Tro det eller ei, men det blomstrer på Svalbards værharde tundra. Men for å overleve i det tøffe klimaet har noen planter utviklet egne triks.
KARRIG LANDSKAP Goldt, nesten vegetasjonsløst landskap på nordsida av Palanderbukta. Store deler av Svalbards landskap er vegetasjonsfattig. Foto: Kit Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt
Innimellom knusktørre marker og gruslagte polarørkener i Svalbards villmark finner vi flekker av vegetasjon som farger opp landskapet i den korte polarsommeren. Det øverste laget av permafrost tiner her hver forsommer ned til en dybde på 30–150 cm, og gjør det mulig for planter å leve og søke næring. Rødblomstret fjellsmelle, hvit snøarve, gul myrsildre, grønn mose og orange lav utgjør noe av planterikdommen på tundraen.
ROBUST …men mellom steiner, knauser og elveskråninger vokser det planter, som rødsildre, som er blant de første plantene som blomstrer om sommeren på Svalbard. Disse trives godt både på grus og i tett vegetasjon. Her er planten sammen med lav i Kinnvika på Nordaustlandet. Foto: Harald Faste Aas / Norsk Polarinstitutt
De lave temperaturene gjør at det derimot ikke vokser trær på Svalbard, de største plantene er faktisk dvergbusker, som polarvier. Tilsammen lever det omtrent 160 plantearter, 380 mosearter og 600 lavarter på Svalbard. Dette kan høres høyt ut, men er likevel få sammenlignet med det langt mer frodige fastlandet.
VANLIGSTE BUSK Polarvier er Svalbards vanligste buskvekst. Foto: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt
Klimaet på Svalbard skiller seg fra det man har i andre arktiske områder på tilsvarende breddegrad. Så langt mot nord skulle det normalt ikke vært mye planteliv. Men Vest-Spitsbergenstrømmen som fører varmt sjøvann opp langs vestkysten, bidrar til et gunstigere klima. Det samme gjør varme luftstrømmer fra sør og vest. På østkysten strømmer kalde arktiske havstrømmer fra Polhavet.
UTNYTTER VARMEN Fjellsmelle er en liten plante som vokser i tette, halvkuleformede tuer. Tueformen er forøvrig en tilpasning til å holde bedre på varmen. I midten av akkurat denne tua trer en harerug frem, som er prima rypeføde. Foto: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt
Plantene utvikler triks
Vekstsesongen for plantene er hektisk i den korte polarsommeren. Og for å overleve så langt nord og i et hardt klimaet har flere planter utviklet egne triks; de fleste plantene er flerårige slik at de ikke trenger begynne hver ny sesong som frø. Plantene vokser sakte og det er heller ikke sikkert at de har ressurser til å sett frø og formere seg hvert år, og derfor formerer flere arter seg med utløpere eller yngleknopper.
Fjellsmelle er eksempel på en plante som har utviklet sitt eget system for å få best nytte av sollyset; blomstene på sørsiden av tua blomstrer nemlig først fordi solinnstrålingen er størst der. Utover sesongen blomstrer den på nordsiden. Den kalles også for kompassplanten fordi det er mulig å gjenkjenne himmelretningene dersom en studerer tua som blomstrer mot sør først. Tueformen er forøvrig en tilpasning til å holde bedre på varmen.
KLORER SEG FAST Svalbardvalmuen er en karakterart for den arktiske polarørkensonen. Den vokser over hele Svalbard inklusiv Bjørnøya. Foto: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt
Klimaendringene kryper innpå
Men Svalbard, som mange andre steder på kloden, blir ikke spart for klimaendringer. Oppvarmingen i Arktis skjer omtrent dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet, og som igjen påvirker økosystemene. Noen arter, både til lands og til vanns, er redusert i antall i takt med klimaendringene, mens andre arter trekkes nordover til et stadig varmere Arktis, og konkurrerer om matfatet med de stedegne artene.
Viktig eksempel på hvor viktig økosystemet er finner vi i fuglekoloniene. Fuglene gjødsler bakkene i og rundt fuglefjellene og som i neste runde gir grunnlag for næringsrik vegetasjon som landlevende fugler drar nytte av, som svalbardrype og snøspurv. Og om sjøfuglene blir færre eller dør ut, får det konsekvenser for økosystemet på Svalbard.
GODT GJØDSLET Under fuglefjellene utvikles en frodig vegetasjon på grunn av den rike gjødslingen fra hekkende fugl. De grønne partiene i skråningen viser dette tydelig. Bildet er fra Alkhornet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Overvåker plantesamfunnet
Vegetasjonen på Svalbard har vært studert langt tilbake i tid, helt siden den norske botanikeren Hanna Resvoll Holmsen reiste rundt på øyriket og kartla den botaniske rikdommen tidlig på 1900-tallet. Hun skrev endog verket Svalbards flora (utgitt i 1927), som er blitt en klassiker i botanikk.
Norsk Polarinstitutt er involvert i studier av plantesamfunnet og vegetasjonen sin rolle i økosystemet på Svalbard. Instituttet har også en egen planteforsker, vegetasjonsøkologen Virve Ravolainen.
UNDER LUPEN Vegetasjonsovervåkningen på Svalbard skal dokumentere effekter av klimaendringer på arktiske tundra og spesielt overvåke fjellrev, svalbardrype, svalbardrein, gjess og mose-tundra vegetasjon. Foto: Virve Ravolainen / Norsk Polarinstitutt
Om somrene drar Ravolainen og hennes forskerteam på feltarbeid til Svalbard for å overvåke vegetasjonen og samle inn prøver. I fjor arbeidet de i Adventdalen, Sassendalen, Alkhornet, Brøgger Halvøya, Ossian Sars og Sarsøyra. De sjekket plantene i faste ruter, tok dronebilder, hentet inn minnekort fra viltkamera og registrert spor etter en isete vinter og en vår med beitende gjess som forsyner seg grovt av vegetasjonen. De etablerte også nye feltlokaliteter og hentet inn prøver under fuglefjell for å teste vekstene der for mulige forekomster av mikroplast.
Vegetasjonsovervåkningen er i regi av Norsk Polarinstitutt og COAT (Klimaøkologisk Observatorium for Arktisk Tundra). COAT skal dokumentere effekter av klimaendringer på arktiske tundra og spesielt overvåke fjellrev, svalbardrype, svalbardrein, gjess og mose-tundra vegetasjon. COAT kobler også den terrestriske overvåkingen i MOSJ (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen) sammen med land-modulen i SIOS (Svalbard Integrated Arctic earth Observing System) og flaggskipprogrammer ved Framsenteret.
PÅ FELTARBEID Vegetasjonsforsker Virve Ravolainen (t.h) sammen med forsker Isabell Eischeid under feltarbeid på Svalbard. Foto: Lawrence Hislop / Norsk Polarinstitutt
Ny grønn forskning
Ut av feltarbeidet og ditto analysene vokser det frem forskningsartikler som beskriver plantesamfunnets status, rolle og utvikling. Her trekkes frem spesifikt to studier fra siste året der Virve Ravolainen er medforfatter, sammen med forskere fra både instituttet og samarbeidende institusjoner.
En av studiene bekrefter viktigheten av å studere og overvåke beitedyr, vegetasjon, rovdyr og klima samtidig (Speed et al. 2019). I en annen studie, gjennomført av «Conservation of Arctic Flora and Fauna» (CAFF), kommer det fram at overvåkingsdata og eksperimentelle oppvarmingsstudier viser ulike resultater for plantenes mengde og fenologi (Bjorkman et al. 2019). Fenologi er forøvrig vitenskapen om klimaets innflytelse på de periodiske forandringene hos planter og dyr.
Via lenkene over kan du dykke nærmere ned i disse to studiene.
Kilder:
Cruisehåndbok for Svalbard
Svalbards flora (1996)
Det arktiske system (2008)
FARGERIK LAV Raudberglaven lever opp til navnet. Foto: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt
