– Arctic Frontiers inspirerer til videre utforskning av Arktis, sier marinbiolog Haakon Hop.
– Det beste med Arctic Frontiers er når det holdes et høyt faglig nivå, og det var tilfelle i år, sier marinbiolog Haakon Hop. På bildet er han fotografert med forskerkollega Igor Eulaers i laboratoriet under tokt i Polhavet med FF Kronprins Haakon. Eulaers ledet en sesjon om arktiske økosystemer. Foto: Kristin Heggland / Norsk Polarinstitutt
Men det har ikke alltid vært en like viktig arena for vitenskapelig utveksling, medgir den erfarne forskeren fra Norsk Polarinstitutt.
– Det beste med Arctic Frontiers er når det holdes et høyt faglig nivå, og det var tilfelle i år. Jeg har erfart fra tidligere år at det vitenskapelige innholdet dessverre har kommet litt i bakgrunnen, at det har druknet i alt det øvrige programmet, sier Hop.
Haakon Hop har deltatt på Nordområde-konferansen Arctic Frontiers siden oppstarten i 2007, ofte som foredragsholder om marint liv i arktiske strøk.
–I år var det økt fokus på faglige presentasjoner av innholdet, der både yngre og erfarne forskere fikk vise frem sitt arbeid, det gjør konferansen mer relevant for oss forskere å bruke tid og penger på deltakelse, sier Hop.
Arctic Frontiers har utviklet seg til en internasjonal møteplass for politikere, næringslivaktører, forskere, urfolk og journalister, de fleste fra vestlige land som har interesse eller aktiviteter i nord. Foto: Arctic Frontiers
Formidler klimakunnskap
I år holdt Haakon Hop foredrag om polarinstituttets sommertokt i Polhavet i 2022, med forskningsskipet Kronprins Haakon, for å undersøke forekomster av fisk i Polhavet med hjelp av tråling. De fant lodde, torsk og lysprikkfisk både på sokkelen og på sokkelskråningen, men ingen fisk i selve Polhavet.
– I Polhavet fant vi mengder av dyreplankton, spesielt manet og pilormer. Det kan være at fisk vil svømme mer ut i Polhavet etter hvert som oppvarmingen øker og det blir mindre havis. Derfor representerer slike funn viktig bakgrunnsinformasjon for fremtidige endringer.
Hop viste bilder fra toktet og forklarte funnene for en lydhør forsamling. Presentasjoner av vitenskapelig arbeid er gull verdt under Arctic Frontiers, mener han,
– Når den arktiske verden av forskere og beslutningstakere kommer til Tromsø, er det gjevt å vise frem arbeidet vårt. Det vi formidler kan i beste fall resultere i ytterligere engasjement for Arktis.
Miljøgiftforsker Ingeborg Hallanger fra polarinstituttet holdt foredrag under konferansen. Foto: Arctic Frontiers
Værfast i Ny-Ålesund
Det fortelles at konferansen Arctic Frontiers ble klekket ut av en gruppe forskere og representanter fra Akvaplan niva, Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø og næringslivet da de satt værfast i forskningssamfunnet Ny-Ålesund på Svalbard. De så et behov for møteplasser på tvers av sektorer i nord, og ikke lenge etter så konferansen dagens lys i Tromsø. Dette er nå 16 år siden.
Med årene har Arctic Frontiers utviklet seg til en internasjonal møteplass for politikere, næringslivaktører, forskere, urfolk og journalister, de fleste fra vestlige land som har interesse eller aktiviteter i nord. Temaene som presenteres og diskuteres er sikkerhet, økonomi, klima og livskraftige samfunn, for å nevne noe.
Norsk Polarinstitutt var vertskap for Forskermottakelsen ved Framsenteret som fulgte i etterkant av en poster-presentasjon, som samlet om lag 300 forskere og andre deltakere. Her ønsker assisterende direktør ved polarinstituttet, Ellen Øseth, velkommen til gjestene. Foto: Arctic Frontiers
Går tungt inn i konferansen
Norsk Polarinstitutt har vært bidragsyter til konferansen i alle år. Forskere, studenter, rådgivere og ledere har stilt opp som forelesere, holdt taler, presentert postere og deltatt i paneldebatter med mere.
De siste par årene har Norsk Polarinstitutt involvert seg ytterligere i konferansen som hovedpartner. Det betyr at instituttet har større roller enn tidligere. Flere av sesjonene under konferansen var ledet av polarinstituttet der ansatte presenterte faglige foredrag fra ulike temaer innen forskning og forvaltning, i tillegg til polarhistorie.
– Når det foregår en slik arktisk konferanse i byen vår, er det selvsagt at vi skal delta tungt inn i den, sier assisterende direktør Ellen Øseth.
Programleder og marinbiolog Kit M. Kovacs fra polarinstituttet i prat med fagfeller under konferansen. Kovacs ledet en vitenskapelig sesjon sammen med forskerkollega Mats Granskog om atlantifisering av Polhavet. Foto: Arctic Frontiers
Polhavet endres
Forskningsskipet Kronprins Haakon fungerte gjennom hele uka som arena for foredrag og andre møter, inklusivt et besøk av statsminister Jonas Gahr Støre. Skipet lå til kai et steinkast fra hotellet The Edge som var hovedarenaen under konferansen.
– Vi har virkelig profilert oss på Polhavet i år, og de endringene som skjer der. Det har vi gjort gjennom aktiviteter på forskningsskipet og også de sesjonene vi har deltatt i og bidratt til. Vi har hatt mange samarbeidspartnere til møter om bord i skipet, og det har vært uformelle og formelle, avtalte og tilfeldige samtaler med andre konferansedeltakere, forteller Øseth.
Polarinstituttet var også vertskap for Forskermottakelsen ved Framsenteret som fulgte i etterkant av en poster-presentasjon, som samlet om lag 300 forskere og andre konferansedeltakere.
– Vi fikk formidlet vårt engasjement for de dramatiske miljøendringene som foregår i Arktis, med plastforsøpling og forringelse av naturen, sier miljøgiftforsker France Collard fra polarinstituttet. Hun ledet en sesjon om plastforurensning. Bildet er fra Forskermottakelsen på Framsenteret. Foto: Arctic Frontiers.
Formidler om dramatiske miljøendringer
Miljøgiftforsker France Collard fra polarinstituttet er en av de yngre forskerne som fikk oppgaven å lede en vitenskapelig sesjon under Arctic Frontiers, den som handlet om plastforurensning i Arktis. Hun mener at konferansen er en god mulighet for yngre forskere å vise frem arbeid sitt.
– Det er viktig at en ung forsker også kan lede en sesjon der aktuell forskning formidles, for å markere at en ny generasjon forskere også er ressurser på faget sitt. Personlig var det også en flott mulighet til å utvide nettverket mitt og møte kolleger fra andre institutter og land som jobber med samme tema.
Under sesjonen som Collard ledet ble resultater fra polarinstituttets plastforskning i Arktis lagt frem.
– Vi fikk formidlet vårt engasjement for de dramatiske miljøendringene som foregår i Arktis, med plastforsøpling og forringelse av naturen. Vi hadde mange deltakere på alle øktene, spredt over to dager, og en god representativitet mellom seniorforskere og unge inklusivt master- og phD-studenter. Jeg er godt fornøyd med arrangmentet.
Forsker Igor Eulaers og seniorrådgiver Cecilie von Quillfeldt (t.h) fra polarinstitutt i panel under konferansen. Foto: Arctic Frontiers
