Oppvarmingen i Arktis skjer dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, fastslår en oppdatering av rapporten Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic (SWIPA) som nylig ble lagt fram under ministermøtet i Arktisk råd i Rovaniemi i Finland.
På ministermøtet ble også oppsummeringsrapporter om havforsuring og biologiske effekter av miljøgifter lagt frem, med konkrete forslag om tiltak for å begrense effektene av disse påvirkningene.
Norsk Polarinstitutt deltar med rådgivere og forskere i arbeidet under Arktisk råd.
SWIPA-rapporten viser at det er stadig mindre flerårsis på havet i Arktis, og at havisvolum i september er blitt redusert med 75 % de siste 40 årene. Disse endringene påvirker økosystemer på land og til havs, og medfører konsekvenser for samfunnsutviklingen i Arktis. Foto: Jean Negrel / Norsk Polarinstitutt
Klima
Økning i lufttemperatur, overflatetemperatur, havtemperatur og luftfuktighet fører til at snø og is smelter. Oppsummeringsrapporten viser at det er stadig mindre flerårsis på havet i Arktis, og at havisvolum i september har blitt redusert med 75 % de siste 40 årene. Disse endringene påvirker både terrestriske og marine økosystemer, og medfører konsekvenser for samfunnsutviklingen i Arktis. Les mer om klimaendringer i Arktis og foreslåtte tiltak i rapporten AMAP Climate Change Update 2019: An Update to Key Findings of Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic (SWIPA) 2017. Se også faktaark om temaet.
Havforsuring
Begrepet havforsuring brukes om den pågående reduksjonen av pH i havet, som er forårsaket av økt opptak av karbondioksid fra atmosfæren.
Konsekvensene av havforsuring er vanskelig å vurdere, spesielt fordi flere endringsprosesser pågår samtidig, som for eksempel økte havtemperaturer, økt smeltevann og tap av havis. Havforsuring har imidlertid vist seg å kunne skape problemer for blant annet dyr som er avhengige av kalk til å bygge skall og skjelett. Oppsummeringsrapporten viser at havforsuring øker risikoen for kollaps i fiskebestander i Arktis.
Les mer om havforsuring i Arktis og foreslåtte tiltak i rapporten Arctic Ocean Acidification Assessment 2018: Summary for Policy-Makers. Se også faktaark om temaet.
Flere forbudte miljøgifter og kvikksølv er fortsatt påvist i dyr fra Arktis, for eksempel hos isbjørn. Foto: Hanne Margrethe Ingebrigtsen / Norsk Polarinstitutt
Biologiske effekter av miljøgifter
Forhøyede nivåer av flere forbudte persistente organiske miljøgifter og kvikksølv er fortsatt påvist i dyr fra Arktis, for eksempel isbjørn, sel, hval og sjøfugl, til tross for at det er lenge siden det ble forbudt å produsere disse kjemikaliene. Det er også påvist biologiske effekter av miljøgifter i arktiske dyr, blant annet er det funnet sammenhenger mellom miljøgifter og hormon- og immunsystem, nedsatt reproduksjon og økt dødelighet hos noen arter.I tillegg til tradisjonelle miljøgifter har det de siste årene blitt påvist flere nye miljøgifter i arktiske dyr. Vi vet lite om de biologiske effektene av disse nye stoffene. Det er i tillegg behov for å utvikle nye metoder for å se på effekter av blandingen av miljøgifter som dyrene blir eksponert for. Virkningen av miljøgifter i arktisk dyreliv må vurderes i kombinasjon med andre påvirkninger, som for eksempel klimaendringer.
Les mer om biologiske effekter av miljøgifter i Arktis og foreslåtte tiltak i rapporten Biological Effects of Contaminants on Arctic Wildlife and Fish. Summary for Policy-Makers. Se også faktaark om temaet.
Hva er AMAP?
Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) dokumenterer status, utvikling og effekter av menneskeskapt forurensning, havforsuring og klimaendringer i Arktis, og er en av seks arbeidsgrupper under Arktisk råd.
Resultatene fra AMAPs arbeid blir sammenstilt i vitenskapelige rapporter som bygger på overvåkningsprogrammer og forskning i Arktis. AMAP publiserer også sammendrag av rapportene hvor de foreslår tiltak for å begrense forurensning og klimaendringer i Arktis.
Arbeidet i AMAP blir koordinert av representanter fra alle de åtte arktiske landene (USA, Canada, Russland, Island, Norge, Finland, Sverige og Danmark). I Norge leder Miljødirektoratet dette arbeidet.
Norsk Polarinstitutt er aktiv i prosessene som leder frem til AMAPs rapporter, både som administrative koordinatorer, som faglige bidragsytere og i fagfellevurderinger av rapportene.
