Knølhval (Megaptera novaeangliae)

Knølhval finnes i alle verdenshav, og er den mest kjente og den letteste å identifisere av de store hvalene. Den har en kraftigere kroppsbygning enn de andre hvalene i finnhvalfamilien, og den har et rundere hode som er dekket med store hudknoller (tuberkler).

Knølhval

Knølhval. Foto: tromsofoto.net

Knølhvalen har svært lange sveiver som er ujevnt buete på framsiden. Sveivene er nesten alltid hvite på undersiden, av og til også på oversiden. Ryggfinnen er lav og svært variert i form. Mesteparten av dyret er svart, men mange individer har hvite flekker på halsen og magen som av og til strekker seg opp på hodet og på sidene av dyret.

Gjennomsnittslengden til voksne dyr er 14 meter og de veier da rundt 60 tonn. Hunnene er noe større enn hannene. Nyfødte kalver er 4–5 meter lange og veier to tonn.

Knølhvalene har en stor halefinne med et markert innsnitt i midten, og de viser nesten alltid halefinnen når de dykker. Fargemønsteret på undersiden av halefinnen er variert og unikt for hvert individ. Blåsten er på opptil tre meter, og den er nesten like bred som den er høy.

Utbredelse

Knølhval finnes i alle verdenshav. Om vintrene oppholder de seg i tropiske områder hvor de får kalvene sine. De trekker så til høyere breddegrader om våren og tilbringer sommer og høst her. Knølhval fra et stort område i Atlanterhavet samles ved de Vestindiske øyer om vinteren, for så å spre seg til sine sommerområder som inkluderer norske farvann så langt nord som til Svalbard.

Økologi

Det er beregnet at det er omkring 18 000–20 000 knølhval i det nordlige Stillehavet, rundt 12 000 i det nordlige Atlanterhavet og omtrent 50 000 på den sørlige halvkule. Knølhval er sosiale dyr som ofte finnes i små grupper. De har lange sesongmessige vandringer mellom varme forplantningsområder og kaldere høyproduktive områder hvor de spiser seg opp. De oppholder seg mest i kystnære farvann eller på kontinentalsokkelen.

Knølhvalene er kjent for sin vokalisering – de har en svært variert sang, og særlig komplisert er sangen som hannene har i paringstiden. Alle individene i en populasjon har fellestrekk i sin sang, og disse endrer seg samtidig over tid. Knølhvalene er også kjent for sine spektakulære hopp opp i lufta.

De har mange ulike og spesielle måter å få i seg mat på. F. eks. kan flere hvaler samarbeide om å fange fisk ved å blåse ut luft under vann og samle fisken i et slags boblenett. Knølhvalene dykker ikke spesielt dypt, og gjennomsnittlig dykktid er rundt sju minutter, maksimalt registrert til oppimot 30 minutter. Knølhvalene har en variert diett bestående av krill og andre virvelløse dyr som finnes i større konsentrasjoner, samt små stimfisk som sild, lodde, sil og makrell.

For knølhval er spekkhoggere den vanligste predatoren, og de tar særlig kalver.

Livshistorie og reproduksjon

Paringen foregår om vinteren, og svangerskapsperioden er 11 måneder, slik at de fleste kalvene fødes midtvinters det påfølgende år. Kalvene er sammen med mora det første året og følger henne da på den første lange næringsvandringen til høyere breddegrader. Det er stor konkurranse mellom hannene om retten til å pare seg, noe som resulterer i svært aggressiv adferd i denne perioden.

Dyrene blir kjønnsmodne ved femårsalderen, og hunnene får stort sett en unge hvert annet år etter dette. Man antar at knølhvalene har en levealder på opptil 50 år.

Forvaltningsstatus og overvåkning

Knølhvalene ble utsatt for en hard beskatning over lengre tid med kommersiell fangst. Man antar at de fleste bestandene ble fangstet ned til 10 % av opprinnelig bestandsstørrelse. Det ser likevel ut som om disse bestandene har kommet seg sterkt etter at fredningen ble innført. Urbefolkninger rundt om i verden tar noen få individer hvert år, mens den viktigste årsaken dødelighet i dag er at knølhvalene setter seg fast i fiskeredskaper eller kolliderer med båter.

Knølhvalene er fredet på Svalbard. Arten rapporteres i stadig økende antall fra Svalbard særlig fra vestsiden av Spitsbergen og i Hinlopenstretet og Olgastretet. I 2012 ble det observert et helt hvitt voksent individ, som var første offisiell registrering av denne fargevarianten (leukistisk) i Atlanterhavet.

MOSJ-indikatorer (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen):

Venter på resultater fra MOSJ…