Framsenteret med ny forskningssatsing i nord

I løpet av 2022 er det oppstart innen fem større forskningsområder der medlemsinstitusjonene i FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning samarbeider. Forskningen, som skal være relevant for forvaltningen av nordområdene, blir hovedsakelig finansiert av midler bevilget av Klima- og miljødepartementet, og til sammen vil det bli brukt cirka 250 millioner kroner over fem år.

Forskningssamarbeidet i Framsenteret ble etablert i 2010 og har vært vellykket. Noe som ble fremhevet av statsminister Jonas Gahr Støre da han holdt sin tale om nordområdene i forrige uke. «..Da må vi ha klimaforskning på havmiljø og plante- og dyrelivet i Arktis og Norge må her holde ideforspranget så vi kan sette dagsordener. Så dette unike Framsenteret for klima- og miljøforskning her i Tromsø og alle fagmiljøene som ble etablert i 2010, et ektefødt barn, av vår nordområdesatsing som satser på kunnskap som nav,» sa Støre.

Dette reflekteres også i nye bevilginger fra departementet. Til nå har forskerne samarbeidet innenfor sju såkalte forskningsflaggskip. Disse avsluttes nå, og erstattes altså av de nye programmene.

Langsiktig strategi

Leder i styringsgruppen for Framsenteret, Bo Andersen, sier de nye programmene er forankret i en langsiktig strategi.

– Forskninga skal være tverrfaglig og resultatene skal danne et vitenskapelig grunnlag for forvaltninga av nordområdene. Da er det viktig å lytte til brukerne av forskninga, sier Andersen.

Utover de utvalgte forskningsområdene vil det i løpet av 2022 være en mindre utlysning innen området «Nye verktøy i Nord» der det nå legges opp til treårige prosjekter som skal kunne forbedre annen forskning i nord.

Her er de fem nye forskningsområdene:

Hvordan påvirkes nordlige økosystemer

Programmet CLEAN tar for seg den samla effekten og risikoen forbundet med flere stressfaktorer i økosystemene i nordområdene. Forskerne skal undersøker hvordan klimaendringer, forurensninger, artsinvasjoner og menneskelige aktiviteter, i fellesskap påvirker økosystemene. I tillegg evaluerer CLEAN forvaltningsutfordringene og mulighetene for å redusere den samla påvirkningen.

Programmet er femårig og ledes av UiT Norges arktiske universitet.

Fra fjell til fjord

Klimaendringer påvirker naturen både på land og på sjøen. Forskerne benytter begrepene terrestriske, ferskvanns-, kyst- og marine økosystemer. Selv om økosystemene er knyttet sammen i naturen er forskningen og forvaltningen av disse tradisjonelt sett svært disiplinære og inndelt og generelt utført uavhengig av hverandre. Dette gjelder også for de økosystemer som grenser til hverandre. Men endringer i et av systemene kan endre virkningene i de andre områdene. I «From catchment to coast (C2C)» vil forskerne se på integrering av tilnærminger på tvers av økosystemer i klimaforskning og økosystembasert forvaltning for nordlige økosystemer.

Programmet er femårig og ledes av NINA – Norsk institutt for naturforskning

Arealer under press

CoastShift skal se på mulighetene for bærekraftig produksjon av mer lokal, og sunn mat, som påvirker økosystemet langs kysten i nord på en minst mulig måte.
Forskerne gjør dette ved å studere hvordan eksisterende og ny blå vekst, kombinert med landbruk, vil skape synergier mellom hav og land. De skal undersøke hvordan dette kan stimulere til en sirkulær økonomi der for eksempel avfallsprodukter kan gjenbrukes som dyremat, slik at vi unngår forurensning som skader økosystemene.

Programmet er femårig og ledes av Havforskningsinstituttet.

Foto: Philipp Assmy / Norsk Polarinstitutt 

Bærekraftig forvaltning av Polhavet

Selv om Arktis varmes opp, er det fortsatt et ekstremt miljø: kaldt, mørkt og isdekket store deler av året, noe som gjør omfattende studier ekstremt utfordrende. Forskerne vil sette søkelys på området nord for Svalbard og Grønland der det planlegges forskningstokt om våren og sommeren med R/V Kronprins Haakon. Det vil også legges vekt på hvordan forandringene griper inn på miljø og fiskeri i vårt nordlige hav.

Programmet er femårig og ledes av Norsk Polarinstitutt.

Tanaelva

Dette prosjektet har som mål å knytte sammen vitenskapelig og samisk tradisjonell økologisk kunnskap for å sikre bærekraften til Tana-laksen og den samiske kulturen.

Prosjektet er treårig og ledes av NINA – Norsk institutt for naturforskning.