Forskningsskipet spiller sentral rolle under Arctic Frontiers

OM VEKST OG ARBEIDSPLASSER  Hovedtemaet var vekst og arbeidsplasser i nord da statsministeren inviterte nordnorsk næringsliv om bord på forskningsskipet Kronprins Haakon. Fiskeri- og havministeren var også til stede. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

For første gang som statsminister gikk Jonas Gahr Støre om bord i isbryteren, som denne uka ligger til kai i hjemmehavna Tromsø under konferansen Arctic Frontiers.

Forskningsskipet «Kronprins Haakon» har fått en viktig rolle som arena for norsk og internasjonal møteaktivitet under den storstilte konferansen som foregår hvert år i ishavsbyen. Konferansen samler rundt 1400 deltakere fra inn- og utland innen forskning, næringsliv og politikk for å diskutere problemstillinger rundt utviklingen i nordområdene. 

PÅ BROA Direktør Ole Arve Misund (t.v.) fra Norsk Polarinstitutt, direktør Nils Gunnar Kvamstø fra Havforskningsinstituttet. rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet, kaptein Johnny Peder Hansen og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Grønn energi 

Sammen med fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og representanter fra nordnorsk næringsliv dro statsministeren til fjords for å få innspill til hvordan regjeringen kan legge til rette for vekst og arbeidsplasser i nord.

Temaene som ble diskutert var Nord-Norges konkurransefortrinn, det grønne skiftet og den sikkerhetspolitiske situasjonen. 

RUNDBORDSMØTE Representanter fra nordnorsk næringsliv og forskningsmiljøer fikk etter tur komme til ordet under rundbordmøte. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

–Nord-Norge kan spille en avgjørende rolle i det grønne skiftet, og har store muligheter innen reiseliv, havbruk og fiskeri, og flere andre næringer. Men da må det være attraktivt å leve og jobbe i Nord-Norge, og det er et viktig mål for regjeringen, sier statsministeren.

OMVSINING Jonas Gahr Støre var om bord på «Kronprins Haakon» som første gang som statsminister. Statsministeren, fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og resten av følget ble vist rundt i skipet av direktør Ole Arve Misund. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Under møtet vektet statsministeren grønn næringsutvikling og snakket varmt om vindkraft og elektrifisering som kraftkilder i nord, både for å nå utslippsmål og for å skape ny aktivitet i nord.     

Direktørene fra de tre forskningsinstitusjonene som er sterkt involvert i det isgående fartøyet: Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet var også invitert med på møtet.

HEKTISK MØTEAKTIVITET Isbryteren huser en rekke møter under konferansen Arctic Frontiers som pågår denne uka. På bildet er det havforsker og programleder Arild Sundfjord fra polarinstituttet som møter journalister fra inn- og utland. Foto: Kjetil Rydland / UiT Norges arktiske universitet 

– Bringer polarforskningen til et internasjonalt nivå

Når statsministeren legger møter om bord på isbryteren under sitt Tromsø-besøk, er det en bekreftelse på skipets verdi og aktualitet, og samarbeidet som skipet er tuftet på, mener direktør Ole Arve Misund. 

– Forskningsskipet Kronprins Haakon har i løpet av sine fem første år løftet norsk polarforskning til et høyere internasjonalt nivå. Det skyldes blant annet samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø som største bruker, Havforskningsinstituttet som reder og Norsk Polarinstitutt som eier.

• Les mer om FF Kronprins Haakon: Ei rett investering (31.01.2023)

VIKTIG ARENA  – Når statsministeren legger møter om bord på Kronprins Haakon under sitt Tromsø-besøk, er det en bekreftelse på skipets verdi og aktualitet, og samarbeidet som skipet er tuftet på, mener direktør Ole Arve Misund. 

Lastet med lokal kunnskap 

Misund minner om at ut fra det sterke forskningsmiljøet i Tromsø får verden viten som bidrar til å etablere bærekraftige løsninger for klimautfordringer vi kanskje bare har sett begynnelsen på.

Forskningsmiljøene er også en tidsriktig sparringspartner for næringer i nord. 

– I Tromsø har vi infrastrukturen; med kunnskapsparken Framsenteret og Universitetet i Tromsø Norges Arktiske universitet som bærende miljøer. Vi har beliggenheten, historien og viljen. I sum gir det enorme strategiske muligheter for hele regionen, når disse miljøene og «Kronprins Haakon» med hyppige tokt skal jakte ny kunnskap.

DET GRØNNE SKIFTE Hvordan kan Nord-Norge som landsdel gå foran i det grønne skiftet?, var et av flere spørsmål som ble drøftet med deltakerne under statsministerens møte på forskningsskipet i dag. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Antarctic Frontiers 

«Kronprins Haakon» ble sjøsatt i 2018 og siden den gang har skipet seilt på store og viktige tokt  i Antarktis og i Arktis, og som har resultert i en rekke forskningsresultater om naturen i polarområdene.  

Under rundbordsmøte i dag, da alle deltakerne etter tur fikk komme til ordet, vektet Misund forskningsskipets sentrale rolle som verktøy i datainnsamling fra polare strøk, i lys av klimaendringer som slår ned med full styrke i Arktis, og som også setter spor sør på kloden.  

Smeltingen i Antarktis skyter fart, havnivået stiger og dyrearter er under press. Tromsø har siden Norge begynte å utforske polområdene vært utgangspunkt for ekspedisjoner som har bidratt med kunnskap og forståelse. Den første storstilte internasjonale vitenskapelige ekspedisjonen til Antarktis, Maudheim-ekspedisjonen, brukte fangstskuta «Norsel» fra Tromsø og den erfarne ishavsskipperen Guttorm Jacobsen for å frakte folk og forsyninger sørover, i krevende polar natur og vær.  

I dag er disse toktene, og den kunnskapen de samler, viktigere enn noen gang. 

– Tromsø er byen for Arctic Frontiers, men byen er også sentrum for Antarctic Frontiers, sa direktør Ole Arve Misund, som selv nylig er hjemkommet fra Antarktis, der han deltok i en delegasjon med klima- og miljøminister Espen Barth Eide i spissen til den norske forskningsstasjonen Troll, for å  studere betydningen av norsk antarktisforskning og -politikk og behovet for å oppgradere stasjonen.

I FORSKNINGENS TJENESTE Fangstskuta «Norsel» fra Tromsø førte mannskap og forsyninger sørover til Antarktis, i krevende polar natur og vær. Her losses et fly fra skipet under Maudheim-ekspedisjonen som foregikk fa 1949 til 1952. Foto: Harald Ulrik Sverdrup / Norsk Polarinstitutt

– Norge har forpliktelser i sør 

Forskerne har store oppgaver foran seg i sør. Klodens sørligste hav er lite undersøkt. Det mangler viktig kunnskap om hvordan artslivet, fra bunn til topp i næringskjeden, påvirkes av global oppvarming. I tillegg finnes den største ismassen i verden i Antarktis, som utgjør om lag 90 prosent av jordas ferskvannsis.

Det er enorme mengder is som potensielt kan smelte og bidra til ytterligere endringer i økosystemet.

«Kronprins Haakon» sin rolle i Antarktis kan derfor ikke underkjennes, understreker Misund. 

–Der har Norge forpliktelser, ansvar og ambisjoner for å bidra til å skaffe kunnskaper om utviklingen i Sørishavet.

I 2018/2019 var skipet på sin første ekspedisjon til Sørishavet, neste ekspedisjon planlegges til årsskifte 2023 – 24. Målsettingen er at FF «Kronprins Haakon» skal benyttes i Antarktis cirka hvert femte år.

Når isbryteren neste gang setter kursen mot Antarktis fra Tromsø bidrar skipet til å videreføre byens polartradisjoner til havs.

I ANTARKTIS FF «Kronprins Haakon» i Sørishavet, januar 2022. Foto: Samuel L. Llobet / Norsk Polarinstitutt