Isbjørnen er den største av verdens bjørnearter, og verdens største landlevende rovdyr. Denne mektige arten er for mange selve symbolet på Arktis. Den finnes i hele Arktis, og oppholder seg for det meste på havisen. Isbjørn er svært utsatt for menneskelig påvirkning, og trues i dag særlig av klimaendringer og miljøgifter. Polarinstituttet har forsket på isbjørn siden 1960-årene, og har høy internasjonal ekspertise. Instituttet har en av de tre lengste dataseriene på fangst-gjenfangst av isbjørn – årlig fra 1987.

Innhold

Artsbeskrivelse

Hanner og hunner har veldig ulik størrelse. Typisk veier hanner fra 300 til 600 kg, og hunner fra 150 til 350 kg. En voksen isbjørn er mellom 180 og 260 cm lang. Kroppsvekten kan variere voldsomt i løpet av sesongen, spesielt hos hunner som kan mer enn doble vekten fra tidlig vår til sein sommer. Isbjørnen er typisk skittenhvit, grålig eller nesten gul. Hannbjørn (bamser) kan skilles fra hunnbjørn (binner) på større kroppsstørrelse, men lettest på den kraftige nakken som ser bredere ut enn selve hodet. Sammenlignet med andre bjørnearter har isbjørnen et langt og smalt hode som er relativt lite i forhold til kroppen, mindre og tett pelskledde ører, kortere og kraftigere klør, lengre rovdyrtenner og skarpere kinntenner. De fleste av disse trekkene er tilpasninger til isbjørnens nesten utelukkende kjøttetende levevis.

Isbjørnen er avhengig av isdekt hav for å overleve. På havisen finner den det meste av sin føde, og den bruker isen for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder. Den pågående globale oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang. Det er spesielt sommersituasjonen som endres, hvor det forventes at mye av polhavet om sommeren kan være isfritt om få tiår, mens vintersituasjonen ikke endres like dramatisk. Disse endringene har stor innvirkning på isbjørnens evne til å skaffe mat, og også på dens mulighet og evne til å forflytte seg mellom områder som er viktige for byttedyr og bl.a. reproduksjon.

Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050.