Hva skjer med innlandsisen når været blir ekstremt?   

ISBREFORSKER Katrin Lindbäck er medforfatter i en av de første studiene som har undersøkt hvordan ekstremvær påvirker ismassene på Grønland og i Antarktis. Foto: Norsk Polarinstitutt 

Men hvordan takler de enorme ismassene på Grønland og i Antarktis ekstremværet?

– Ekstremværet har sannsynligvis langvarige effekter på innlandsisen og gjør at de smelter raskere enn om de ikke var utsatt for disse værhendelsene, sier isbreforsker Katrin Lindbäck.

Hun er en av forskerne bak en studie av innlandsisen i Antarktis og på Grønland, og tidligere ansatt ved Norsk Polarinstitutt.  

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Nature Reviews Earth & Environment og er et av de første studiene som har undersøkt hvordan ekstremvær påvirker disse mektige ismassene som dekker store deler av Grønland og Antarktis.

Hele 98 prosent av Antarktis og 85 prosent av Grønland består av is.

ANTARKTIS Katrin Lindbäck  (t.v.) deltok i MADICE-prosjektet (2016-2020) som studerte massebalanse, dynamikken og klimaet langs kysten av Dronning Maud Land i Øst-Antarktis, for å blant annet finne ut hvordan kystområdet av innlandsisen der har endret seg de siste årtusener. Foto: Harvey Goodwin / Norsk Polarinstitutt 

Kan få fatale følger 

Bakteppet er alvorlig. Innlandsisen i Antarktis og på Grønland smelter dobbelt så raskt som for bare 20 år siden. Når ismassene minker så stiger havet, og i snitt har Antarktis og Grønland bidratt med cirka 1/3 av den totale havnivåstigningen på 3,3 mm hvert år siden årtusenskiftet.

En ytterligere fortgang i smelting av innlandsisen kan få dramatiske følger. Hvis all denne isen smelter, vil det globale havnivået stige med omtrent 65 meter. Det ville i så fall bli en global katastrofe for mennesker, dyr, øvrig natur og samfunn verden over.

En total smelting av innlandsisen er ikke realistisk de nærmeste hundreårene, sier Lindbäck, men utviklingen går likevel i feil retning.

– Tapet av ismassene på Grønland og i Antarktis må ses i sammenheng med de pågående klimaendringene.  

POLENE SMELTER Gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med 1,1 grader siden rundt år 1750. I årene som kommer vil oppvarmingen bli raskere og kraftigere, og den får aller størst effekt i polarområdene på grunn av smeltende snø og is, noe som rammer leveområdene til artslivet. På bilde er to adeliepingviner ved iskanten i Antarktis. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt   

Gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med 1,1 grader siden rundt år 1750. I årene som kommer vil oppvarmingen bli raskere og kraftigere, og den får aller størst effekt i polarområdene på grunn av smeltende snø og is, hevder FNs klimapanel.

FN mener også at det nå er bevis for at ekstremhendelser som hetebølger, ekstremnedbør, tørke og tropiske sykloner i stor grad kan tilskrives menneskelig påvirkning.

KLIMASTUDIER En beltevognkonvoi kjører over Nivlisen i forbindelse med studier av massebalanse, dynamikken og klimaet i Øst-Antarktis. Foto: Katrin Lindbäck / Norsk Polarinstitutt 

Isbre kollapset 

Viktige hendelser ved isbreer de siste årene kan tilskrives klimaendringer med ditto ekstremvær. Kollapsen av den mektige Conger-isbremmen i Øst-Antarktis i 2022 skjedde eksempelvis ikke «over natta».

– Når temperaturen blir varmere blir det også mer smeltevann, og mye vann på isbremmen kan ha vært det som fikk Conger til å bryte opp etter en hetebølge.

Ekstreme hendelser fører til langsiktige utvikling av en krympende innlandsis, sier Lindbäck.

– De kortvarige ekstremhendelsene kan gjøre isen mer “følsom”, at den blir mer dynamisk. Når det for eksempel trenger mer smeltevann ned til bunnen av innlandsisen på Grønland, som oftere skjer nå, så beveger isbreene seg raskere mot havet.

GRØNLAND – Innlandsisen på Grønland og i Antarktis har potensial til å endre globale værmønstre, og påvirke fenomener som nedbør og temperaturer over hele verden, sier Katrin Lindbäck. Dette bildet er fra forskningsstasjonen Eastgrip, som ligger i innlandsisen på Grønland. Foto: Vegard Ulvang 

– Innlandsisen kan påvirke globalt vær 

Lindbäck mener at tilstanden til innlandsisen på Grønland og i Antarktis har potensial til å endre globale værmønstre, og påvirke fenomener som nedbør og temperaturer over hele verden, inkludert på fjerne steder som i Norge.

– Store mengder smeltevann kan for eksempel påvirke jetstrømmene, som er hurtige luftstrømmer høyt i atmosfæren som har en stor innvirkning på værmønstre.

Ismassene reflekterer mye sollys på grunn av deres høye albedo (refleksjonsevne). Når innlandsisene smelter over store områder på grunn av ekstremvær, reduseres denne refleksjonseffekten drastisk og atmosfæren blir varmere ved polene.

– Jetstrømmenes styrke og bane er sterkt avhengig av temperaturforskjeller mellom ekvator og polene. Når jetstrømmene svekkes og blir mer meandrerende, kan det føre til at lavtrykkssystemer beveger seg saktere, noe som gir lengre varighet av stormer og mer intens nedbør.

SMELTEVANN Ekstremhendelser kan gjøre isen mer dynamisk. Når det for eksempel trenger mer smeltevann ned til bunnen av innlandsisen på Grønland, som oftere skjer nå, så beveger isbreene seg raskere mot havet. På bildet ser vi smeltevannskanal på isbreen Kongsvegen på Svalbard. Foto: Jean-Charles Gallet / Norsk Polarinstitutt 

– Trenger mer overvåkning 

Forskerne bak studiet mener at det fremover blir viktig å overvåke klodens innlandsis.

– Hvis man ikke tar hensyn til utviklingen av innlandsisene så kan prognosene for framtidige havnivåstigning slå feil, og derfor trengs det bedre klima- og havobservasjoner som kan gi grunnlag for å utvikle modeller som er i stand til å bedre forutse fremtidens ismassetap. Slike modeller har vi dessverre ikke i dag, sier Katrin Lindbäck.

Andre kilder:

https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/Ekstremvar/

www.npolar.no

Store norske leksikon