Globale klimaendringer: status og framtid

Verdens klima er i endring, og det er godt dokumentert. Det er mange klimaparametre som avspeiler den globale klimaendringen vi ser i dag: Luft- og havtemperaturen øker, CO2-nivået i atmosfæren øker, havnivået stiger og snø og is smelter stadig raskere. Jordas klima har alltid variert, og det har alltid vært fysiske årsaker bak disse variasjonene. De siste 30–40 årene har vi imidlertid sett at klimaet endrer seg raskere enn naturlige årsaker alene synes å kunne forklare.

Status

Figur: Working Group I Contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Figur: Working Group I Contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

I følge den siste hovedrapporten fra Arbeidsgruppe 1 under FNs klimapanel (IPCC)[1] har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med 0,85 °C de siste hundre år, i perioden 1880–2012, og temperaturen har økt med 0,6 °C siden 1951. Hvert av de tre siste tiårene har vært varmere enn noen foregående tiår siden 1850. På den nordlige halvkule var perioden mellom 1983 og 2012 trolig den varmeste 30-årsperidoden over de siste 1400 årene. Temperaturøkningen observeres over hele verden, men er størst på den nordlige halvkule. Det er større usikkerhet knyttet til endringer og trender i nedbør. Det er imidlertid grunnlag for å si at flere områder opplever en økning i ekstreme nedbørshendelser enn omvendt, med hyppigere eller mer intense nedbørshendelser i blant annet Nord-Amerika og Europa.

Det er observert og målt mange flere langtidsendringer i klima, som varierer mellom kontinenter, verdenshav og på regional skala. Noen av disse endringene er høyere temperaturer og mindre is i Arktis, endringer i nedbørsmengder, saltholdigheten i havet og vindmønstre, og forekomst av ekstremvær slik som tørke, kraftig regnvær, hetebølger og intensiteten til tropiske sykloner.

FNs klimapanel er nå svært sikre på at nettoeffekten av menneskelig aktivitet siden 1750 har bidratt til denne globale oppvarmingen, med et menneskeskapt strålingspådriv på ca. 0.5 °C til 1.3 °C fra 1951-2010 (dette inkluderer avkjølende utslipp som aerosoler).  Endringer i ytre påvirkninger (solens syklus, vulkanutbrudd etc.) og naturlig variabilitet (treg respons fra havet og isbre for eksempel) har begge et bidrag på mellom −0.1 °C til 0.1 °C . 

Framtidsscenarier

Alle dagens klimamodeller forutsier en fortsatt og akselerert oppvarming. Framtidens utslipp av klimagasser vil i stor grad avgjøre hvor mye jorden varmes opp i det 21. århundret.

Den siste rapporten fra IPCCs Arbeidsgruppe 1[1] slår fast at uavhengig av utviklingsbanene vil den den globale gjennomsnittstemperaturen øke mer enn 1,5 °C relativt til perioden 1850–1900, i verste fall mer enn 2 °C. Det forventes en økning på rundt 0,3 °C til 0,7 °C mellom tyveårsperioden 1986–2005 og tyveårsperioden 2016–2035. Modellene viser at vi må regne med fortsatt global oppvarming også etter slutten av dette århundret. De fleste modeller peker mot at oppvarmingen i Arktis fremdeles vil bli større sammenlignet med andre områder. Det er også anslått at det vil bli hyppigere ekstreme varme- og kuldehendelser over hele verden, med stor sannsynlighet for økt hyppighet og lengde på varmebølger.

Referanser

  1. Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 2013. Fifth assessment report contribution.