Sist oppdatert: 2 oktober 2018

Bjørnøya er den sørligste delen av Svalbard og ligger på 74°30'N 19°Ø, omtrent midtveis mellom fastlandet og Spitsbergen, og har et areal på 178 km2. Øya er ganske flat, med mest fjell i sør. Miseryfjellet er det høyeste med sine 536 meter. 1200 små vann ligger spredt rundt på øya.

kart over Bjørnøya

Bjørnøya. Kart: Norsk Polarinstitutt

Bjørnøya har en bratt, nesten utilgjengelig kyst som er en populær hekkeplass for en rekke sjøfuglarter, og rundt sørspissen av øya finnes noen av de største fuglekoloniene i verden. De vanligste artene i fuglefjellene er lomvi, polarlomvi, alkekonge, krykkje, havhest og polarmåke. Øya har verdens nordligste, større hekkekoloni av lomvi og en av verdens nordligste alkekolonier. Den er også østgrense for islom.

Det er bare én brukbar havn på øya, Sørhamna. Klimaet er forholdsvis mildt, breddegraden tatt i betraktning. Middeltemperaturen for varmeste måned (august) er 4,4°C, og for den kaldeste (januar) ligger temperaturen på -7,4°C. Havområdene rundt øya er viktige næringsområder for sjøfuglene. Dette skyldes blant annet polarfronten som ofte omgir øya på øst-, sør- og vestsiden, og som gir en oppblomstring av plante- og dyreplankton med virkninger oppover i næringskjeden.

Bjørnøya naturreservat omfatter hele øya unntatt et mindre område rundt den meteorologiske stasjonen. Stasjonen ble opprettet i 1918 som radio- og værstasjon og er fortsatt i drift.