Husker du Brit Hofseth som vi fortalte om tidligere i år? Den unge geologen fra Finnmark som døde brått 24 år gammel, under et forskningstokt i Troms. Nå jobber en gruppe ildsjeler for at gravstedet hennes skal bli vernet.

BRITS GRAV Da Anka Ryall hørte at Brit Hofseth er begravet i Tromsø, dro hun straks til gravlunden for å finne den, dette var i fjor høst og snøen hadde lagt seg på bakken. Nylig fikk hun besøke graven i sommerdrakt. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Tross sin tidlige død, rakk Brit Hofseth å markere seg som polarforsker; hun ble den første kvinnen som dro på en norsk forskningsekspedisjon til Nordøst-Grønland. Forut for dette var hun eneste kvinnelige geologistudent i sitt kull ved Universitetet i Oslo.

– Hun brøt med datidens normative kvinnelighet og var åpenbart selvstendig, ambisiøs, egenrådig og eventyrlysten, sier litteraturviter Anka Ryall.

Ryall har engasjert seg i Hofseths liv og virke, og arbeider nå med en bok om polare kvinneskikkelser, hvor Hofseth er viet et kapittel. Hun tror Hofseth kunne nådd langt innen sitt fag, om hun fikk leve lenger. 

– Hvis Brit ikke hadde gått ut av tiden bare 24 år gammel, kunne hun ha blitt en kvinnepioner i norsk polarforskning. 

Her kan du lese en artikkel om Brit Hofseth (Anka Ryall er kilde, nettsak publisert første gang på polarinstituttets nettside).

Se filmsnutt om Brit Hofseth på You Tube (varighet 1 min 11 sek).  

GRØNLANDS-ESKPEDISJONEN Geolog og polarforsker Brit Hofseth på brua ombord på skipet Polarbjørn før avreise til Grønland. Her er hun sammen med den svenske glasiologen Hans W. Ahlmann (t.v.), en ekspedisjonsdeltaker (ukjent navn) og romanforfatteren Nils Johan Rud. Foto: Ebbe Arneberg / Norsk Polarinstitutt

– Ufortjent ettermæle 

Av geologikolleger høstet Hofseth faglig anerkjennelse.  Men en roman, som ble gitt ut etter hennes død, gir derimot et annet bilde av den unge geologen. Den beskriver henne som en forfører, og ikke en talentfull ung forsker.  

– Romanen kan ha påvirket bildet som mange fremdeles har av Brit Hofseth, og det er uheldig, fordi det gir henne ikke det ettermælet hun fortjener, som en ung kvinnelig og ambisiøs forsker i et mannsdominert miljø.

VERNEVERDIG – Vi foreslår at Brits grav blir vernet, og dette forslaget legger vi frem for kirkevergen i Tromsø, sa Sveinulf Hegstad (nærmest), i Tromsø gravlund vel, da en gruppe møttes for å hedre Brit Hofseth på Tromsø gravlund. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Den ukjente graven  

I 1941 døde Brit Hofseth, brått og uventet under en forskningsekspedisjon i Troms. Hvor hun var gravlagt, var ukjent for de fleste, inntil pensjonist Odd Magnus Heide Hansen i Arktisk forening i fjor leste boken om den kjente isbjørnjegeren Henri Rudi (1889 – 1970). Der  fremkommer det hvor Hofseth er begravet. 

–  I boka står det at Brit er gravlagt på Tromsø gravlund. Hvorfor graven er i Tromsø vites ikke, men vi vet at Henry og Brit var venner, de hadde jo møttes i Grønland da Brit var på feltarbeid  og Henry drev fangst der. Henry var imponert over den spreke geologen som besteg fjelltopper og ellers var så dyktig. 

Heide Hansen dro til gravlunden for å leite etter gravstøtta, og fant den straks, en stor naturstein av rød granitt, med påskriften: «Geolog Brit Hofseth, 24 aar».

Graven bar preg av å ikke være stelt.

Hofseth, som opprinnelig kom fra Finnmark, hadde ikke stiftet egen familie da hun døde. Moren og søsteren, som var hennes nærmeste familie, bodde sørpå. Det var krig i landet da Hofseth døde, og det kan være grunnen til at kisten ikke lett lot seg bringe over lange avstander. 

OPPDAGET GRAVEN Odd Magnus Heide Hansen (t.v.) leste i en bok om at Brit Hofseth var gravlagt på Tromsø gravlund, han leitet den opp, og fortalte straks de andre medlemmene av Arktisk forening om den spesielle graven, her sammen med Harald Johannessen. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Til evig tid

Eldre gravminner som ingen betaler festeavgift for eller steller, kan bli fjernet. Hofseth sin gravstein antas å veie opp mot 1 tonn, som kan være en forklaring på at den ikke er tatt bort; den er for tung til at noen har tatt seg bryet.

Etter at polarinstituttet intervjuet Anka Ryall om Brit Hofseth i vinter, fikk flere øyner opp for den for mange ukjente polarforskeren. Nå har flere tatt til orde for at Hofseth sin grav bør vernes. Om så skjer, sikrer det at gravminnet får stå i ro.

Denne uka samlet en liten gruppe polarengasjerte seg ved Brit Hofseths grav, for å hedre henne. De satte ned friske blomster, og utvekslet ord om geologen som døde ung, men som i dag regnes som en foregangskvinne.

– Gravminne til Brit Hofseth er i kategorien verneverdig, ut fra den kulturhistoriske verdien Brit representerte og interessen rundt henne den siste tida i Tromsø. Vi foreslår at Brits gravminne blir vernet, og dette forslaget legger vi frem for kirkevergen i Tromsø, sa Sveinulf Hegstad, i Tromsø gravlund vel.

FÅ KVINNER  Gidsken Halland i Arktisk forening har laget en liste over gravsteder som hun mener burde være fredet, og Brit Hofseth er en av disse.Det siste gravstedet på denne listen som offisielt er fredet er polfarer Helmer Hanssen, men det er flere gravsteder som er i risikosonen for å bli slettet.– Det er flest menn som har fått sine gravsteder vernet, men det er viktig at vi også arbeider for å verne kvinnegraver, sier hun. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Brit Hofseth-dagen 

Nyheten om at det jobbes for vern av graven, ble godt mottatt av de frammøtte på gravlunden. Og Anka Ryall smilte ekstra bredt. 

– Dette er helt fantastiske nyheter. Brit fortjener å få gravminnet sitt vernet. Brit representerte et yrke som var veldig uvanlig for kvinner på 1930- og 40 tallet. Det var tøft å velge et yrke som geolog den gangen, og hun ble også advart mot yrket. Hun fikk høre at det ikke var forenlig å være kvinne og arktisk geolog. Hun var alt for mye kvinne, til at hun ville være fornøyd med steinene, fikk hun også høre.

EN SJELDENHET Brit fortjener å få gravminnet sitt vernet. Hun representerte et yrke som var veldig uvanlig for kvinner på 1930- og 40 tallet, sier Anka Ryall, litteraturviter og forfatter av en kommende bok om polare kvinner, deriblant om Brit Hofseth. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Forsker og tidligere direktør ved Tromsø museum, Marit Anne Hauan, forslo at det bør stiftes en Brit Hofseth-dag, som hvert år arrangerer et seminar der kvinner i vitenskapen løftes frem.

– Det bør inngå i markeringen at vi møtes her ved Brits grav og minner henne, gjerne med et glass champagne, sa Hauan. 

FORBILDE Elisabeth Isaksson og Synnøve Elvevold, henholdsvis glasiolog og geolog ved Norsk Polarinstitutt, deltok i markeringen for Brit Hofseth. De har, i likhet med Hofseth, selv arbeidet i et mannsdominert felt, men med årene har de fått følge av stadig flere kvinner i yrket. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt