Til Nordpolen for å studere Sørpolen

PÅ PLASS I ARKTIS Indiske Anirudha Mahagaonkar trives godt i sin nye tilværelse som doktorgradsstudent i Tromsø. Og været er upåklagelig. – Det er jo kjølig ute nå! Et helt supert arbeidsvær, sier han, og myser mot den skjøyfrie himmelen. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Gradestokken viser 21,9 varmegrader i Tromsø denne fredags formiddagen i slutten av juli. Sola har varmet opp byen i flere dager allerede. Det er sparsomt med vinddrag i lufta og undertegnende nordboer holder på å «koke» innvendig. Men Anirudha merker ikke noe til varmen som «herjer» i landsdelen. 

– Det er jo kjølig ute nå! Et helt supert arbeidsvær, sier han og myser mot den skyfrie himmelen.

– Jeg liker temperaturer som dette. Har vi vær som dette hjemme i India så er alle enige om at det er kaldt ute.

INNLANDSIS Forskningsleir på isen i Dronning Maud Land i Antarktis. Det er i dette området av Antarktis at Anirudha Mahagaonkar skal undersøke isbreen. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt 

Under isen 

Vi er helt klart fra hver vår side av kloden. Men i de tre neste årene skal den unge doktorgradsstipendiaten få erfare mye kulde. Han skal ha fast adresse i Ishavsbyen og kontorsted hos Polarinstituttet i Framsenteret. Herfra skal han studere isen i Antarktis.

– Jeg kommer fra ekvator til Nordpolen for å studere Sørpolen, sier han litt lattermildt.

Det er detaljer i isen som skal under lupen når han sammen med isbreforsker Geir Moholdt ved Polarinstituttet skal konsentrere seg om den antarktiske innlandsisen. Antarktis rommer den største ismassen i verden, og som på det meste kan være opp til cirka 4 kilometer tykk.

I forskningen skal tospannet bruke avanserte radar- og laserdata fra satellitt for å kartlegge hvor langt inn havvannet går under innlandsisen; den såkalte hengslingssonen der den utstrømmende isen fra innlandet møter havet og begynner å flyte som isbremmer, forteller Moholdt, som er veilederen under doktorgradsarbeidet.

VEILEDER Isbreforsker Geir Moholdt er veileder for Anirudha Mahagaonkar gjennom hans doktorgradsstudier. Sammen skal de bryne seg på innlandsisen i Antarktis og finne svar som skal fylle kunnskapshull om klimaendringer i Antarktis. Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt 

Supersensitive radar- og lasersatellitter

– Denne «egentlige kystlinjen» er ikke synlig på overflaten, så man må i stedet studere tidevannet som gjør at isen går opp og ned med flo og fjære der isen flyter. Det er mulig ved hjelp av supersensitive radar- og lasersatellitter som kan måle høydeendringer på noen få cm i ulike stadier av tidevannssyklusen.

Hvis høyden endrer seg i takt med tidevannet så flyter isen, hvis ikke så ligger den på fast grunn.

– Den enorme friksjonsforskjellen mellom land og vann gjør at hengslingssonen har avgjørende betydning for innlandsisens stabilitet. Hvis havvannet når lenger inn, så strømmer innlandsisen lettere ut i havet, og motsatt hvis isen blir tykkere og støter på flere «skjær i sjøen».

KONTINENT I ENDRING På drøyt hundre år har det globale havnivået steget med hele 19 centimeter, i den senere tid først og fremst fordi klodens isbreer taper mer og mer is som følge av global oppvarming. Dette bildet er fra nært kysten av Dronning Maud Land og viser en koloni med adeliepingviner som blir utsatt for en sørjo på jakt etter mat. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt

Havnivået stiger 

I Øst-Antarktis vet man relativt lite om endringer i isen, og det er her i det norske bilandet Dronning Maud Land at Anirudha skal fokusere sitt doktorgradsarbeid.

Forskningen til Anirudha og Moholdt  er høyst klimarelevant. På drøyt hundre år har det globale havnivået steget med hele 19 centimeter, i den senere tid først og fremst fordi klodens isbreer taper mer og mer is som følge av global oppvarming, noe som også FNs klimapanel omtalte da de i fjor lanserte klimarapporten om hav og is. 

STORE OPPLEVELSER Anirudha går en spennende tid i møte. Etter å ha reist halve kloden rundt for å komme til Tromsø, planlegger han en tur til Svalbard til vinteren. Om han er heldig å få se isbjørn vites ikke, men inntil videre er han fornøyd med å betrakte den i foajeen på Framsenteret. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Polarsamarbeid mellom India og Norge 

Når Anirudha nå beveger seg mot polene, er det ikke upløyd mark for indere. Polarforskningssamarbeidet mellom India og Norge har allerede pågått i flere år, blant annet gjennom utveksling av indiske stipendiater fra Indias senter for polar- og havforskning (NCPOR), som også Anirudha har tilknytning til. India huser det eneste iskjernelaboratoriet i Sør-Asia. Og i Dronning Maud Land ligger det ene av Indias to forskningsstasjoner i Antarktis, Maitri. Det er omtrent 350 km mellom Maitri og den norske Troll-stasjonen og cirka en times flytur mellom naboene i dette utstrakte isødet. Den geografiske nærheten mellom landenes stasjoner i sør har gjort det praktisk å samarbeide.  

VÆRHARDT Feltarbeidet på innlandsisen i Antarktis foregår i den antarktiske sommeren fra november/desember til februar, men det garanterer ikke sol og oppholdsvær. Bildet er fra forskning på isbremmen Fimbulisen i Dronning Maud Land i Antarktis. Her rydder feltteamet opp etter en storm som har herjet teltleiren. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt 

Drømmen om Antarktis 

Anirudha ser frem til å komme ordentlig i gang med studiene. Etter at han kom til Norge i juni, flere måneder forsinket på grunn koronapandemien, har mye handlet om å sette seg inn i arbeidet, bli kjent med kolleger og komme i orden i sin nye bopel. Hjemme i India er kona, som også er forsker, og planen er at hun kommer til Tromsø etter hvert. 

Nå ser han frem til mørketida, kaldere dager og vinteren. Planen er å lære seg å gå på ski, gjerne under en himmel som er opplyst av nordlyset.

– Jeg gleder meg til å oppleve naturen rundt Tromsø, gå på fjellet, stå på ski og å endelig få se nordlyset!

Til vinteren planlegges også en studietur til Svalbard. Og langt der fremme er målet om å komme seg til enda kaldere steder av kloden, Antarktis. Der har han aldri tidligere vært.

Men det er kanskje ikke urealistisk sett i lys av naturen han skal studere, og dragningen mot kulden. 

– Jeg håper å få reise på feltarbeid til Antarktis. Det er helt klart en drøm det også!

Men inntil videre kan han starte med den arktiske vinteren som snart står for tur i Tromsø.