Effekter av havforsøpling i Arktis

Plastforsøpling skader dyrelivet og forringer kystområdene og naturen. I tillegg er det økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.

Effekter på plante-og dyreliv

fugl med plast rundt nebbet

Foto: Sysselmannen

rein med tau rundt gevir

Foto: Sysselmannen

Plast skader marint plante- og dyreliv. Særlig er det skadelig for sjøfugl som beiter på havoverflaten. Flere dyrearter forveksler også plast med mat. Dette kan føre til innvendige skader, blokkeringer av fordøyelsessystemet og en falsk følelse av metthet. Det kan også være dødelig - spesielt hvis plasten forhindrer opptak av væske og næring. Miljøgifter i sjøvannet kan absorberes og overføres til dyret som har spist det. Da vil kjemikaliene kunne bli tatt opp av dyret og bidra til forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter.

Presenninger og plastposer kan for eksempel legge seg over planter og bunndyr på havbunnen. Dette vil hindre sollys og utvekslingen av oksygen i området, noe som kan være dødelig for koraller og bunndyr.

Garnrester og annet fiskeutstyr kan fortsette "å fiske" i lang tid etter det har blitt kastet eller mistet - dette kalles også for spøkelsesgarn. Dyr og fugler kan også sette seg fast i taurester. Dette kan føre til en smertefull død, eller store plager for dyret når de ikke kan befri seg selv. Marine pattedyr som setter seg fast i spøkelsesgarn kan drukne.

Når plast skylles opp på strender blir den en risiko for arter som lever på land. For eksempel har Svalbardrein viklet geviret inn i tau og garnrester som driver i land, noe som i mange tilfeller er dødelig.

Det er funnet plast i magen på mange arter dyr som lever i tilknytning til havet. Havforskningsinstituttet har registrert at 20 prosent av snø- og kongekrabber har plastpartikler i magen. Langs Norskekysten har tre prosent av all torsk plast i magen. Videre har Norsk Polarinstitutt dokumentert at ni av ti havhester på Svalbard har plast i magen. Havhesten spiser plast fordi plasten tar opp et stoff som heter DMS. Dette stoffet finnes i planktonet som havhesten spiser. Dermed blir plasten luktende som plankton, og sjøfuglen blir narret til å tro at det er mat.

Havplast blir ofte tilgrodd av forskjellige arter. Dette kan dreie seg om mikrobielle arter, planteplankton, alger eller egg/avkom. Denne tilgroingen vil føre til at flyteevnen til plasten reduseres slik at den synker. Men om dette ikke skjer og plasten føres med vind og havstrømmer, kan den medvirke til å introdusere fremmede arter i nye økosystem hvor de ikke hører hjemme.

Selv om de ugjestmilde og kalde havene i polområdene vil være med på å forhindre mange arter i å få fotfeste, så kan dette forandre seg som følge av den stigende havtemperaturen. Det kan få alvorlige konsekvenser for de lokale økosystemene.

Økonomiske og samfunnsmessige effekter

Plastforsøpling av havene er et problem både økonomisk og samfunnsmessig. Drivende garnrester kan vikle seg inn i propeller til skip og medføre materielle skader og økonomiske tap. Slike hendelser kan også føre til at tid tapt må «seiles inn» igjen, noe som krever mer drivstoff.

Plast forringer også kysten – både når det kommer til estetikk og som turområde. På Svalbard, hvor en økende del av lokaløkonomien baseres på turisme, vil forringelse av naturen kunne ha en negativ konsekvens dersom turister oppfatter Svalbards kystsone som skitten og ikke lengre uberørt.

MOSJ (Miljøovervåkning Svalbard og Jan Mayen) overvåker strandsøppel på Svalbard, men det er vanskelig å si noe om utviklingen av mengden strandsøppel som er registrert.

Referanser

Barnes DKA. and Fraser KPP. Rafting by five phyla on man-made flotsam in the Southern Ocean. Marine Ecology Progress Series, 262 (2003), 289-291.

Bax N., Williamson A., Aguero M., Gonzalez E. and Geeves W. Marine invasive species: a threat to global biodiversity. Marine Policy, 27 (2003), 313-323.

Bergmann M. and Klages M. Increase of litter at the Arctic deep-sea observatory HAUSGARTEN. Marine Pollution Bulletin, 64 (2012), 2734-2741.

Cózar A., Echevarría F., González-Gordillo JI., Irigoien X., Úbeda B., Hernández-León S., Palma ÁT., Navarro S., García-de-Lomas J., Ruiz A., Fernández-de-Puelles ML. and Duarte CM. Plastic debris in the open ocean. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 111 (2014).

Eriksen M., Lebreton LCM., Carson HS., Thiel M., Moore CJ., Borerro JC., Galgani F., Ryan PG. and Reisser J. Plastic Pollution in the World’s Oceans: More than 5 Trillion Plastic Pieces Weighing over 250,000 Tons Afloat at Sea. PLoS One, 2014.

Gregory MR. Environmental implications of plastic debris in marine settings – entanglement, ingestion, smothering, hangers-on, hitch-hiking and alien invasions. Philosophical Transactions of the Royal Society B, 364 (2009).

Van Cauwenberghe L., Vanreusel A., Mees J. and Janssen CR. Microplastic pollution in deep-sea sediments. Environmental Pollution, 182 (2013), 495-499.

Kirsti Blom og Geir Wing Gabrielsen, Søppelplasten i havet, Cappelen Dam 2016.