at en slik prosess allerede er i gang for en del av de mest flyktige stoffene. Et nylig publisert studie indikerer at en rekke POPer har blitt remobilisert inn i atmosfæren over de to siste tiårene som et resultat av klimaendring.[1] og flere andre studier har vist at klimaendringer allerede har betydelig konsekvenser for mange aspekter ved transport og remobilisering av kvikksølv, blant annet knyttet til distribusjon og transport i hav-is-luft grensesnittet.[2] En nylig publisert studie indikerer imidlertid også at de indirekte konsekvensene av klimaendringer (endringer i jordbruk, ressursutnyttelse, etc) vil ha vel så stor påvirkning på distribusjon og avsetting av miljøgifter enn de direkte endringene på tilførselsmekanismene.[3]

Referanser

  1. Jianmin Ma, Hayley Hung, Chongguo Tian & Roalnd Kellenborn 2011. Revolatilization of persistent organic pollutants in the Arctic induced by climate change. Nature Climate Change 1, 255–260, 2011. DOI:10.1038/nclimate1167
  2. Gary A. Stern, Robie W. Macdonald, Peter M. Outridge, Simon Wilson, John Chételat, Amanda Cole, Holger Hintelmann, Lisa L. Loseto, Alexandra Steffen, Feiyue Wang, Christian Zdanowicz 2012. How does climate change influence arctic mercury?. Science of The Total Environment 414, 22–42, 2012. DOI:10.1016/j.scitotenv.2011.10.039
  3. Roland Kallenborn et al. 2012. Long-term monitoring of persistent organic pollutants (POPs) at the Norwegian Troll station in Dronning Maud Land, Antarctica. Atmos. Chem. Phys. (13): 6983–6992. DOI:10.5194/acp-13-6983-2013