Arktiske økosystem i ferskvann

Innsjøsystemene på Svalbard er stort sett karakterisert ved lite nedbør, tykk og klar is (1,5–2 m), kort isfri periode (1–2 måneder), relativt lave vanntempe­raturer sommerstid (opptil 6–7 °C), lav næringstilførsel, lav primærproduksjon, lav biodiversitet og med røye som eneste fiskeart[1].

innsjøInnsjø på Svalbard. Foto: Pernille Bronken, UNIS

På grunn av lav temperatur og lite nedbør, er innsjøisen på Svalbard svært kompakt og gjennomsiktig, samt at det legger seg lite snø oppå isen. Den relativt klare stålisen, sammen med lite snø, fører til at mye av lyset trenger gjennom isen og bidrar til en relativt høy primærproduksjon under isen.

I innsjøer som ligger i nedslags­felt med betydelige isbreer (bresjøer), vil økt solstråling om sommeren føre til at store mengder breslam føres ut i innsjøene.

Årlig produksjon i innsjøer på Sval­bard varierer sterkt med klimatiske forhold, først og fremst temperatur og snømengde. Det er likevel mangel på næringsstoffer, og ikke sollys og temperatur, som er den antatt viktigste enkeltfaktoren som begrenser primærproduksjonen i arktiske innsjøer[2]. Unntaket er innsjøer som mottar store mengder nærings­stoffer utenfra, for eksempel fra sjøfugl som hekker i nedslagsfeltet til innsjøene.

Svalbards sterke isolasjon, i kombinasjon med det arktiske klimaet, har gitt ferskvanns­lokaliteter med svært få arter av plankton og bunndyr. Røye er eneste ferskvannsfisk. Steinfluer, øyenstikkere, knott og vannkalver er blant noen av artene som finnes i de fleste innsjøene i Nord-Norge men som ennå ikke påvist på Svalbard.

De dominerende vannforekomstene er grunne (<2 m) dammer og småvann som er dannet av permafrost. Disse har ofte en høy produksjon av insekter og krepsdyr, kan være viktige biotoper for fugl, og er svært sårbare for opptining av perma­frost[3]. Disse permafrostdemmede dammene mangler normalt fisk fordi de bunnfryser om vinteren, mens det i stort sett alle innsjøene på Svalbard, som ligger nedenfor marin grense og ikke bunnfryser (er dypere enn 2 m), lever Svalbardrøye.

Forskning

Forskningen på naturmangfold omfatter en rekke forskningsfelt (for eksempel celle- og molekylærbiologi, fysiologi, økologi, atferdsbiologi, bevaringsbiologi, taksonomi og evolusjon) og ulike trofiske nivåer (fra virus og bakterier til store pattedyr).

Det er behov for kunnskap om økosystemenes struktur og funksjon og effekten av ulike typer påvirkning som økosystemet utsettes for, både naturlige og menneskeskapte. Dette forutsetter kjennskap til hvordan og hvorfor arter og populasjoners antall og utbredelse varierer.

Mer om vår forskning på naturmangfold

Miljøforvaltning

Norge har som målsetting at miljøforvaltningen skal være økosystembasert, dvs. at forvaltningen av de menneskelige aktivitetene skal ta utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for opprettholdelse av dets struktur, virkemåte og produksjon.

En påvirkning av et økosystem bør følgelig vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for, i lys av sammenhengene i økosystemene og deres funksjon.

Siste artikler om naturmangfold

Flere artikler om naturmangfold