Arktis er mer sårbart for plast

Arktis er mer sårbart for plast enn andre steder i verden. Grunnen til dette er at næringskjedene i Arktis er korte, som fører til at om plast kommer inn i de første leddene i næringskjeden, vil det raskere enn i andre økosystem hope seg opp oppover i næringskjeden.

Plast finnes overalt i Svalbardområdet. Det er plast og strandsøppel på de fleste strender rundt Svalbard. Det er også funnet plast på dyphavet mellom Grønland og Svalbard, og i sjøen og på bunnen i Barentshavet.

Hva er mikroplast og nanoplast?

Plast er et menneskeskapt materiale som er laget av råolje og så blandet med ulike kjemikalium for at vi skal få forskjellig typer plast. Plast kan være både hjelpsomt og praktisk, men om det kommer på avveie blir det problematisk.

Plast brytes ikke ned, men blir fragmentert til mikroplast når den havner i naturen. Dette er plastbiter på mindre enn 5 mm. Mikroplast kan også finnes i produkter som tannkrem, hudkrem, sminke og andre hygieneartikler. Syntetiske tekstiler frigir store mengder mikroplast når de vaskes, og disse partiklene/fibrene fanges ofte ikke opp i kloakkrenseanlegg og ender i havene.

Nanoplast er mindre enn en mikrometer og er kun synlig ved bruk av mikroskop.

Hvor finner vi mest havplast?

Det finnes i dag fem øyer med plast, eller «gyrer», i verdenshavene. Den største finnes i det nordlige delen av Stillehavet (mellom Asia og Nord-Amerika). Denne er på 1,6 millioner kvadratkilometer, tre ganger størrelsen av Frankrike. Om plastforurensningen fortsetter på samme måte som i dag, vil det dannes en øy av plast i Barentshavet rundt 2040.

På havbunnen mellom Svalbard og Grønland er det registrert en stor økning av plast på havdypet, med mer enn 50 prosent fra 2002 til 2014. Det er også dokumentert høye konsentrasjoner av mikroplast i overflatevannet nord-vestsiden av Novaja Semlja og på vestsiden av Svalbard og Grønland.

Hva er kildene til plastsøppel?

Søppel i havet stammer fra mange aktiviteter på land og til sjøs. All plast som finnes i havet og på strendene er fra menneskelig aktivitet. I Arktis er fiskeri-og skipsaktivietet hovedkildene til den viktigste kilden for plasten vi finner på strendene på vestsiden av Svalbard. Plastbiter som driver med havstrømmen fra sør utgjør brorparten av mikroplasten vi finner i havhestene på Svalbard.

De landbaserte kildene er hovedsaklig diffus forsøpling – plast som kastes eller mistes av enkeltpersoner, turisme, industri, ulovlige avfalls­plasser og avfallsdeponier. Fra disse kildene kan avfallet fraktes til havet via vassdrag, avløp, stormflo eller vind. Kloakk kan også være en kilde for plast og da i all hovedsak mikroplast. Syntetiske tekstiler frigir store mengder mikroplast når de vaskes og disse partiklene og fibrene fra tekstilene blir ofte ikke fanget opp i kloakkrenseanlegg.

Når søppel først er kommet i havet, føres det med havstrømmene over hav, og over landegrenser. Det er hverken stor befolkningstetthet eller mye skipstrafikk i Arktis, så mesteparten av plasten kommer med havstrømmene sørfra. Kyststrøm­men langs Norskekysten med forgreiningen langs vestkysten av Svalbard er en mulig transportvei nordover. Grønlandshavet og Barentshavet fungerer som en blindgate for dette transportbåndet av plast.