Plast i Arktis

Plast i havet er et økende globalt problem og kan utgjøre en stor fare for dyrelivet i Arktis. 

none Foto: Istockphoto/Iuoman

Plast finnes overalt i Svalbardområdet. Det er plast og strandsøppel på de fleste strender rundt Svalbard. Det er også funnet plast på dyphavet mellom Grønland og Svalbard, og i sjøen og på bunnen i Barentshavet. Anslaget ligger på ca. 194 søppelobjekter per km2. Den samlede vekten anslås til å være 79 000 tonn hvorav det meste er plast.

Faktaside: Plast – tall og omfang

Kilder til havsøppel

Søppelet er alt fra plasthansker og trålrester til plastflasker og plastposer.

All plast som finnes i havet og på strendene er fra menneskelig aktivitet. Søppel i havet stammer fra mange aktiviteter på land og til sjøs.

De landbaserte kildene er hovedsaklig diffus forsøpling – plast som kastes eller mistes av enkeltpersoner, turisme, industri, ulovlige avfalls­plasser og avfallsdeponier. Fra disse kildene kan avfallet fraktes til havet via vassdrag, avløp, stormflo eller vind. Kloakk kan også være en kilde for plast og da i all hovedsak mikroplast. Syntetiske tekstiler frigir store mengder mikroplast når de vaskes og disse partiklene og fibrene fra tekstilene blir ofte ikke fanget opp i kloakkrenseanlegg.

I Arktis er fiskeflåten og skipstrafikk hovedkildene til forsøplingen som man blant annet finner på Svalbards strender.

Søppelhav i Barentshavet?

Når søppel først er kommet i havet, føres det med havstrømmene over hav, og over landegrenser. Det er hverken stor befolkningstetthet eller mye skipstrafikk i Arktis, så mesteparten av plasten kommer med havstrømmene sørfra. Kyststrøm­men langs Norskekysten med forgreiningen langs vestkysten av Svalbard er en mulig transportvei nordover. Grønlandshavet og Barentshavet fungerer som en blindgate for dette transportbåndet av plast. På havbunnen mellom Svalbard og Grønland er det registrert en stor økning av plast på havdypet, med mer enn 50 prosent fra 2002 til 2014. En ekspedisjon på nord-vestsiden av Novaja Semlja og på vestsiden av Svalbard og Grønland har også dokumentert høye konsentrasjoner av mikroplast i overflatevannet.

Forskere frykter at det kan oppstå en søppelansamling i Barentshavet – lik det mye omtalte søppelhavet «the Great Pacific Garbage Patch»  –  innen år 2050 hvis plastforurensingen fortsetter. Dette søppelhavet har en utbredelse på 3,5 millioner kvadrat-kilometer, noe som utgjør Spania og Portugal seks ganger i størrelse.

Referanser

Buhl-Mortensen, L., Buhl-Mortensen, P., 2017. Marine litter in the Nordic Seas: Distribution composition and abundance. Marine Pollution Bulletin.

van Sebille, E., England, M.H., Froyland, G., 2012. Origin, dynamics and evolution of ocean garbage patches from observed surface drifters. Environmental Research Letters 7.

Cozar, A., Marti, E., Duarte, C.M., Garcia-de-Lomas, J., van Sebille, E., Ballatore, T.J., Eguiluz, V.M., Gonzalez-Gordillo, J.I., Pedrotti, M.L., Echevarria, F., Trouble, R., Irigoien, X., 2017. The Arctic Ocean as a dead end for floating plastics in the North Atlantic branch of the Thermohaline Circulation. Science Advances 3.

Tekman, M.B., Krumpen, T., Bergmann, M., 2017. Marine litter on deep Arctic seafloor continues to increase and spreads to the North at the HAUSGARTEN observatory. Deep-Sea Research Part I-Oceanographic Research Papers 120, 88-99.

Kirsti Blom og Geir Wing Gabrielsen, Søppelplasten i havet, Cappelen Dam 2016.

Plast i havet

En kort film om marin forsøpling og strandryddeinnsats i Nord-Norge. Innspilt i Tromsøområdet sommeren 2013. Filmen har som mål å vise noen av sidene ved marin forsøpling og plastavfall i sjøen og langs kysten, selv i områder vi regner som "urørte"
Marin forsøpling er et globalt miljøproblem. Plast og annet avfall i havet forurenser visuelt, fysisk og kjemisk, og kan skade miljø, mennesker og dyr langt unna der det kommer fra. Plast er i tillegg svært lite nedbrytbart, og vil finnes i havet i overskuelig fremtid. Plast er nå påvist i hele næringskjeden i havet, fra plankton, via fisk, fugl og skilpadder, til hvaler. Rydd en strand, og bidra til å gjøre dette problemet synlig, og ikke minst - tenk nøye over hva du kaster fra deg.

Forskning

Norsk Polarinstitutt kartlegger omfanget av plastforekomst i miljøet og dyr/næringskjeder i Arktis. Videre etablerer vi overvåkningsmetoder for å finne ut hvor mye plast det er i sediment, sjø og is. Vi har et særlig fokus på havhest som er en av sjøfuglene som spiser plast.

Siste artikler om plast

Flere artikler om plast