Antarktis er det kaldeste, tørreste og mest vindfulle kontinentet i verden.  Likevel foretrekker hundretusenvis antarktispetrell å hekke her. Hvordan oppfostre en generasjon fugleunger i et så krevende miljø?

 

For å finne svar tar vi en nærmere titt på den største kolonien med antarktispetrell i verden. Fjellet Svarthamaren ligger i Dronning Maud Land, det norske området i Antarktis.

Siden 1992 har Norsk Polarinstitutt hatt den lille feltstasjonen Tor (1625 moh.) i foten av fuglefjellet her. Tor er base for Norsk Polarinstitutts langsiktige overvåkning av sjøfuglbestandene på Svarthamaren. Bestanden av antarktispetrell har variert mellom 18.000 og 40.000 par de siste åra. Og like mange fugleunger har sett dagens lys i reirene på Svarthamaren.

En guide til antarktispetrell i Svarthamaren sjøfuglkoloni

1. Kjemp for en god redeplass

REDE AV ARTSFRENDER. Utvalget av dekor til redet er ikke stort i de steinete fjellsidene i Svarthamaren. Dermed kommer fjær og bein fra tidligere generasjoner antarktispetrell godt med som barriere så egget ikke ruller avsted. Foto: Joanna Sulich/Norsk Polarinstitutt

Første bud er å finne en reirplass hvor egget ikke kan rulle av sted. Reirene ligger helt åpent og eksponert på bar mark i fjellskråninga. Jo mer bortgjemt blant steiner, jo bedre. Dekorer reiret for å gjøre det lunt og trygt. Dekoren består av beinrester og kroppsdeler etter andre fugler.

Men skynd deg, for det er virkelig ikke mange gode plasser.

Kjemper du hardt nok, kan du få en foretrukket plass midt i kolonien. Hvis ikke risikerer du å måtte legge egg i ytterkanten av kolonien. Det vil du ikke. Grunnen til dette bringer oss over på neste punkt:

2. Pass opp for sørjo

SØRJO ANGRIPER FRA OVEN. Foto: Sebastien Descamps/Norsk Polarinstitutt

Rovfuglen sørjo hekker i ytterkanten av kolonien. Sørjo lever av både egg, unger og voksne antarktispetrell. Husk at du ikke automatisk er trygg for sørjoens plyndring midt i kolonien. Sørjoen angriper også ovenfra, så her gjelder det å være konstant på vakt.

LURER MIDT I KOLONIEN.  I Svarthamaren sjøfuglkoloni lurer rovfuglen sørjo. Den lever av antarktispetrell og snøpetrell. Foto: Stein Tronstad/Norsk Polarinstitutt

3. Beskytt egg og unger fra været

 BRRR! Reiret ligger helt åpent på bar mark i fjellskråninger og temperaturen i hekkeperioden er normalt – 10 til – 25 °C. Foto: Sebastien Descamps/Norsk Polarinstitutt

Selv om det er sommer i Antarktis under hekkingen, kan været variere mye. Et uvær kan i verste fall ta knekken på en hel generasjon med unger. I 2022 skjedde dette. Når forskerne ankom Svarthamaren var fjellsiden helt tom for antarktispetrell.

Gjennomsnittstemperaturen ligger på -13 grader. Her må altså egget holdes varmt i en temperatur som alltid er under frysepunktet. Hvis det i tillegg blåser, faller temperaturen veldig, veldig raskt.

Hvis vinden frakter med seg snø kan fugleungene bli dekket av snø og bli våte. Da kan ungene fryse i hjel.

4. Godt samarbeid med din make er alfa omega

Felles for alle som hekker i området er at de må fly hundrevis av kilometer fra reiret og ut til kysten av Sørishavet for å finne mat, som krill, blekksprut og fisk. Matjakten foregår over enorme isdekte områder. Dette er krevende og samarbeid med maken din er helt nødvendig.

Siden antarktispetrell er en likestilt art, så deles rugeansvaret. Rugeperiodene kan vare fra en til tre uker. Likestillinga gjør det mulig å fly lange avstander fra reiret samtidig som egg og unger har tilsyn.

SØRISHAVET: Antarktispetrellene leter etter mat over enorme områder med is. Foto: John Olav Vinge/Norsk Polarinstitutt

MATFATET: Antarktispetrell lever av krill (bildet) og fisk. Foto: Rudi Caeyers/UiT

TILBAKE FRA SØRISHAVET mater foreldrene kyllingen med fangsten. Foto: Piotr Kupiszewski/Norsk Polarinstitutt

ENEBARN: Antarktispetrell legger ett egg per hekkesesong (i månedsskifte november/desember), ruger i 40 – 48 døgn, før ungen klekkes. Foto: Sebastien Descamps/Norsk Polarinstitutt

PÅ LAG: God samarbeid er nøkkelen til hekkesuksess! Foto: Sebastien Descamps/Norsk Polarinstitutt

FORSKNING: Biolog Joanna Sulich undersøker en antarktispetrell. Overvåkninga av Svarthamaren sjøfuglkoloni i Dronning Maud Land er det eneste fugleforskingsprosjektet med lange tidsserier og systematisk overvåking her. Foto: Piotr Kupiszewski/Norsk Polarinstitutt

 

Vil du lese mer om antarktispetrell?

Se også:

Kvifor blir det færre antarktispetrellar?

Fant fuglekolonien Svarthamaren tom for antarktispetrell