Norsk-russisk miljøsamarbeid

Norge og Russland har felles grense i Barentshavet – og ett helhetlig økosystem som innebære at landene har gjensidig ansvar for å bevare miljøet og sikre felles bestander av fugl, fisk og pattedyr som lever i havområdet.

Samarbeidet gjøres innenfor den norsk-russiske miljøvernkommisjonen og fiskerikommisjonen. I kommisjonen møtes partene for å diskutere aktuelle miljøsaker og for vedta et arbeidsprogram utarbeidet av forskere og forvaltere fra begge land. Arbeidsprogrammet har prosjekter innen havmiljø, naturmangfold, forurensning, grensenært samarbeid, kulturminner og radioaktivitet. Norsk Polarinstitutt har en sentral rolle i samarbeid innenfor havmiljø og biodiversitet.

Les mer om samarbeidet med Russland

Arktisk råd

En ministerkonferanse i 1991 la grunnlaget for et utvidet regionalt miljøvern­sam­arbeid, og i 1996 ble Arktisk råd etablert. Medlemmene er Norge, Sverige, Finland, Danmark/Grønland, Island, USA, Canada og Russland, samt representanter for urbefolkningsgruppene i Arktis.

Denne regionale samarbeidsorganisasjonen er et forum for samarbeid innen hele bredden av emner relatert til bærekraftig utvikling, fra økonomi og miljø til hvordan en best kan legge til rette for de sosiale behovene til befolkningen i nordområdene.

En overordnet målsetting for arbeidet til Arktisk råd er altså bærekraftig utvikling. Norge vil arbeide for at rådet blir et sentralt forum for videreutvikling av det arktiske miljøvernsamarbeidet, og for å sikre at videre økonomisk utvikling i nord skjer innenfor de rammer som naturen setter.

Seks arbeidsgrupper utgjør miljøsamarbeidet til Arktisk råd:

ACIA og NorACIA

Arktisk råd har gjennom arbeidsgruppene AMAP og CAFF, og i samarbeid med International Arctic Science Committee (IASC), gjennomført en omfattende analyse av klimaendringene i Arktis; «Arctic Climate Impact Assessment» (ACIA).

ACIA ser både på virkningene for nordområdene og verden for øvrig. Arbeidet foregikk i perioden 2001-2004, og studieområdet inkluderte Nord-Norge og Svalbard med tilhørende havområder.

NorACIA er ACIAs nasjonale program i Norge, og har fulgt opp anbefalingene fra ACIA-arbeidet.

Samarbeid med Kina

Høsten 2010 undertegnet Kina og Norge en samarbeidsavtale om polarforskning mellom Polar Research Institute of China og Norsk Polarinstitutt. Det norsk-kinesiske forskningssamarbeidet om polarforskning omfatter samarbeid om blant annet forskning på breer, havis og tilrettelegging for forskningstokt i Arktis. Gjennom avtalen, som gjelder frem til 2015, forplikter de to instituttene seg til å styrke kommunikasjonen om de aktuelle temaene og til å utveksle informasjon med hverandre.

Isbjørnavtalen

Isbjørn behandles forskjellig fra andre bjørner fordi forvaltningen av arten styres av en internasjonal overnskomst for bevaring av isbjørn – «isbjørnavtalen» – som ble undertegnet i Oslo i 1973. I henhold til avtalen forplikter Norge og de øvrige fire samarbeidspartene Canada, USA, Danmark og Russland seg til å treffe egnede tiltak for å beskytte de økosystemer isbjørnen er en del av.

Gjennom forumet IUCN/SSC Polar Bear Specialist Group (PBSG) møtes isbjørnspesialister fra partslandene jevnlig for å diskutere forskning og forvaltning av isbjørnen i Arktis.

Spesiell oppmerksomhet vies isbjørnens livsmiljø, som hi og næringsområder og trekkvaner.

Landene skal, på basis av de best foreliggende vitenskapelige data, forvalte isbjørnbestanden på en måte som er god ut fra bevaringshensyn. Avtalen pålegger landene å gjennomføre nasjonale forskningsprogrammer, utveksle informasjon og koordinere forskningen.

Den internasjonale isbjørnavtalen er en av meget få eksisterende avtaler om arktisk miljøsamarbeid som omfatter flere land.