I dag start toktet med FF Kronprins Haakon der målet er å studere vinterprosesser i det nordlige Barentshavet og tilgrensende del av Polhavet.

Blogg 1 fra Arven etter Nansen-tokt i Polhavet. I dag: toktlederne Sebastian Gerland og Anette Wold, Norsk Polarinstitutt:

AVREISE TROMSØ Hektisk aktivitet i morgentimene når deltakerne på toktet ankom havna, med buss og munnbind, der FF Kronprins Haakon stod klar. Den siste tida før toktet har deltakerne vært i karante på Sommarøya. Senere i dag forlater skipet Tromsø retning Polhavet. Foto: Charlotte Stark / UiT Norges arktiske universitet

Årstidene i Barentshavet er preget av store forskjell i lys-, vær og isforhold. Det pleier å være ingen eller lite havis på sommeren og høsten, mens større deler av spesielt det nordlige Barentshavet er vanligvis dekket med havis om vinteren og våren. På tidsskalaer over flere tiår ser vi at Barentshavet er i endring, og havisen i Barentshavet har minket både for sommer- og vintersesong.

Prosjektet Arven etter Nansen utforsker forholdene og prosessene i Barentshavet i de ulike årstider. Det har allerede blitt gjennomført tokt i august (3. kvartal) og desember (4. kvartal), og nå i mars 2021 skal det gjennomføres et tokt der det ses nærmere på systemet og prosesser i Barentshavet i første kvartal. Derfor kalles dette toktet for «Q1» tokt. Toktet starter 2. mars i Tromsø, fører til det nordlige Barentshavet og den tilgrensende del av Polhavet, før det skal avsluttes igjen i Tromsø 25. mars. I mars pleier det å være nokså kaldt i Barentshavet, og det er ofte en god del havis til stede. Solen har akkurat kommet tilbake etter mørketiden, den står på denne tiden av året lavt over horisonten.

TOKTLEDERNE Toktlederne Anette Wold og Sebastian Gerland, begge fra Norsk Polarinstitutt, på havna i Tromsø, rett før de gikk ombord i skipet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Hva skal det forskes på?

Under toktet skal forskere se nærmere på egenskapene av havisen, prosessene mens havisen vokser om vinteren, og hvilken rolle disse vinterforhold spiller for biologi og kjemi i Barentshavet. Økosystemet skal studeres nøye, med målinger i atmosfæren med værballonger, ved overflaten på og undersiden av isen, i vannsøylen og ved havbunnen. Det skal tas prøver av vann, is- og havbunnssedimenter. Med målinger i vannsøylen ses det nærmere på varmetransport og blanding av vannmasser. Varmetransport er også viktig for hvor mye havisen kan vokse, eller hvor raskt det smelter. Det skal tas mange målinger av is- og snøtykkelse, for eksempel is-temperatur, saltholdighet og hvordan isen og snøen demper lyset i og under isen.

Biologene om bord skal studere hvilke ulike organismer forekommer i isen, vannet og ved havbunnen, hvordan de er fordelt geografisk og o i hvilke vannmasser, og hvordan de tilpasser seg de ulike klimatiske forhold langs transektet. Biogeokjemikere ser blant annet på havforsuring og effekter av det for organismer i havet og isen, samt på sporelementer (små partikler av næringsstoffer) og tungmetaller. Ikke minst skal det ses på forekomst av ulike miljøgifter og deres effekt for dyrelivet spesielt i denne delen av året.

I tillegg til målinger i vannet og på isen gjennomføres det eksperimenter om bord «Kronprins Haakon». På dette toktet skal det også være med et helikopter, for å fly lengre målelinjer over havisen. Hva kan man måle fra et helikopter? Med et elektromagnetisk instrument som henger under helikopteret måles det istykkelse, og med et stereokameraoppsett fotograferes isoverflaten med høy oppløsning. Med slike data kan målinger gjort på isstasjoner utvides til en større region.

TIL POLHAVET Forskningsgruppen består av 35 kvinner og menn; forskere og teknikere, samt en helikopterpilot, i tillegg til skipets mannskap. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

 

Barentshavet og Polhavet

Hvor skal forskningsarbeid foregår konkret? Forskerne jobber langs en linje (transekt) i det vestlige Barentshavet, fra midt i Barentshavet ved 76 grader nordover sokkelkanten ut i polhavet til ca.  82 grader nord. Det tas prøver ved bestemt stasjoner som har litt tatt på de tidligere sesongtoktene. Slik kan observasjonene bedre sammenlignes og resultatene settes i perspektiv senere. Der det er havis skal forskerne ut på isen, ta is- og vannprøver og observere isen på nær hold, også med hjelp av en drone. Helikopterarbeidet gjennomføres når det er egnete flyforhold for det. Mens det meste av stasjonene befinner seg i det relativt grunne Barentshavet med vanndybder av noen få hundre meter, ligger den nordlige enden av transektet (82 grader nord) allerede i selveste Polhavet med en dybde av omtrent 3000 meter.

I ISEN FF Kronprins Haakon på et tidligere tokt, i 2019, den gangen til Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

Internasjonal forskningsgruppe

Forskningsgruppen på Q1 toktet består av ulike faggrupper: Fysiske prosesser, zooplankton, kjemi, mikrober, og benthos (livet ved havbunnen). Totalt består forskningsgruppen av 35 kvinner og menn: forskere og teknikere, samt en helikopterpilot. Så er det skipets mannskap som sørger for at skipet kommer til stasjonspunktene, at prøvene kan tas, og at alle har det trygd og bra om bord FF Kronprins Haakon.

Hvordan kan et slikt tokt gjennomføres i pandemitiden? Opplegget for toktet ble nøye gjennomtenkt og planlagt iht. pandemien, og risikoanalyser ble gjennomført. Forskningsgruppen har vært i isolasjon i 10 dager før toktet, på et hotell i enkeltrom, der alle fikk maten servert til døra. Gruppen ble koronatestet, og møter mellom toktdeltakere ble gjennomført hver dag i isolasjonsperioden online via teams. Gruppen blir så kjørt til skipet dagen toktet starter og skal direkte om bord FF Kronprins Haakon.

Deltakere i forskningsgruppen er alle knyttet til institutter, universiteter eller organisasjoner i Norge, men de kommer opprinnelig fra alt i alt 14 ulike land, fra Europa, Asia, Nord-Amerika og Australia. Det vil være deltakere i dette toktet som har deltatt i ulike tokt før, men det er også noen som skal delta på sitt første tokt. Spennende blir det nok uansett.

VINTERTOKTET Forskningsskipet Kronprins Haakon var nylig på vinterprosess-tokt i havet utenfor Svalbard, da dette bildet av «pannekake-is» ble tatt. Foto: Øyvind Breivik / MET