Lomviungenes farlige ferd

Det er hverken stille eller fritt for storslagne naturopplevelser å arbeide i de livlige fuglefjellene på den sørligste av Svalbard-øyene, Bjørnøya.

Og når de bittesmå fugleungene som ennå ikke har lært seg å fly kaster seg utenfor de bratte fjellhyllene, på lykke og fromme, kan selv en dreven sjøfuglforsker bli bergtatt.

– Det er et fascinerende skue, medgir fugleforsker Hallvard Strøm fra Norsk Polarinstitutt. 

Naturfenomen 

Det skjer hver polarsommer, helst om natten og i stille vær. Ungehoppingen til lomvi og polarlomvi er synkronisert innen kolonien. Det er gjerne mange hundre, kanskje tusenvis av fugler, som noenlunde samtidig kaster seg ut i fritt fall fra de høye klippene. 

Et virvar av fjær og skrål fyller fjellene mens det hele pågår. Hannene forsterker larmen med å rope på ungene fra vannskorpa. De har hoppet i forveien og vist vei. Noen av fugleungene lander på bakken, stabler seg på beina og går det siste stykket før de plumper ut i havet. Om de er heldige. For alene på bar bakke er de lette bytter for større fugler og fjellrev på matjakt.

I vannet er ungene tryggere. Der venter fedrene og når de har klart å finne tilbake til hverandre i mylderet av andre fugler, legger de ut på et lengre svømmetrekk til et egnet og næringsrikt område som den vesle kan vokse opp i.

De neste ukene skal ungen lære seg å bli selvstendig, samtidig som hannen sparer energi på å slippe å dra fram og tilbake mellom sjøen og fjellhylla med mat til ungen og hunnen. Det er vinn vinn. 

Hannen overtar omsorgen 

Hunnen blir ikke med ungen og hannen, men starter i stedet med å bygge seg opp igjen etter en intens hekkeperiode.      

– For hunnen er det «payback time», hun la egget og investerte mye energi tidlig i hekkesesongen, så hun overlater nå ungen til hannen som får jobben med å følge den opp til den er flyvedyktig, sier Strøm. 

Hver sommer er han på feltarbeid på Bjørnøya for å studere de flere hundretusener av sjøfugler som hekker i de bratte klippene som omringer øya. En av verdens største lomvi- og polarlomvikolonier holder til her. 

Det er de frodige oppblomstringene av plante- og dyreplankton i havet som gjør Bjørnøya til en magnet for sjøfugler i hekketiden. Her kan fuglene meske seg i næringsrik føde. Øya er også det eneste landfaste området mellom Spitsbergen og fastlandet, og en liten øy midt i et stort hav kan være et kjærkomment stoppested for fugler på trekk. 

Hvor svømmer fuglene? 

Den vesle lomvifamilien padler med svømmeføttene sine fra kolonien på fjellet. De krysser sterke strømmer, mens de dykker etter småfisk og krepsdyr, og gjemmer seg under vann når det kommer angrep fra lufta. 

Lenge har det vært et mysterium hvor de vel tre uker gamle fugleungene tar veien etter at de klekkes ut på klippene og forlater reiret med mageplask og leven. Mangelen på kunnskap skyldes i stor grad at det er vanskelig å skaffe observasjonsdata fra et stort og værhardt hav. Men nå har forskerstanden kommet et stykke nærmere svaret. I en studie, publisert i Journal of Avian Biology, er svømmetrekket til polarlomvi- og lomviungene kartlagt for aller første gang.

Vokser opp i myteområder

Forskerne festet små satellittsendere på ryggen til 34 lomvi- og polarlomviunger fra Bjørnøya. Satellittene sendte geografiske posisjoner over hvor fuglene befant seg og ga innsyn i enkeltfuglers bevegelser. 

– Ungene svømte, antagelig i følge med sine fedre, til de voksnes myteområder, i stedet for passivt å drive bort fra kolonien med strømmer til spesifikke oppvekstområder, som vi tidligere har antatt.

– Det indikerer at myteområdene også er oppvekstområder for ungene, sier Hallvard Strøm.  

Når fugler myter feller de fjærdrakten, enten deler eller hele, og bytter den ut med nye fjær. Det er svært energikrevende å produsere nye fjær, og i denne perioden trenger fuglene god tilgang på mat og å ikke bli forstyrret. 

Fugler kan fryse i hjel

I 2023 tilbydde Olje- og energidepartementet 47 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel i konsesjonsrunden TFO 2022. Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) er en årlig leterunde i de meste modne områdene på norsk sokkel. De 47 utvinningstillatelsene som ble tilbudt i denne runden fordelte seg på Nordsjøen (29), Norskehavet (16) og Barentshavet (2). 

Sjøfuglforskerne er bekymret, i lys av eventuell oljesøl i fuglenes leveområder. Studiet av svømmetrekket til lomviene viste at hannene myter i områder av Barentshavet som er interessant for oljeaktivitet. Når sjøfuglene myter er de ekstra sårbare fordi de mister flygeevnen i en periode på 45–50 døgn, og kommer seg ikke vekk fra potensielt farlige områder. I tillegg har de ungene med seg som ennå ikke har lært å fly.   

Fugler som oppholder seg i strøk med oljeboring og shipping kan risikere å komme i kontakt med olje ved uhell. Lekker olje ut i havet kan det gjøre ubotelig skade på sjøfuglene. 

– Fuglene risikerer å fryse i hjel. Oljen kan trenge inn i fjærene og ødelegge isolasjonsevnen, sier sjøfuglforsker Benjamin Merkel ved polarinstituttet. Han er medforfatter av artikkelen som for aller første gang beskriver svømmetrekket til lomviungene. 

Mye står på spill for sjøfugler som utsettes for oljesøl.

Fuglene som oppholder seg i områder som kan åpnes for oljeaktivitet, er fra den reproduserende delen av bestandene. Det er fugl som har oppnådd eller snart skal nå kjønnsmoden alder. Når ulykker først skal skje er det ikke noen verre steder enn i leveområdene til de som skal gi liv til de neste generasjonene.

Konsekvensene av oljesøl kan bli fatale. Hvis oljesøl skjer i områder som er viktige for produksjon av fiskeyngel, som er næring for både fugler og større dyr, vil skadene kunne vare i lang tid.

Potensielle negative påvirkninger fra oljevirksomhet kommer som en tilleggsbelastning til  klimaendringene som slår ned med full styrke i Arktis og varmer opp hav og luft. Arktis varmes fire ganger raskere opp enn andre steder på kloden, og har endret dyrelivet på få år, fra nederst til øverst i næringskjeden.

Naturkrise 

Det er en naturkrise i emning. I dag er over halvparten av sjøfuglartene i Barentshavet oppført på den nasjonale rødlista over arter som står i fare for å dø ut. Flere sjøfuglarter har krympet i antall de siste tretti årene.

Sjøfuglene har en nøkkelrolle som varslere i naturen. De troner på toppen av næringskjeden, og regnes som gode indikatorer på hvordan det står til i havmiljøet. Lomvi og polarlomvi er blant fuglene som sliter og begge står på rødlista. Lomvien er «Nær truet» på Svalbard, «Kritisk truet» på fastlandet. Polarlomvien er «Sårbar» på Svalbard og «Kritisk truet» på fastlandet.

– Hvis dødeligheten hos lomvi og polarlomvi i Barentshavet øker vil disse bestandene risikere å nå et ytterligere kritisk lavt nivå, sier Benjamin Merkel.

Alvorlige ringvirkninger

Studier på sjøfuglers liv har stor relevans for norske havforvaltningsplaner og industriutviklingen i Barentshavet.

– Overvåkning gjør det mulig å lage modeller for sjøfuglenes bevegelser og utbredelsesmønster i særlig sårbare perioder og områder. Dette er viktig informasjon til politikere og andre som skal gjøre avveiinger som berører leveområder til fuglene, sier Hallvard Strøm.

Hvis sjøfuglene blir betraktelig færre, kan det få store konsekvenser for andre arter. Sjøfuglene bringer med seg næringsstoffer gjennom guano, avføringen, som de gjødsler økosystemene på landjorda med. Når guano havner på bakken gir det næring til plantevekster som igjen er viktig mat for landbaserte arter som ryper, snøspurv og gjess. Og som vi vet, reven spiser fugler, om den får sjansen.

– Uten gjødslingen fra trekkfuglene ville Svalbard sett annerledes ut. Det ville ikke vært tilsvarende grønne områder under eller ved fuglefjellene uten fuglene, og dyrelivet fattigere enn det er i dag, sier Strøm.

Litteratur: 

Merkel, B., Strøm H., 2023: «Post-colony swimming migration in the genus Uria».  Journal of Avian Biology. https://doi.org/10.1111/jav.03153

Relevante lenker:

Arktiske sjøfugler presses ut av leveområdene