Jakter plankton i bekmørket

Forskerne Allison Bailey og Nadjejda Espinel samler inn prøver av plankton og vann fra Kongsfjorden. Foto: Norsk Polarinstitutt 

Forskerne Allison Bailey og Nadjejda Espinel  arbeider til daglig ved polarinstituttets kontorer i Tromsø, men førjulstida i år bruker de på å samle planktonprøver i det som regnes som en av verdens mest utforskede fjord; Kongsfjorden i Ny-Ålesund på Svalbard. 

Ugunstige værforhold de siste dagene har forsinket arbeidet, men etter litt venting  var det endelig forsvarlig å dra ut med båt i fjorden for å hente inn prøvene. 

Vi klarte å samle alle prøvene vi trengte, både dyreplankton og vannprøver, forteller Nadjejda Espinel.

Forskerne gjør også ulike eksperimenter av prøvene i marinlaboratoriet i Ny-Ålesund.   

Ny-Ålesund, bildet er tatt tidligere i høst mens det fortsatt var noe dagslys. Nå er det mørkt døgnet rundt på Svalbard,  og det er nordlyset og stjernehimmelen som må sørge for lys fra oven. Les om mørketida i Ny-Ålesund. Foto: Jon Leithe / Norsk Polarinstitutt 

Havet blir surere 

Planktoninnsamlingen inngår i studier av havforsuring. De siste 200 årene har havene tatt opp cirka en fjerdedel av den menneskeskapte CO_2, og gjennomsnittlig surhet i havoverflaten har økt med 26 prosent på verdensbasis.

Havforsuring kan påvirke store deler av livet i havet, og gi problemer for dyr som er avhengige av kalk til å bygge skall eller skjelett, som planktonarter, reker, hummer, snegl, muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller. I verste fall kan arter dø ut eller bli utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre.

Arktis er det området på jorda der det ventes at vi først kan studere effekter av havforsuring. Årsaken er blant annet at kaldt vann tar opp mer CO₂ enn i varmere vann. 

Flaggskipet Havforsuring ved Framsenteret har bidratt til ny kunnskap om havforsuring i fjordene på Svalbard, inklusiv Kongsfjorden, gjennom oppstart av nye tidsserier både for sommer og vinter. Studiene er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt.  

Økosystemer i Kongsfjorden utfordres av at temperaturen stiger, enten det gjelder alger og dyreplankton, makroalger og bunndyr, eller marine pattedyr og sjøfugl. Her er en blåhval fotografert i fjorden. Foto: Martin Kristiansen / Norsk Polarinstitutt

Livet i Kongsfjorden endres 

Kongsfjorden er et viktig  «forskningslaboratorium» av flere grunner. De siste tiårenes varmere globale klima har ført til  betydelig oppvarming av vannet i fjorden, med et skifte fra kaldt til varmt i årene 2006-2008. Mesteparten av fjorden har siden den gang vært isfri gjennom hele vinteren, i motsetning til tidligere da det kunne være en meter tykk is her.

Stadig mer varmere atlantisk vann strømmer nå inn i fjorden, som er hele to grader varmere enn for få år siden.

Økosystemer i Kongsfjorden utfordres av at temperaturen stiger, enten det gjelder alger og dyreplankton, makroalger og bunndyr, eller marine pattedyr og sjøfugl.

Det varmere vannet har allerede ført til at atlantiske dyreplankton har strømmet inn og erstattet mer energirike arktiske dyreplanktonartene, som trives i kaldere vannmasser. 

Les mer om forskning i Kongsfjorden og om boka «The Ecosystem of Kongsfjorden, Svalbard«.