Havhest (Fulmarus glacialis)

Havhesten har kort og tykk hals og kraftig hode. Nebbet er kort og grovt med to rørformede nesebor. Havhesten hekker langs kystene av det nordlige Atlanterhavet, fra Newfoundland i sørvest til Svalbard og Novaja Semlja i nordøst, og til kysten av Nord-Frankrike i sør. Den hekker også i den nordlige delen av Stillehavet, langs kysten av Alaska og Russland. Havhesten er den eneste arten fra ordenen Procellariiformes (stormfugler) som hekker på Svalbard. 

Havhest på sjøen

Havhest. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Havhesten er den eneste arten fra ordenen Procellariiformes (stormfugler) som hekker på Svalbard. Den er en tettbygd fugl som blir 45–50 cm lang og veier mellom 450 og 1000 g. Havhesten har kort og tykk hals og kraftig hode. Nebbet er kort og grovt med to rørformede nesebor. Kjønnene er like, men hannene er gjennomgående større enn hunnene. Arten forekommer i ulike fargevarianter, fra lys grå overside og hvit underside til mørk grå overside og noe lysere grå underside. De mørke variantene dominerer i den nordlige delen av utbredelsesområdet (inkludert Svalbard), mens de lyse variantene forekommer mer tallrikt i den sørlige delen av utbredelsesområdet. Alle fargevariantene har en diffus lys flekk ved roten av håndsvingfjærene. Vingene hos havhesten er mer tvert avkortet enn hos måkene. Havhesten glir over havoverflaten eller terrenget på stive og rette vinger, av og til avbrutt av en serie stive, raske vingeslag. Den flyter høyt når den svømmer, og den må ta springfart for å klare å lette fra sjøen. Når havhesten oppholder seg på hekkeplassen høres kakling og grynting, gjerne i serier som øker i hastighet og styrke mot slutten.

Utbredelse

Havhesten hekker langs kystene av det nordlige Atlanterhavet, fra Newfoundland (Canada) i sørvest til Svalbard og Novaja Semlja (Russland) i nordøst, og til kysten av nord-Frankrike i sør. Den hekker også i den nordlige delen av Stillehavet, langs kysten av Alaska og Russland. To underarter finnes i Atlanterhavet; F. g.  glacialis i de høy-arktiske områdene, og F. g. auduboni i de lav-arktiske og boreale områdene, men de er ofte vanskelig å skille ut fra størrelse og fargeforskjeller. På Svalbard hekker havhesten over det meste av øygruppen, og det er registrert 125 kolonier/hekkeområder. Den beveger seg over store havområder på jakt etter mat. Havhesten kan observeres ved koloniene fra siste del av mørketiden (februar), lenge før hekkesesongen starter, til november. Arten overvintrer i det nordlige Atlanterhavet, og de nordligste hekkefuglene er trolig de som trekker kortest. Den følger ofte skip og båter både i åpent hav og i isfylte farvann.

Økologi

Havhest på stein

Havhest. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt

Havhesten hekker vanligvis i løse kolonier i bratte, utilgjengelige klippevegger langs kysten og på nunataker i innlandet. Noen kolonier er store og tette, andre mer spredte. På Bjørnøya kan arten hekke på flatmark eller i jordskråninger med gress. Havhesten hekker ofte i kolonier med andre sjøfuglarter. Den returnerer ofte til samme reirplass hvert år, og den besøker også reiret utenom hekkeperioden. Havhesten er en pelagisk sjøfuglart som tilbringer det meste av livet på åpent hav, bortsett fra i hekkesesongen – men selv da søker den næring over store havområder. Studier har vist at hekkende havhester både på Bjørnøya og Spitsbergen søker næring i de sentrale delene av Barentshavet og så langt sør som norskekysten i ungeperioden. Dietten domineres av pelagiske dyr som det er mulig å ta i havoverflaten, og fuglen kan karakteriseres som en alteter. På Svalbard er ulike arter av fisk, blekksprut, børstemark og krepsdyr dominerende. På Bjørnøya er lodde et svært viktig fødeemne. Havhesten kan også spise åtsler, og kan samle seg i store antall for eksempel ved hvalkadavre. Den livnærer seg også på fiskeavfall fra båter. I arktiske områder kan havhesten observeres både i åpent hav og i isfylte farvann. 

Livshistorie og reproduksjon

Havhest i lufta

Havhest. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt

Arten lever lenge og har lav reproduksjonsrate. Den har sen kjønnsmodning og legger kun ett egg. På Svalbard foregår eggleggingen i siste del av mai eller første del av juni. Egget legges direkte på underlaget som er jord eller stein. Ofte skraper havhesten en grunn grop i underlaget, og den legger små steiner rundt reirskåla. Begge foreldrene deltar i rugingen som varer i ca. 50 døgn. I de to første ukene etter klekkingen vil den ene av foreldrene alltid oppholde seg i reiret og beskytte ungen. Men fra ungen er ca. 14 døgn gammel vil begge foreldrene søke næring og vekselvis returnere til reiret for å fôre og varme ungen. Ungen blir i reiret i omkring sju uker før den er flygedyktig. Reirunger av havhest forsvarer seg aktivt og effektivt ved å spytte en oljeaktig substans på eventuelle inntrengere – med god presisjon. Havhesten blir ikke kjønnsmoden før etter ca. 10 år. Til gjengjeld er voksendødeligheten lav, noe som igjen medfører høy levealder. I Norge (inkludert Svalbard) er høyeste kjente levealder 26 år, men fra utlandet er det kjent at enkelte havhester har blitt over 50 år gamle.

Forvaltningsstatus og overvåkning

Havhesten er en av Svalbards mest tallrike sjøfuglarter, men fordi hekkebestanden er vanskelig å taksere, foreligger det ikke noe godt bestandsestimat. På bakgrunn av dagens kunnskap er det grunn til å tro at hekkebestanden ligger i størrelsesorden en halv til en million hekkende par. Den europeiske hekkebestanden er stor, trolig på mer enn 2,8 millioner par, og regnes som stabil. Overvåking av hekkebestanden på Bjørnøya og i en koloni på Spitsbergen siden 1988 indikerer en relativt stabil bestand, men det kan være stor årlig variasjon med hensyn til hvor mange par som hekker. Bestanden i den boreale og lavarktiske sonen i det nordlige Atlanterhavet har økt i antall og utvidet hekkeutbredelsen de siste to hundre år. Årsaken til denne veksten i bestanden er ikke kjent, men forbedret næringstilgang gjennom menneskelig virksomhet – først i form av hvalfangsten, så gjennom fiskeriene – er en mulig årsak. 

MOSJ-indikatorer (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen):

Venter på resultater fra MOSJ…