Møter mellom isbjørn og mennesker kan i verste fall ende med at noen blir skadet eller drept, og at isbjørn må avlives. Det vil klodens isbjørneksperter unngå.
Isbjørn har hatt rødlistestatus som sårbar siden 2005. De neste tiårene forventes det betydelig færre isbjørn som følge av kraftig nedgang av havis, noe som også blir befestet i FN klimapanelet sin siste rapport om hav og is. Den klare konklusjonen i rapporten er at klimaendringene går raskere enn hva klimaforskere har trodd tidligere. Hav, is og snø er i ferd med å forandres dramatisk. Isbreer vil smelte, havet vil fortsette å stige, økosystemer vil endres og verdifulle arter går tapt.
Isbjørnen lever det meste av livet på havisen hvor den fanger sel, og tap av havis vil få innvirkning på isbjørnens overlevelse.
De neste tiårene forventes det betydelig færre isbjørn som følge av kraftig nedgang av havis. Dette bildet av en Isbjørnbinne med unge ble tatt under isbjørntellingen av bestanden i Barentshavet høsten 2015. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt
Jakter etter mat
I takt med varmere klima og de konsekvenser dette får for isavhengige arter, rettes oppmerksomheten også mot møter mellom isbjørn og mennesker. Mindre havis gjør at isbjørn i større grad søker mot mennesker på grunn av vansker med å finne mat. Ofte ender slike møter med konfrontasjoner.
Seniorrådgiver Dag Vongraven ved Polarinstituttet tror at vi fremover vil se flere konflikter mellom isbjørn og mennesker.
Isbjørn foretrekker selspekk, men det blir vanskeligere å få tak i sel når havisen forsvinner, så de må derfor ofte finne mat på andre måter. Resultatet kan bli at de oppsøker bosetninger på jakt etter mat, sier Vongraven.
Mindre havis og ditto muligheter til å finne favorittføden sel, trigger isbjørn til å jakte mat andre steder. Her har en hytteleir på Austfonna på Svalbard hatt isbjørnbesøk og som vi kan se av bildet er kasser med proviant ødelagt. Ingen mennesker eller dyr kom til skade under hendelsen. Foto: Thorben Dunse / Norsk Polarinstitutt
Økt turisme i isbjørnens leveområde
Konfrontasjoner mellom mennesker og isbjørn skaper uro og hodebry blant isbjørneksperter, og så langt er det lite som tyder på at problemet vil avta. Prognoser om oppvarming av arktiske områder indikerer drastisk tap av isbjørnens habitat, i tillegg til at turistnæringen ser mot nord.
– Den voksende pågangen av turister i isbjørnens leveområder er potensielle nye trusler, sier Vongraven.
Et stadig vanligere syn er å se isbjørn oppsøke hekkeområder for fugler i sin jakt etter mat. Dette bildet viser en binne og unge på en fugleholme nært Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Forpliktet til å ta ansvar
Norge er en av fem nasjoner med isbjørn i sin natur. I 1973 undertegnet Norge Isbjørnavtalen, sammen med Canada, Danmark (Grønland), USA og Sovjet (Russland). Disse landene forvalter verdens isbjørnbestander og er ifølge avtalen forpliktet til å beskytte dens leveområder.
Det siste tiåret har fagfolk fra isbjørnlandene møttes jevnlig og oftere enn før, på grunn av de alvorlige truslene arten står ovenfor. Dag Vongraven deltar der som representant for norsk forvaltning og som leder av spesialistgruppen for isbjørn i regi av Verdensforbundet for naturforvaltning (International Union for Conservation of Nature — IUCN). Vongravens arbeid i IUCN er en direkte følge av Norges rolle om å ta vare på isbjørn.
– Behovet for å effektivisere og forbedre overvåkingen av isbjørn blir stadig større. Dette vil sette høyere krav til internasjonalt koordinering og samarbeid enn vi ser i dagens aktiviteter, og det er også noe av det som vi arbeider med i spesialistgruppen for isbjørn, og som isbjørnnasjonene jobber med gjennom en handlingsplan for isbjørn, sier Vongraven.
Det er mulig å lese mer om handlingsplanen for isbjørn på nettsiden til Isbjørnavtalen.
Studerer isbjørnens vandringer og helse
Norsk Polarinstitutt har drevet forskning og overvåkning av isbjørn i norsk Arktis siden 1960-årene, og med årene har instituttet tilegnet seg mye kunnskap om arten. På Svalbard prioriteres nå forskning på miljøgifter, sykdom, demografi og effekter av klima. Mellom 50 og 100 isbjørn merkes eller gjenfanges hvert år. Fra disse tas det prøver for ulike analyser, og flere merkes med satellittsendere som forteller hvordan de vandrer gjennom året. I de kommende år vil det være spesielt fokus på hvordan isforhold påvirker antallet reproduserende hunner og overlevelse av isbjørn i ulike aldre.
