Forskingsstasjonen Troll

Den norske stasjonen Troll sett frå Nonshøgda. Troll ligg i Dronning Maud Land i Antarktis, og er i drift heile året. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Webkamera på Troll, oppdateres hvert 10. minutt. Foto: Norsk Polarinstitutt

Troll er lokalisert om lag 235 km frå kysten, i Jutulsessen i Dronning Maud Land – eit område som er sentralt for norske forskingsinteresser i Antarktis. Med koordinatane 72° 01´ S, 2° 32´ Ø er forskingsstasjonen Troll plassert på barmark i nunatakområdet Jutulsessen, fullstendig omringa av den mektige antarktiske iskappen 1,270 meter over havet. Dette er i motsetning til de fleste andre forskingsstasjonane i Antarktis, som oftast er plassert på snø.

Opphavleg ble Trollstasjonen satt opp av den norske Antarktis-ekspedisjonen av 1989/90, og var med sine 100 kvadratmeter og lette konstruksjon som et lite sommarstad å regne. Dette gjorde at forskarar bare kunne opphalde seg i området i sørsommaren frå november til februar. En annen utfordring med å drive forsking frå Troll har vært transport av folk og utstyr inn til forskingsstasjonen. Opp til 2005 har all transport skjedd først med båt frå Sør-Afrika til iskanten i Antarktis og deretter har folk og utstyr blitt frakta med beltevogner gjennom en strabasiøs og tidkrevjande rute 235/280 km innover isen, over bresprekker opp en stigning på totalt nesten 1300 meter før man endelig kommer frem til forskingsstasjonen Troll.

I juni 2003 vedtok Miljøverndepartementet ved minister Børge Brende at Trollstasjonen skulle byggjast ut og bli bemanna heile året. Heilårsstasjonen blei opna i februar 2005 av H.M. Dronning Sonja. Stasjonen kan huse åtte personar i den antarktiske vinteren, og mange fleire om sommaren. I dag er transport til og frå Troll blitt forenkla av flystripa Troll Airfield som vert opna i forbindelse med utvidinga i 2005.

Miljø i fokus

For å oppretthalde verdien av Antarktis som referanseområde og indikator for planetens miljøtilstand er det viktig å sørgje for at aktiviteten i området påverkar miljøet i minst mulig grad. Den opphavlige forskingsstasjonen Troll ble bygd før Antarktistraktatens miljøprotokoll av 1991, men fokus på miljø har nå blitt integrert i all aktivitet. Dette fokuset har blitt styrka og meir formalisert ved utvidinga til heilårsdrift. Eit av miljtiltaka er å avgrense arealbruken, slik at utviklinga av stasjonen skjer innanfor et avgrensa område.

Eit anna miljøtiltak er å senke energiforbruket, blant anna slik at ekstra varme ikkje sleppes ut i miljøet, men brukast til å smelte snø og is til drikkevatn og sentralvarmesystemet. Vidare er sjølve stasjonsmodulane energieffektivt konstruert. Minking av avfall er et anna miljøtiltak, og gjennomføres ved innkjøpsplanlegging og gjenbruk. Avfallet sorterast og komprimerast før det fraktast ut av Antarktis. Drivstoff oppbevarast og behandlast på en slik måte at muligheitene for sjølv de minste veskesøl er minimalisert, men uansett har man utstyr og beredskapsplanar for å handtere eventuelle utslipp skulle dei likevel skje. I tillegg til alle disse forhandsreglane gjennomfører Norsk Polarinstitutt et grundig overvaking og registreringsarbeid for å fjølge opp målsetjinga om at forskingsstasjonen Troll skal være en miljømessig pionerstasjon i Antarktis.

Oppgraderinga i 2005

Trollstasjonen blei større etter ombygginga i 2005, og har no eit mannskap som held stasjonen i drift heile året. Foto: Arne O. Bergdal / Norsk Polarinstitutt

Hovudarbeidet med oppføringa av den nye stasjonen ble avslutta februar 2005 etter et par hektiske byggemånader. Den ferdige stasjonen er et resultat av en grundig og godt planlagt byggeoperasjon under harde forhold. Arbeidet er gjennomført av Statsbygg og ved opninga i februar var stasjonen såpass klar at man kunne satse på å gjennomføre den første overvintringa i den antarktiske vinteren 2005.

Stasjonen er satt saman av modulbyggesett som ble sendt med båt frå Cape Town til iskanten. Totalt 35 standardcontainere og 115 tonn stålfundament, til saman 350 tonn som ble trekket med beltevogner over bresprekker og is inn til stasjonen. Stasjonen skal nå kunne tåle temperaturer ned til -60 °C og vindhastigheter opp til 60 meter i sekundet.

Det nye bygget er på omtrent 300 kvadratmeter, og dette arealet kommer i tillegg til den gamle stasjonens 100 kvadratmeter, som nå fungerer som lager og lokale for sommerovernatting. Det nye bygget har åtte soverom, trimrom, badstue, et stort kjøkken, kommunikasjonssentral og kontorplasser til rådighet for overvintrerne. Vidare er det satt opp fleire separate bygningar som huser laboratorium, proviantlagre, aggregatanlegg og garasje, i tillegg til ei sikringsbu med rom for åtte personer som er oppført i trygg avstand til basen i tilfelle brann eller andre uhell.

12 februar 2005 ble den oppgraderte forskingsstasjonen Troll offisielt opna av Dronning Sonja. Hun kom med Herkules-fly frå Sør-Afrika som ble det første store flyet til å bruke Troll Airfield som dåværende miljøvernminister Knut Arild Hareide opna rett etter dei kom dit. Tilstede under opninga av stasjonen var omtrent 60 personar, blant anna dåværende direktør i Norsk Polarinstitutt Olav Orheim, dagens direktør Jan-Gunnar Winther, representantar for den sørafrikanske regjeringa, Stortinget og Utanriksdepartementet, samt den svenske miljøvernministeren Lena Sommerstad.

I februar 2005 byrja de 24 som hadde satt saman stasjonen seg heimover og overlèt avslutning av byggearbeidet til de syv som kom for å overvintre i den antarktiske vinteren 2005.

Troll Airfield

Den første landingen med Herkules på Troll Airfield 21. februar 2005. Flystripa gir Noreg og dei andre samarbeidslanda betre moglegheiter tel å transportera forsyningar og personell tel og frå forskingsstasjonane i nærheita. Foto: Arne O. Bergdal / Norsk Polarinstitutt

For å lette tilkomsten til forskingsstasjonen bygde Norsk Polarinstitutt samtidig med utvidinga av sjølve bygningsmassen en 3000 meter lang flystripe. Flystripa, som ligger på blåisen et par kilometer frå forskingsstasjonen Troll, har fått namnet Troll Airfield. For å få en jamn flystripe måtte sprekker fylles med vann, sandlommer fjernes, ujamnskapar og snø skrapes bort. Banen må regelmessig vedlikehaldes med isskraper og snøfresarar, men den dominerande vindretninga frå øst hjelper til med å holde banen snøfritt det meste av året.

Flystripa er sertifisert for flytrafikk av norske myndigheiter, og vil være i drift i den antarktiske sumarsesongen mellom oktober til februar. Personell frå forskingsstasjonen ivareteke sikkerheit og drift av rullebanen. Rullebanen er en del av Dronning Maud Land Air Network Project, som er et samarbeidsprosjekt mellom elleve nasjonar med aktivitet i Dronning Maud Land. Rullebanen er reservert vitskaplig aktivitet og vil ikkje kunne brukast av kommersielle operatørar. Ferdigstillingen av Troll Airfield betyr at man nå kan frakte folk og utstyr til og frå forskingsstasjonen raskare, rimeligare og med mindre risiko.

Heilårsdrift

Trollstasjonen i hardt vær. Foto: Jan-Gunnar Winther / Norsk Polarinstitutt

Oppgradering av forskingsstasjonen Troll til heilårsbase og opprettinga av Troll Airfield har gjort Antarktis tilgjengelig på en helt annen måte enn før for norske forskarar og deira internasjonale samarbeidspartnarar. Forskarane kan opphalde seg i område lenger og trekke fleire forskingsdagar ut av den tida en ekspedisjon er i felt. Utvidingane som har blitt gjennomført på Troll i 2005 vil muliggjøre en sterkare deltaking i fleire internasjonale overvakingsprogram og det vil gi Noreg muligheit til økt oppsyn med den sterkt aukande turismen i Dronning Maud Land. Norsk Polarinstitutt og våre norske og internasjonale samarbeidspartnarar som NILU, NINA og Norsk Romsenter økte muligheiter for forskingsinnsats innan klimaforsking, glasiologi, studiar av drivhusgassar, luftkvalitet, miljøgifter, UV stråling, meteorologi og ornitologi.

Noreg vil være tilstede i Antarktis i mykje større grad og med dette styrkes muligheitene for forsking, miljøovervaking og oppsyn med den aukande turismen i Dronning Maud Land. I en større samanheng vil samspillet av disse faktorane gi Noreg som nasjon økt autoritet i det politiske arbeidet med Antarktis-traktaten og i forvaltninga av miljøet i Dronning Maud Land spesielt og Antarktis generelt.