Svalbards landbaserte økosystem

Sammenlignet med mange andre tundraøkosystemer i tilsvarende klimasoner, har Svalbards næringsnett relativt lav kompleksitet, og enkelte typiske arktiske nøkkelarter og næringskjeder mangler.

Den isolerte geografiske plassering av øygruppen, muligens sammen med enkelte klimatiske forhold, er hovedårsaken til dette. Svalbardrein og Svalbardrype, begge (endemiske) arter, samt to arter av trekkende gjess (kortnebbgås og hvitkinngås) er de viktigste herbivore (planteetende) artene på Svalbard. Predator-/åtseldyrgruppen er også artsfattig hvor de viktigste artene er fjellrev og polarmåke, arter som også i stor grad utnytter marin føde. Marin tilførsel (både i form av næring og energi) til økosystemer på land er mer utpreget i de kystnære områdene på Svalbard enn i mange andre høy-arktiske regioner[1].

Trekkende spurvefugler (for eksempel snøspurv) og vadefugler (for eksempel fjæreplytt) øker artsmangfoldet og tilgjengelighet av byttedyr i sommersesongen[2]. I motsetning til hva som er funnet i de fleste andre tundranæringsnett[3], er små planteetende pattedyr (gnagere og hare) og spesialiserte rovdyr stort sett fraværende på Svalbard[4]. Det finnes imidlertid en lokal bestand av østmarkmus som er begrenset til området ved fuglefjellet i Grumant, Nordenskiöld Land[5]. Denne gnagerpopulasjonen opprettholder en viktig parasitt (Echinococcus multilocularis) som er overførbar fra dyr til mennesker[6] .

 

Forskning

Forskningen på naturmangfold omfatter en rekke forskningsfelt (for eksempel celle- og molekylærbiologi, fysiologi, økologi, atferdsbiologi, bevaringsbiologi, taksonomi og evolusjon) og ulike trofiske nivåer (fra virus og bakterier til store pattedyr).

Det er behov for kunnskap om økosystemenes struktur og funksjon og effekten av ulike typer påvirkning som økosystemet utsettes for, både naturlige og menneskeskapte. Dette forutsetter kjennskap til hvordan og hvorfor arter og populasjoners antall og utbredelse varierer.

Mer om vår forskning på naturmangfold

Miljøforvaltning

Norge har som målsetting at miljøforvaltningen skal være økosystembasert, dvs. at forvaltningen av de menneskelige aktivitetene skal ta utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for opprettholdelse av dets struktur, virkemåte og produksjon.

En påvirkning av et økosystem bør følgelig vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for, i lys av sammenhengene i økosystemene og deres funksjon.

Siste artikler om naturmangfold

Flere artikler om naturmangfold