Nebbhvalen er en av de største artene i nebbhvalfamilien. Det mest fremtredende karaktertrekket hos denne arten er det korte delfinliknende nebbet som stikker ut fra det kuppelrunde hodet. Nebbhvalen finnes kun i det nordlige Atlanterhavet, med utbredelse fra Maine (USA) og nordover på vestsiden av havet og fra De britiske øyer og nordover på østsiden. I østlige deler av Atlanterhavet vandrer nebbhvalene nordover om våren og sørover igjen sent på høsten. Om sommeren kan de påtreffes helt opp til iskanten.

Innhold

Artsbeskrivelse

Nebbhvalen er en av de største artene i nebbhvalfamilien. Den har en mørk gråbrun farge på ryggen og er noe lysere på sidene og under buken. Den kan av og til ha noen uregelmessige lysere flekker på ryggen. Ryggfinnen er liten og sitter ganske langt bak på dyret. Det mest fremtredende karaktertrekket hos denne arten er det korte delfinliknende nebbet som stikker ut fra det kuppelrunde hodet.

Hannene blir opptil ni meter lange og veier 7–8 tonn, mens hunnene blir 7,5 meter lange og kan veie 5–6 tonn.

Kjønnene har svært forskjellig hodeform. Pannen til hannene blir svært kuppelformet når de blir kjønnsmodne og blir til slutt så bratt at den nesten står vertikalt på snuten, mens hunnene har en mindre og mer avrundet hodeform.

Nyfødte kalver er grå med mørke flekker rundt øynene og med en lysere panneregion.

Utbredelse

Nebbhvalen finnes kun i det nordlige Atlanterhavet, med utbredelse fra Maine (USA) og nordover på vestsiden av havet og fra De britiske øyer og nordover på østsiden. I østlige deler av Atlanterhavet vandrer nebbhvalene nordover om våren og sørover igjen sent på høsten. Om sommeren kan de påtreffes helt opp til iskanten.

På vestsiden av Atlanterhavet er det ikke påvist noe slikt vandringsmønster. Der synes det mer som om det er en vandring fra kystnære til mer kystfjerne farvann, samt at en del individer er stedfaste, som f. eks i Gullyregionen utenfor kysten av Nova Scotia (Kanada).

Nebbhvalen er en dyptdykkende art som stort sett oppholder seg utenfor kontinentalsokkelen.

På Svalbard sees de oftest om sommeren langt til havs utenfor vestkysten av Spitsbergen, strandede individer kan finnes på øyer og inne i fjordene på vestkysten. Bare voksne hanner trekker opp i arktiske områder, mens hunner og kalver oppholder seg lenger sør. Alle nebbhvalene som sees i svalbardområdet er derfor voksne hanner.

Økologi

Det finnes ikke noen bestandsestimater for denne hvalarten. De er sosialt anlagte og påtreffes vanligvis i grupper på fra et par-tre dyr opptil rundt 20 individer.

Gruppene er atskilte når det gjelder alder og kjønn. Hunnene har mer ustabile forbindelser med andre hunner og bytter ofte fra gruppe til gruppe. Voksne hanner finnes derimot i mer stabile grupper som gjerne holder sammen i mange år.

Nebbhvalene kan dykke ned til 1500 meters dyp og være under vannet i over en time.

De spiser hovedsakelig blekksprut, men tar også andre dyr som finnes nær bunnen, som sjøpølser, fisk og reker.

Spekkhoggere tar antakelig nebbhval og særlig kalver.

Livshistorie og reproduksjon

Man vet svært lite om livshistorien til denne hvalarten. I Gullyområdet utenfor kysten av Kanada blir kalvene født i april

Forvaltning og overvåkning

Nebbhvalene er blitt fangstet på begge sider av Atlanterhavet. På tross av at arten finnes i små grupper spredt over enorme områder var fangstene gode fordi flokken holdt sammen, slik at fangstfolkene ofte fikk hele gruppen hvis de bare klarte å skade ett enkelt individ.

Bestandene var sterkt reduserte da fredningen kom i 1977. Enkelte individer tas fortsatt ved tradisjonell fangst på Færøyene. Arten er fredet på Svalbard.