Hvor ender algene? 

RIKT DYRELIV Til tross for de ugjestmilde forholdene er dyrelivet rikt i Sørishavet, med blant annet sel, hvaler, pingviner og blekksprut, mange av dem overlever direkte eller indirekte på planteplanktonet som trives langs den isete kysten. Foto: Rudi Jozef Maria Caeyers / Norsk Polarinstitutt

I Sørishavet fant de svar om algene som ingen tidligere har kunnet dokumentere. 

Men først, hva er alger? Alger er en samlebetegnelse på svært ulike encellede og flercellede organismer som har det til felles at de har fotosyntese og lever i fuktige miljøer, skriver Store norske leksikon.  

Marinbiolog Sebastien Moreau ved Norsk Polarinstitutt utdyper. 

 – Mange alger er viktig mat for andre arter, som krill. Noen alger er ørsmå og driver i overflatevannet som planteplankton, mens andre kan være flere titalls meter lange tarebånd. 

STUDERTE ALGEOPPBLOMSTRINGER Marinbiolog og forsker Sebastien Moreau reiste til klodens sørligste hav på jakt etter svar om algenes «skjebne» i Sørishavet. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Nature Communications. Foto: University of Tasmania  

Værhardt 

Sammen med forskere ved IMAS i Australia har Moreau studert algeoppblomstringer i Sørishavet. Sørishavet er klodens sørligste havområde, og strekker seg fra kysten av det antarktiske kontinent og nord til cirka 50 grader sørlig breddegrad. Sørishavet regnes som utilgjengelig store deler av vinterhalvåret på grunn av ekstrem kulde og havisen som ligger rundt kontinentet. 

Til tross for de ugjestmilde forholdene er dyrelivet rikt, med blant annet sel, hvaler, pingviner og blekksprut, og mange av dem overlever direkte eller indirekte på planteplanktonet som trives langs den isete kysten.

KRILL Krepsdyret krill lever i stor grad av planteplankton, og er selv viktig føde for større dyr som fisk, sjøfugler, sel og hval. Foto: Rudi Jozef Maria Caeyers / Norsk Polarinstitutt

Store algeoppblomstringer

I Antarktis finnes det omtrent 100 ulike alge-arter, inkludert de som lever i havisen, og sammen utgjør disse hoveddelen av planteplanktonet i havet. Hver sommer når havisen smelter rundt Antarktis blomstrer planteplankton i store mengder. Da kan det bli så mye alger i vannet at de farger vannet grønt, rødt eller brunt, og så store at de synes godt på satellittbilder fra verdensrommet

Men hva som eksakt skjer med algene i Sørishavet etter oppblomstringen, har vært et mysterium.  

– Vi vet at algeoppblomstringene er omfattende og foregår hvert år, men vi har manglet en effektiv måte å observere hva som skjer med dem når algene går tom for næringsstoffer eller blir spist av dyr som krill, sier Moreau.

ØKOSYSTEMTOKT Sebastien Moreau (i midten) deltok på økosystemtoktet med FF «Kronprins Haakon» i Sørishavet i 2019. Målet med toktet var å samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet utenfor kysten av Dronning Maud Land. Her sorterer Moreau krill. Foto: Rudi Jozef Maria Caeyers / Norsk Polarinstitutt

Fjerner klimagass fra atmosfæren

Hvor algene tar veien er viktig kunnskap av flere grunner. For stort utslipp av klimagassen CO2 er en av de viktigste driverne til et varmere klima, og alger har den unike evnen til å fjerne CO2 fra atmosfæren. Det skjer ved at billioner av alger tar opp CO2, og når algene dør, synker mange av dem ned i dypet med karbon. Det kan ta århundrer før stoffet igjen kommer i kontakt med atmosfæren.

Videre er alger viktig føde for krepsdyret krill, som igjen er mat for større dyr som fisk, sjøfugler, sel og hval.

ARGO-BØYE Selvstyrte havforskningsroboter, såkalte Argo-bøyer, ble brukt for å samle inn data om alger i Sørishavet. Foto: Eldene O’Shea

Havroboter ga svar

På jakt etter svar om algenes «skjebne» i Sørishavet har forskerne sendt syv selvstyrte havforskningsroboter ned i det iskalde havet, disse kalles også for Argo-bøyer. De manøvrerer seg rundt i dypet sammen med flere hundre andre bøyer fra forskere rundt omkring på kloden.

Bøyene kan være i havet i flere år, de driver med havstrømmene og kan dykke et par tusen meter. Innimellom stiger de opp til overflaten for å ta målinger av trykk, temperatur, saltnivå, oksygeninnhold og andre viktige data, og forteller hva de har «sett», via satellitt.

UNIK INNSIKT – Bøyene har gitt oss en unik mulighet til å overvåke algeoppblomstringene som ellers ville være vanskelig å studere i dette havområdet, sier Sebastien Moreau, Foto: Eldene O’Shea

Livsviktig føde for krill

Posisjoner og forskningsdata fra bøyene kan følges kontinuerlig av interesserte rundt på kloden. Moreau og medforskerne har dermed kunne sitte på kontorene sine i Tromsø og i Australia og følge bøyenes utforskning av Sørishavet.

– Bøyene har gitt oss en unik mulighet til å overvåke algeoppblomstringene som ellers ville være vanskelig å studere i dette havområdet, sier Moreau, som nylig har publisert de første resultatene i Nature Communication sammen med sine australske kolleger.

Hva har dere funnet ut?

– Vi kan dokumentere at omtrent 90 prosent av planteplankton blir konsumert av beitedyr som krill, mens de resterende 10 prosent av algene blir transportert til bunnen, sier Moreau.

Dette mønsteret var konsistent i hele studieregionen hvor bøyene opererte over en periode på tre år, og som dekket to av de tre største leveområdene for krill i Sørishavet.

FF KRONPRINS HAAKON  Forskerne håper at toktet til Sørishavet og Dronning Maud Land i 2019 kan gi ytterligere svar på spørsmål om de biologiske, kjemiske og fysiske prosesser som foregår i havmiljøet i dette området av Antarktis. Foto: Rudi Jozef Maria Caeyers / Norsk Polarinstitutt 

Alger er nøkkelorganisme

Moreau mener at funnene understreker algenes viktige betydning i Sørishavet, både som føde for andre arter og som karbonfangere i lys av klimaendringene som pågår med full styrke i store deler av kloden, også i Antarktis.

– Alger er en nøkkelorganisme i Sørishavet. De er livsgrunnlag for krill og andre dyr som beiter på dem, i tillegg til at de utfører en viktig klimafunksjon; uten algenes evne til karbonlagring ville CO2-utslippene på kloden vært betydelig høyere.

Her kan du lese hele artikkelen i Nature Communications om algeforskningen til Moreau og forskerne ved IMAS i Australia.  

VANNPRØVER Vannprøver hentes inn under toktet til Sørishavet i 2019. Foto: Rudi Jozef Maria Caeyers / Norsk Polarinstitutt