Barentshavet – ett hav, to land og et viktig havmiljøsamarbeid

Barentshavet, med sitt rike økosystem, er delt mellom Norge og Russland som har felles grense både på land og i havet. Det betyr at landene også har felles ansvar for miljøet i disse områdene, og at vi i takt med trusler som miljøgifter og pågående klimaendringer har felles bestander av sårbare og truede arter.

Rikt dyreliv 

Norsk-russiske bestander av både isbjørn, hvalross, ismåke og andre sjøfugler holder til i Barentshavet, på Svalbard og Frans Josefs Land. Samarbeidet om miljø mellom landene bygger på en avtale fra 1992 som understreker viktigheten ved å dele kunnskap og samarbeide om å ta vare på dyr og natur i Barentshavet. 

Flyfoto tatt under isbjørntelling av Barentshavbestanden høsten 2015. Isbjørntellinga forgikk på Svalbard og i norske deler av Barentshavet, hvor isbjørnene telles og registreres. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt 

På norsk side har vi en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten. Et viktig prosjekt i havsamarbeidet går ut på å bidra til en forvaltningsplan på russisk side av Barentshavet, basert på de samme prinsippene som på norsk side. Norge samarbeider også om en nettportal med felles kunnskap om Barentshavet – Barentsportal, og bygger opp et felles system for overvåking av miljøet i Barentshavet.

Sammen mot forsøpling av havet 

Norge og Russland er også enige om å samarbeide for å bekjempe forsøpling og mikroplast i Barentshavet.  Utveksling av erfaring om miljørisiko og regelverk for petroleumsvirksomhet er også en del av samarbeidet. Havsamarbeidet koordineres av en arbeidsgruppe som er ledet av Klima- og miljødepartementet på norsk side og Naturressurs- og miljødepartementet på russisk side. 

Nylig ble det avholdt et møte i den norsk-russiske arbeidsgruppen for havmiljø i Barentshavet. Tilstede var deltakere fra miljømyndigheter på både norsk og russisk side, og eksperter på havmiljø fra begge landene deltok. Norsk Polarinstitutt leder flere av prosjektene i det norsk-russiske havmiljøsamarbeidet. Polarinstituttet deltok på møtet med seniorrådgiverne John Richard Hansen og Lisa Bjørnsdatter Helgason og forsker Ingeborg Hallanger. 

På møtet diskuterte vi arbeidet med havmiljø-spørsmål og helhetlig forvaltningsplaner på norsk og russisk side av Barentshavet og det videre samarbeidet for 2019-2021, forteller John Richard Hansen.

Seniorrådgiver Lisa Bjørnsdatter Helgason holdt innlegg under det norsk-russiske samarbeidsmøtet for havmiljø i Barentshavet. Foto: John Richard Hansen / Norsk Polarinstitutt

Møtet konkluderte med å videreutvikle og/eller igangsette en rekke tiltak for havmiljøet i Barentshavet, se oversikten over tiltakene i faktaboks på denne siden. 

Overvåking av overlevelse og ungeproduksjon hos polarlomvi på Bjørnøya. Bestanden av polarlomvi går tilbake på Svalbard, sannsynligvis på grunn av dårlig overlevelse gjennom vinteren. Lange tidsserier er nødvendig for å avdekke sammenhengene. Foto: Norsk Polarinstitutt