Ny statusrapport for Barentshavet: Midlertidig opphold i oppvarmingen

Det midlertidige oppholdet i oppvarmingen av Barentshavet utdypes i den nye rapporten  Status for miljøet i Barentshavet — Rapport fra Overvåkingsgruppen 2020, som ble lagt frem i dag og utgis av Gruppen for overvåkning av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) som ledes av Havforskningsinstituttet. 

Overvåkningsgruppen bidrar til god samordning av overvåkning i de norske havområdene, samt en samlet vurdering av tilstand og utvikling i de marine økosystemene. Norsk Polarinstitutt er medlem av gruppen som er bredt sammensatt med deltakere fra 12 direktorater/tilsyn, forvaltnings- og forsknings institusjoner. I rapporten har Norsk Polarinstitutt bidratt med blant annet utarbeidelse av tekst om havisen i Barentshavet, havforsuring, sjøfugl, sjøpattedyr, plankton og miljøgifter i isbjørn.

Polartorsk er en av mange arter som lever i Barentshavet. Foto: Peter Leopold / Norsk Polarinstitutt

Naturlige variasjoner 

Siden 1980-tallet har det vært en markert temperaturøkning i Barentshavet. De siste 4-5 årene har dette endret seg, og temperaturen hadde i 2019 gått tilbake til samme nivå som tidlig på 2000-tallet. Utbredelsen av havis har også økt og iskantsonen trukket seg sørover siden 2016. Denne midlertidige nedkjølingen av Barentshavet er med stor sannsynlighet forårsaket av naturlige variasjoner i klimaet.

Det er forventet at oppvarmingen av Barentshavet vil fortsette. Men det forventes en ny midlertidig oppbremsing om vel 10 år før oppvarmingen igjen skyter fart.

Økt innsikt i økosystemet 

På samme måte som at oppvarmingen fram mot 2016 hadde betydelige effekter på økosystemet i Barentshavet, i form av økt utbredelse av sørlige arter og nedgang i bestander av arktiske arter, er det observert større mengder av enkelte arktiske dyreplankton- og fiskearter etter 2016. Dette bidrar til økt forståelse om hvordan variasjon i klima påvirker dette økosystemet.

De kommersielle fiskebestandene av torsk, hyse, blåkveite og snabeluer er i god forfatning og blir høstet bærekraftig.

FÆRRE LOMVI De siste årene er det registrert en nedgang i flere sjøfuglbestander, for eksempel krykkje og lomvi (bilde). Foto: Tore Nordstad / Norsk Polarinstitutt 

Nedgang i sjøfuglbestander 

Med spredningen vestover siden 2016, antas det at snøkrabben nå har kolonisert det meste av de områdene der det er mulig for den å leve i Barentshavet, men forekomstene i vest og nord er fortsatt for små til å være kommersielt interessante.

Nedgangen i flere av de viktigste sjøfuglbestandene som for eksempel krykkje og lomvi har fortsatt, særlig i de sørlige delene av Barentshavet. Årsakene til dette er ikke fullt ut kjent, men ser ut til å være knyttet til sviktende næringstilgang.

MILJØGIFTER I NÆRINGSKJEDEN Barentshavet er i stor grad rent med lave nivåer av forurensning, men det er likevel høye nivåer av miljøgifter i enkelte toppredatorer, som for eksempel isbjørn, fordi mange miljøgifter oppkonsentreres i næringskjeden. Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt 

Høye nivåer av miljøgifter i enkelte arter 

Barentshavet er i stor grad rent med lave nivåer av forurensning og sjømat fra området anses som trygg. Det er likevel urovekkende høye nivåer av miljøgifter i enkelte toppredatorer, som for eksempel isbjørn, fordi mange miljøgifter oppkonsentreres i næringskjeden.

Statusrapporten for Barentshavet utgis av Den rådgivende gruppen for overvåking for de helhetlige forvaltningsplanene (Overvåkingsgruppen). Overvåkingsgruppen skal bidra til å utvikle god samordning av overvåkingen i norske havområder, samt gi en samlet vurdering av tilstand og utvikling i de marine økosystemene. Gruppen er sammensatt av deltagere fra 12 direktorater/tilsyn, forvaltnings- og forskningsinstitusjoner og ledes av Havforskningsinstituttet.

Hovedgrunnlaget for statusrapporten er Overvåkingsgruppens indikatorer for Barentshavet, som er publisert på miljostatus.no, og den nyeste rapporten fra arbeidsgruppen WGIBAR under det internasjonale havforskningsrådet (ICES). 

—

Kontaktperson: Per Arneberg, forsker og leder av Overvåkingsgruppen, Havforskningsinstituttet, tlf: 932 47 562.