Hver sommer siden midten av 1990-tallet har Norsk Polarinstitutt undersøkt Kongsfjorden. I år ingen unntak.
Kongsfjorden på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard er et aktuelt og yndet forskningslaboratorium. Her finnes en blanding av arktisk og atlantisk vann, med tilførsel av ferskvann og sedimenter fra smeltevann av isbreer, hovedsakelig fra brefrontene av Kongsbreen. Vanntemperaturen synker aldri under frysepunktet.
Planktonnett settes ut av Amalia Keck og Mikko Vihtakari. Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
Betydelig oppvarming
Årets forskningstokt i fjorden fokuserte på målinger av temperaturen i vannmassene og studier av plankton. Det er et nøysommelig arbeid i et forskningsfelt som er i en rivende utvikling, både klimatisk og teknologisk.
Etterhvert som nye metoder er utviklet er det lagt til flere og flere ting som undersøkes hvert år, som for eksempel havforsuring og mikroplastikk. Arktis endres rask så vi forskere trenger å ha referanseverdier fra så mange år som mulig for å forstå nåtidens endringer og utviklingen for framtiden, forteller toktleder/maringeolog Katrine Husum og marinbiolog Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt, som nå befinner seg ombord i forskningsskipet «Helmer Hanssen», på vei hjem etter en drøy uke på tokt i Kongsfjorden.
Toktet har vært vellykket. Nå ser vi fram til å jobbe med prøvene som ble tatt, sier de.
Data og artsinformasjon som er samlet inn underveis er nyttig kunnskap for å forstå endringene som skjer i Kongsfjorden. De siste tiårenes stadig varmere globale klima har ført til en betydelig oppvarming av Kongsfjorden, med en milepæl og et skifte fra kaldt til varmt system i årene 2006-2008.
Mesteparten av fjorden har siden den gang vært isfri gjennom hele vinteren, i motsetning til tidligere da det kunne være opp til en meter tykk is her.
Peter Leopold med dykkerutstyr under årets tokt til Kongsfjorden. Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
Mest studerte fjorden på Svalbard
Forskere fra ulike fagretninger har derfor intensivert studier for å finne ut hva som skjer med klimaet og livet i Kongsfjorden, og i dag er Kongsfjorden den mest studerte fjorden på Svalbard.
Det varmere vannet i Kongsfjorden har ført til at atlantiske dyreplankton har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene, som bare trives i kaldere vann.
Haakon Hop med en bøtte med plankton som ble samlet inn under sommertokt til Kongsfjorden i 2017. Foto: Martin Kristiansen / Norsk Polarinstitutt
Dårligere kvalitet på føden
Når arktiske vannmasser med arktisk plankton blir redusert i omfang, får det konsekvenser for dyrene som lever her, blant annet sjøfuglene. Den vesle alkekongen er blant dem som har merket negative konsekvenser av det varmere klimaet. Studier har vist at overlevelse av unger og voksne var høyere når sjøtemperaturen var lavere og det var mer av arktiske dyreplanktonarter med høyere energiinnhold i næringsområdene.
Varmere klima får konsekvenser for dyrene som lever i og rundt Kongsfjorden, som sjøfuglene alkekonger. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Klimatisk oppvarming av Arktis vil sannsynligvis gjøre forholdene dårligere for alkekonge ved at det blir mer atlantisk dyreplankton, som er mindre og med dårligere kvalitet som føde for unger og voksne. Alkekongen må dermed fly lenger for å finne føde, noe som er energikrevende. På sikt kan dette få alvorlige konsekvenser for det arktiske økosystemet, hvor alkekonge spiller en viktig rolle.
Men også det øvrige livet i Kongsfjorden blir utfordret av at temperaturen stiger, enten det gjelder ørsmå alger og dyreplankton, makroalger og bunndyr, eller marine pattedyr og sjøfugl.
Flokk med polarlomvi flyr foran isbre i Kongsfjorden. Foto: Helge Tore Markussen / Norsk Polarinstitutt
