Oppvarmingen i Arktis skjer dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, fastslår en oppdatering av rapporten Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic (SWIPA) som nylig ble lagt fram under ministermøtet i Arktisk råd i Rovaniemi i Finland.

På ministermøtet ble også oppsummeringsrapporter om havforsuring og biologiske effekter av miljøgifter lagt frem, med konkrete forslag om tiltak for å begrense effektene av disse påvirkningene.

Norsk Polarinstitutt deltar med rådgivere og forskere i arbeidet under Arktisk råd.

Mann borer på tynn havis

SWIPA-rapporten viser at det er stadig mindre flerårsis på havet i Arktis, og at havisvolum i september er blitt redusert med 75 % de siste 40 årene. Disse endringene påvirker økosystemer på land og til havs, og medfører konsekvenser for samfunnsutviklingen i Arktis. Foto: Jean Negrel / Norsk Polarinstitutt 

 

Klima 

Økning i lufttemperatur, overflatetemperatur, havtemperatur og luftfuktighet fører til at snø og is smelter. Oppsummeringsrapporten viser at det er stadig mindre flerårsis på havet i Arktis, og at havisvolum i september har blitt redusert med 75 % de siste 40 årene. Disse endringene påvirker både terrestriske og marine økosystemer, og medfører konsekvenser for samfunnsutviklingen i Arktis. Les mer om klimaendringer i Arktis og foreslåtte tiltak i rapporten AMAP Climate Change Update 2019: An Update to Key Findings of Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic (SWIPA) 2017.  Se også faktaark om temaet.

Havforsuring 

Begrepet havforsuring brukes om den pågående reduksjonen av pH i havet, som er forårsaket av økt opptak av karbondioksid fra atmosfæren.

Konsekvensene av havforsuring er vanskelig å vurdere, spesielt fordi flere endringsprosesser pågår samtidig, som for eksempel økte havtemperaturer, økt smeltevann og tap av havis. Havforsuring har imidlertid vist seg å kunne skape problemer for blant annet dyr som er avhengige av kalk til å bygge skall og skjelett. Oppsummeringsrapporten viser at havforsuring øker risikoen for kollaps i fiskebestander i Arktis.

Les mer om havforsuring i Arktis og foreslåtte tiltak i rapporten Arctic Ocean Acidification Assessment 2018: Summary for Policy-Makers. Se også faktaark om temaet.

Flere forbudte miljøgifter og kvikksølv er fortsatt påvist i dyr fra Arktis, for eksempel hos isbjørn. Foto: Hanne Margrethe Ingebrigtsen / Norsk Polarinstitutt

Biologiske effekter av miljøgifter

Forhøyede nivåer av flere forbudte persistente organiske miljøgifter og kvikksølv er fortsatt påvist i dyr fra Arktis, for eksempel isbjørn, sel, hval og sjøfugl, til tross for at det er lenge siden det ble forbudt å produsere disse kjemikaliene. Det er også påvist biologiske effekter av miljøgifter i arktiske dyr, blant annet er det funnet sammenhenger mellom miljøgifter og hormon- og immunsystem, nedsatt reproduksjon og økt dødelighet hos noen arter.I tillegg til tradisjonelle miljøgifter har det de siste årene blitt påvist flere nye miljøgifter i arktiske dyr. Vi vet lite om de biologiske effektene av disse nye stoffene. Det er i tillegg behov for å utvikle nye metoder for å se på effekter av blandingen av miljøgifter som dyrene blir eksponert for. Virkningen av miljøgifter i arktisk dyreliv må vurderes i kombinasjon med andre påvirkninger, som for eksempel klimaendringer.

Les mer om biologiske effekter av miljøgifter i Arktis og foreslåtte tiltak i rapporten Biological Effects of Contaminants on Arctic Wildlife and Fish. Summary for Policy-Makers. Se også faktaark om temaet.