HANNA RESVOLL-HOLMSEN

Botaniker, fotograf og naturverner

Bli kjent med svalbardpioneren Hanna og arven etter henne.

Program i Longyearbyen | 19. sep.

Program Longyearbyen

19. september 2023  |  Forskningsparken, Svalbard

1805–1820 Velkommen, polarhistoriker Harald Dag Jølle, Norsk Polarinstitutt
1820–1845 Hanna Resvoll-Holmsen (1873–1943) – en arktisk pioner, prof. emerita Anka Ryall, UiT – Norges arktiske universitet
1845–1855 Pause med forfriskninger
1855–1920 Svalbards fantastiske flora, professor i biologi Inger Greve Alsos, UiT – Norges arktiske universitet
1920–1945 Flora, farger og foto, bildearkivar Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt

Gratis inngang.

Seminaret støttes av Svalbard miljøvernfond.

Program i Tromsø | 6. okt.

Program Tromsø

6. oktober 2023  |  Framsenteret

2000–2015 Velkommen, direktør Camilla Brekke, Norsk Polarinstitutt
2015–2040 Hanna Resvoll-Holmsen og ettertiden, polarhistoriker Harald Dag Jølle, Norsk Polarinstitutt
2040–2105 Svalbards fantastiske flora, professor i biologi Inger Greve Alsos, UiT – Norges arktiske universitet
2105–2115 Pause med salg av snacks og drikke
2115-2140 Flora, farger og foto, bildearkivar Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt
2140–2150 Avslutning

Gratis inngang.

  • Grønnstrømpen

    Hanna engasjerte seg mot utbygging av vannkraftverk og ødeleggelse av fjellområder på 1920- og 30-tallet. Sammen med geologen Adolf Hoel fikk hun gjennomført den første naturfredningen på Svalbard i 1932. Hun har fått tilnavnene «Norges første natur- og miljøverner» og «Norges første grønnstrømpe».

  • Svalbards flora

    I 1913 ble hovedfagsoppgaven hennes, basert på feltstudiene på Svalbard, publisert som «Observations botaniques» i Monaco. I 1927 ble den popularisert som «Svalbards flora». Boka har dannet grunnlaget for senere bøker om plantelivet på Svalbard.

  • Geopolitisk betydning

    Hannas innsats skulle få betydning for Svalbardtraktatens artikkel 2: ...«Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og – om nødvendig gjenopprettelsen av dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann»...

  • Fotopioneren

    Hanna var en pioner på fotofeltet, og utforsket autokrommetoden, en ny fargefototeknikk som kom i 1907. Hun var den første som tok fargefotografier på Svalbard.

  • Første kvinnelige forsker på Svalbard

    I 1907 var Hanna deltaker i ekspedisjonen til oseanografen fyrst Albert 1 av Monaco. Hanna ble satt i land alene med fotoapparat, gevær og botaniseringskasse.

  • Oppkallinger på Svalbard

    På Svalbard har Hanna fått oppkalt en elv, en slette og et vann etter seg: Diesetelva, Diesetsletta og Diesetvatnet som alle ligger vest for Krossfjorden. (Dieset var Hannas etternavn i første ekteskap). Grønstrømpeneset på Svalbard er også navngitt etter henne.

  • Grønnstrømpen

    Hanna engasjerte seg mot utbygging av vannkraftverk og ødeleggelse av fjellområder på 1920- og 30-tallet. Sammen med geologen Adolf Hoel fikk hun gjennomført den første naturfredningen på Svalbard i 1932. Hun har fått tilnavnene «Norges første natur- og miljøverner» og «Norges første grønnstrømpe».

  • Fotopioneren

    Hanna var en pioner på fotofeltet, og utforsket autokrommetoden, en ny fargefototeknikk som kom i 1907. Hun var den første som tok fargefotografier på Svalbard.

  • Første kvinnelige forsker på Svalbard

    I 1907 var Hanna deltaker i ekspedisjonen til oseanografen fyrst Albert 1 av Monaco. Hanna ble satt i land alene med fotoapparat, gevær og botaniseringskasse.

Les mer om Hanna Resvoll-Holmsen

Polarstemmen som aldri må stilne

«En Dame, alene i Telt paa Spitsbergen», skrev Verden Gang…

Hun banet vei for forskning og naturvern

I år er det 150 år siden Norges første kvinnelige forsker…

Kontakt

Feil på eller innspill til nettsiden?

web@npolar.no

Infrastruktur

Nyttig

Aktivitet i Antarktis?

Meld inn