Dyr og fugler på Svalbard

Pattedyr

Det var i første rekke de store forekomstene av marine pattedyr som trakk folk til Svalbard i tidligere tider. Intensiv fangsting på disse dyregruppene førte til en kraftig nedgang i de ulike bestandene på Svalbard (og til dels i hele Arktis).

Til tross for tidligere overbeskatning har Svalbard i dag en både artsrik og tallrik fauna av marine pattedyr. Hele 19 arter (isbjørn, hvalross, 5 ekte selarter og 12 hvalarter) kan påtreffes i området. Isbjørn, hvalross, ringsel, storkobbe og steinkobbe yngler alle på Svalbard og finnes her året rundt. Av hvalene er det kun grønlandshval, hvithval og narhval som oppholder seg i området hele året. De andre hvalartene overvintrer ved lavere breddegrader og kommer til Svalbard om sommeren når produksjonen av byttedyr er på sitt høyeste.

På land er det kun svalbardrein og fjellrev som utgjør den naturlige delen av Svalbards pattedyrfauna. I tillegg finnes det en liten bestand østmarkmus, hovedsakelig i området rundt Grumant i Isfjorden, men denne arten er introdusert av mennesker. Man antar at musene var tilfeldige medpassasjerer på skipslaster med høy fra Russland. Det har vært gjort forsøk med å sette ut ulike arter av pattedyr på Svalbard som hare (Lepus timidus), polarhare (L. arcticus) og moskus (Ovibos moschatus), men ingen av disse har klart å etablere seg. Mus og rotter observeres av og til i bebyggelsene på Svalbard, men heller ikke disse har klart å etablere seg permanent. Ellers holdes islandshester og hunder som husdyr i Longyearbyen, og det finnes noen kyr og griser i Barentsburg.

Fugler

Til tross for sin beliggenhet langt mot nord, har Svalbard et rikt og variert fugleliv, med spesielt store bestander av sjøfugl og gjess. Selv om antallet hekkende arter ikke er spesielt imponerende er individrikdommen stor. Totalt er det registrert 203 fuglearter på Svalbard med omkringliggende havområder.

De fleste fugleartene på Svalbard er trekkfugler som kommer til øygruppen for å utnytte den rike produksjonen i Grønlandshavet og Barentshavet gjennom sommeren. Svalbardrypa er den eneste arten som oppholder seg her hele året igjennom. Noen få andre arter, som havelle, ismåke og teist, overvintrer i isfrie områder rundt øygruppen eller langs iskanten.

Minst tre millioner par sjøfugler hekker på Svalbard. Disse fuglene spiller en viktig rolle ved å transportere organisk materiale og næringssalter fra havet og inn til land. På Svalbard er dette lett synlig under og rundt de store sjøfuglkoloniene. Den rike vegetasjonen som her er utviklet er viktig næring for svalbardreinen, svalbardrypa og ulike gåsearter.

Fuglelivet på Svalbard ble utsatt for en hensynsløs jakt og fangst i flere århundrer – først av mannskap på hvalfangstskuter, senere av mannskap fra fiske- og fangstbåter og lokale fangstfolk. Dun, egg og voksne fugler av kolonihekkende sjøfugler og gjess var de primære målene for denne fangsten. Denne ukontrollerte høstingen reduserte flere bestander kraftig. Flere av artene, for eksempel ringgås, har til tross for lengre tids fredning ikke klart å komme tilbake til tidligere nivåer. I dag er høstingen nøye regulert, og den begrenser seg til kun seks vanlige arter (havhest, polarmåke, polarlomvi, teist, kortnebbgås og svalbardrype).