Plastfunn hos havhestunger

– På det meste ble det funnet 380 plastbiter i en av havhestungene, forteller miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt. 

Han har deltatt i ekspertgruppen for mikroplast og forsøpling i AMAP, som under ministermøte i Arktisk råd denne uka legger frem en rapport med anbefalinger for overvåking av mikroplast i Arktis. Rapporten er utarbeidet sammen med eksperter fra ulike institusjoner i land knyttet til Arktisk råd. 

I rapporten forteller ekspertene om blant annet voksne havhester og plastpåvirkningen de utsettes for i Arktis. Sjøfuglen havhest er valgt ut av Arktisk råd som en av artene som skal overvåkes i årene som kommer. Polarinstituttet har over flere år studert arten på Svalbard.  

Fant plast i alle fugleungene

Funnet av fugleungen med 380 plastbiter ble gjort høsten 2020, da 21 unge og 18 voksne havhester ble fanget under polarinstituttets feltarbeid i Kongsfjorden på Svalbard. Fugleungene hadde nylig forlatt reiret og var lite flygedyktige. Da forskerne France Collard og Felix Tulatz, begge fra polarinstituttet, analyserte mageinnholdet, gjorde de oppsiktsvekkende funn.

– Alle havhestungene hadde plast i magen, de hadde også mer plast i seg enn de voksne fuglene, forteller France Collard.

Dette ferske studiet er ikke innlemmet i AMAP-rapporten, fordi resultatene er såpass nye og AMAP-rapporten forteller om voksne fugler. Det gir likevel et bredt bilde på problematikken knyttet til havhest og plast. 

Rekordhøye plast-tall

Studien er den første som dokumenterer plast i unge havhester på Svalbard. Fra før er det godt kjent at voksne havhester har høye nivåer av plast i seg. I en undersøkelse av havhester tilbake til 1985 fant forskere plast i magene hos 30 prosent av fuglene. Tretti år senere ble det funnet plast i magesekken hos nær 90 prosent av fuglene i det samme området.  Den nye undersøkelsen fra 2020 overgår tidligere tall. 

– Nittifem prosent av havhestene i vår undersøkelse hadde plast i magen. Nesten all plast var større enn en millimeter, den største på nesten syv centimeter, opplyser Collard.

Skader indre organer

Det er ennå for tidlig å si noe om hvordan fugleungene responderer på plast, men forskerne antar at de ikke avviker stort fra responsene som de finner hos voksne fugler. Plast inneholder en rekke kjemikalier (miljøgifter), og noen av disse har egenskaper som gjør at de kan forstyrre viktige fysiologiske funksjoner hos fugler. 

– Plast kan føre til innvendige skader, blokkeringer av fordøyelsessystemet og skader på tarmveggen, og være dødelig, spesielt hvis den forhindrer opptak av næring. Miljøgifter i sjøvannet kan absorberes i plasten og overføres til kroppsvevet når fuglen spiser plasten. Kjemikaliene vil kunne bli tatt opp av dyret og bidra til forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter, forklarer Collard.

Passerte maksgrensen

Atten av havhestene i studien fra Svalbard i 2020 passerte maksgrensen på 0,1 gram for plastpåvirkning, som er grenseverdien for når fuglene får helseproblemer. Det er Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR) som har satt grenseverdien, og havhest inngår her i overvåkning av de marine miljøene i Nordøst-Atlanteren.

Samtlige havhester som er funnet døde på strender i Den engelske kanal og i Nordsjøen har plast i magen. Her overgår 80-90 % av havhestene grenseverdien satt av OSPAR. På Svalbard er plast i havet og langs strender et økende problem.   

– Økningen henger sammen med at stadig mer plast i havene finner veien til havområdene ved Svalbard, sier Geir Wing Gabrielsen.

Plastbiter i havoverflaten

Plastproblemet er omfattende. Hvert år havner mellom åtte og ti millioner tonn plast i havet, og skader dyr og øvrig natur i og nær havet. Det er hverken stor befolkningstetthet eller mye skipstrafikk i Arktis, så det meste av plasten kommer med havstrømmene sørfra.

Plasten på Svalbard stammer i stor grad fra fiskeri- og skipsaktivitet. Men plasten som forskerne finner i havhesten er små løse plastbiter som driver med havstrømmene nordover, og flyter i havoverflaten, og som havhestene spiser. Slik får de store mengder mikroplast i kroppen. Og når havhest-foreldrene spiser plast, påvirker dette også ungene.

–  Studier viser at sjøfugler som har mye plast i magen gir mindre mat til ungene. Ungenes vekst kan påvirkes som i neste runde kan medføre at de dør i mangel av nok energi og næringsstoffer. Men ungene får også plast direkte i seg via foreldrene som gulper opp maten til dem, sier Wing Gabrielsen.

Ender i folks matfat

Plast som havner i havet brytes ikke ned, men blir fragmentert til mikroplast og deretter til nanoplast, før det tas opp av plankton, som så blir spist av krabber, fisk, sjøfugler og marine pattedyr. På sikt kan plasten ende i vårt eget matfat.

–  Mennesker spiser fisk og hvis fisken har plast i seg får vi det også, sier Wing Gabrielsen.

Nå håper forskerne at AMAP-rapporten om plast blir et viktig bidrag til myndighetenes bekjempelse av plastproblematikken over landegrensene i nord.   

–  Norge er i dag en pådriver for arbeidet med marin forsøpling internasjonalt, men flere land har større utfordringer knyttet til plastavfall i havene enn oss. I disse landene er det spesielt viktig å etablere systemer for håndtering av plastavfall, sier Wing Gabrielsen.

Innsats over landegrenser

På ministermøte deltar utenriksministrene i alle medlemslandene i Arktisk råd,  også Ine Eriksen Søreide, i tillegg til representanter for seks urfolksorganisasjoner. 

Arktisk råd er viktig forum for samarbeid mellom de arktiske statene. Her diskuteres tema som angår de arktiske områdene, ikke minst klima, hav, grønn energi og bærekraftige lokalsamfunn. Under møtet fremlegges statusrapporter om naturmiljøet i Arktis. Polarinstituttet har gitt innspill til rapporten om overvåking av plast. 

Rapportene som leveres til ministermøte er viktige fordi de er konsensusrapporter fra alle de arktiske nasjoner, understreker seniorrådgiver og koordinator for AMAP-arbeidet ved Norsk Polarinstitutt, Louise Kiel Jensen.

–  De viser at vi har en felles forståelse for problemene og at vi foreslår en felles vei fremover. Det er viktig at alle jobber sammen for å minimerer problemene, og samtidig følger de internasjonale føringer.

Hun tror myndigheter og kunnskapsmiljøer vil ha god nytte av rapportene.

–  Det er forventet at de arktiske nasjoner følger de anbefalinger som fremlegges i rapportene når de jobber videre med sine nasjonale planer mot plastforurensing.

Intensiverer plastarbeidet

Polarinstituttets bidrag til AMAP rapporten om plast i Barentshavet og Svalbard  vil være retningsgivende for hva instituttet skal jobbe med fremover.

–  Vårt arbeid inn mot Arktisk råd er viktig for å koordinere innsats fra alle arktiske nasjoner om plastproblematikken, nå har vi oppdatert kunnskap om plast, vi har en plan og verktøy klar, alt dette fremkommer i rapporten. Fremover skal vårt arbeidet mot plastforsøpling intensiveres, sier Louise Kiel Jensen.

De forslag som legges frem for overvåking av plast i Arktis vil bli fulgt opp og være prioritert for arbeidet i årene som kommer. Som en del av dette arbeidet vil Norsk Polarinstitutt gjennomføre et plasttokt på Svalbard sommeren 2021 for å samle inn prøver av vann, sedimenter, iskjerner og sjøfugler for blant annet videreutvikling av overvåkingsmetodikk.

Referanse: 

1985: Lydersen C., Gjertz I., Weslawski J.M. 1985. Aspects of vertebrate feeding in the marine ecosystem in Hornsund, Svalbard. Report nr. 21