Med grønn skipsfart til Antarktis

SIGNERTE SKIPSAVTALE Direktør Ole Arve Misund fra polarinstituttet (t.v.) og daglig leder Tormod Fossmark fra Silver Liner signerte kontrakten som sikrer at «Arctic Silver» skal frakte forsyninger og forskere fra Tromsø til Antarktis hver sørsommer de neste fire årene. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

– «Silver Arctic» vil halvere drivstofforbruket sammenliknet med tidligere transport, sier direktør Ole Arve Misund ved Norsk Polarinstitutt.

Det er beregnet at «Silver Arctic» vil bruke cirka 720 tonn diesel som drivstoff på den om lag 80 dager lange turen Tromsø – Antarktis og tilbake.

Tilsvarende brukte den atskillig større båten som polarinstituttet har leid tidligere cirka 1750 tonn diesel fra Danmark til Antarktis tur – retur. Drivstoffbesparelsen utgjør cirka 2,5 års forbruk for å drive Troll-stasjonen i Dronning Maud Land.  

SKIPENE HAR NØKKEROLLE – Får vi et avbrudd ett år uten å få inn fartøy med forsyninger, så må vi vurdere å stoppe overvintringen på Troll, sier direktør for operasjon- og logistikk, John Guldahl (i midten).  Til venstre direktør Ole Arve Misund, kommunikasjonsdirektør Anja Salo, polarhistoriker Harald Dag Jølle, adm. direktør Østen Mortvedt fra Northshore, Guldahl og daglig leder Tormod Fossmark fra Silver Liner. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Kombinerer varetransport og forskning 

I dag, på FNs internasjonale havdag, undertegnet Misund kontrakten med det Bergen-baserte rederiet Silver Liner, som eier «Silver Arctic». Kontrakten sikrer at skipet skal frakte forsyninger fra Tromsø til den norske Troll-stasjonen i Antarktis hver sørsommer de neste fire årene, med opsjon for ytterligere seks år.

Avtalen inkluderer også at forskere kan være med på overfarten og gjøre studier i et av verdens minst utforskede hav, Sørishavet, og foreta målinger på iskanten når skipet er fremme i Antarktis.    

LABORATORIUM I CONTAINER Hvert år sender polarinstituttet cirka 70 – 80 containere til Antarktis, og «Silver Arctic» kan ta 110 containere. Dette bildet er fra rommet som oppbevarer containerne. En av containerne vil være laboratorium for forskerne. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Marint dyreliv under press

For det haster å frembringe kunnskap om klodens sørligste hav. Studier viser indikasjoner på at global oppvarming slår ned i Sørishavet og påvirker de marine økosystemene. FNs klimapanel er tydelig på at i framtida vil isbreer smelte mer, havet vil fortsette å stige, økosystemene vil endres og verdifulle arter gå tapt, om klimaendringene fortsetter i samme styrke som de siste tiårene.   

Sørishavet er kjent for sitt rike økosystem. Her lever flere titalls fuglearter, som pingviner petreller og sørjo, i tillegg til hval, sel, fisk og krepsdyr, for å nevne noe av mangfoldet.  I Antarktis fins også den største ismassen i verden, omlag 90 prosent av jordas ferskvannis. Det er enorme mengder is som potensielt kan smelte ytterligere.

– Oppvarmingen i Sørishavet påvirker alle verdenshav og for å begrense oppvarmingen har verden behov for mer kunnskap. Dette skipet vil være et viktig verktøy for å bringe frem nødvendig klimakunnskap fra et kontinent i stor endring, sier Misund.

RIKT ØKOSYSTEM Sørishavet huser et rikt økosystem, som pingviner og leopardsel. Foto: John Olav Vinge / Norsk Polarinstitutt 

– Overvintringen avhenger av forsyninger

Hvert år sender polarinstituttet cirka 70 – 80 containere til Antarktis, og «Silver Arctic» kan ta 110 containere. Skipsveien til og fra Tromsø og Antarktis er krevende operasjoner, og det stilles høye krav til båtene som benyttes. «Silver Arctic» er helt ny, med tilstrekkelig isklasse til å manøvrere i islagte områder. Skipet har en krankapasitet til å heise containerne opp på isbremmen, som kan være opp mot 15 meter høy på lossestedet.  Disse forsyningene er viktige for at polarinstituttet skal kunne drive Troll.

– Får vi et avbrudd ett år uten å få inn fartøy med forsyninger, så må vi vurdere å stoppe overvintringen på Troll, sier direktør for operasjon- og logistikk, John Guldahl, ved Norsk Polarinstitutt.

I mer enn 30 år har polarinstituttet drevet Troll, og siden 2005 har stasjonen vært helårsbemannet. Barske isgående fraktefartøy har sørget for de årlige forsyningene.

LOSSING VED ISKANTEN Isbremmen i Antarktis der forsyningene til Troll losses, kan være opp mot 15 meter høy på lossestedet. Dette bildet viser forskyningsskipet «Malik Arctica» ved iskanten i Dronning Maud Land. Foto: Julius Lauber / Norsk Polarinstitutt 

Vil finne svar om issmeltinga

Første ferd sørover med «Silver Arctic» til iskanten går allerede til høsten. Med på skipet er forskere som skal fortsette studier de startet med i Sørishavet sist høst, i regi av prosjektet Troll Transekt. Erfaringene fra i fjor gjør at polarinstituttet viderefører forskning på issmelting, havsirkulasjonen og biologisk aktivitet i økosystemet utenfor Dronning Maud Land. Studiene gjøres med målerigger som settes ut, og med prøvetakingsutstyr som opereres fra fartøyet.

– ­I Troll Transekt samler vi kunnskap om det marine økosystemet i Sørishavet samtidig som vi skal prøve å forstå hvordan klimaet i framtida påvirker smelting av innlandsisen i Antarktis, sier havforsker Tore Hattermann fra polarinstituttet.

HAVFORSKNING  Havforsker Tore Hattermann samler inn vannprøver under tokt i Sørishavet. I bakgrunnen forskerkollega Sebastien Moreau, begge fra polarinstituttet. Foto: Rudi Caeyers / Norsk Polarinstitutt 

Lokal tilknytning

Silver Liner i Bergen opererer i et rederisamarbeid med Silver Sea i Bergen, Fjord Shipping i Måløy og Northshore i Tromsø. Tilknytningen til Tromsø gjør at båten har en lokal forankring til polarinstituttet, som har hovedkontoret sitt i ishavsbyen. 

– Det er en fordel for oss å ha rederiet nært oss i den videre utviklingen av samarbeidet. Vi legger også vekt på at vi på denne måten kan bidra til å videreføre og videreutvikle de polare tradisjonene her i Tromsø, sier Ole Arve Misund.

ISHAVETS HELTER– I tiår etter tiåra har ishavsskippere ført norske polarforskere til Svalbard og Grønland. Og da Norsk Polarinstitutt ledet to store overvintringsekspedisjoner til Antarktis på 1950-tallet, var det ishavsskuter fra Tromsø og Ålesund som sto for logistikken, sa polarhistoriker Harald Dag Jølle (t.v.). Misund og Salo til høyre i bildet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt  

Fangstskutene bidro i polarforskninga

Polarhistoriker Harald Dag Jølle trakk frem skuter som egentlig var bygget for andre oppdrag, men som likevel fikk en avgjørende rolle i polarforskningen, slik som fangstskuter.

– Vi kan godt si at det var den norske selfangstflåten som har holdt den norske polarforskninga flytende. Bokstavelig talt. I tiår etter tiåra har ishavsskippere ført norske polarforskere til Svalbard og Grønland.

–  Og da Norsk Polarinstitutt ledet to store overvintringsekspedisjoner til Antarktis på 1950-tallet, var det ishavsskuter fra Tromsø og Ålesund som sto for logistikken. I tillegg fikk de hjelp med forsyninger fra de store kvalfangsskutene.

I FORSKNINGENS TJENESTE Fangstskuta «Norsel» fra Tromsø førte mannskap og forsyninger sørover, i krevende polar natur og vær. Her losses et fly fra skipet under Maudheim-ekspedisjonen 1949 til 1952. Foto: Harald Ulrik Sverdrup / Norsk Polarinstitutt 

I skyggen av polarhistorien

Jølle fortale videre om Maudheim-ekspedisjonene i Antarktis. Da var det fangstskuta «Norsel» fra Tromsø som førte mannskap og forsyninger sørover, i krevende polar natur og vær.  

– Den hverdagslige transporten av folk og utstyr faller ofte i skyggen av de store og dramatiske fortellingene fra polarisen. Men ikke er den desto mer avgjørende for å kunne drive polarforskning. Uten «Norsel» og en erfaren ishavsskipper som Guttorm Jacobsen, er det ikke sikkert at Norge hadde hatt sitt kravområde i Antarktis, og følgelig heller ikke aktivitet på Troll i dag.

LANCE Polarinstituttets forrige forskningsskip var en tidligere fangst- og fiskeskute. «Lance» opererte både i Arktis og i Antarktis i forskningsøyemed, dette bildet er fra et oppdrag til Antarktis. Her blir mannskap, forskere og teknikere tatt i mot av lokale beboere; en delegasjon med tre keiserpingviner og en adelieépingvin. Foto: Harvey Goodwin / Norsk Polarinstitutt 

– I tråd med FNs mål

Fra havna i Tromsø i dag kunne vi se polarinstituttets forrige forskningsskip, den tidligere fangst- og fiskeskuta «Lance», ligge fortøyd på andre siden av sundet, i Tromsdalen.

«Lance» seilte på en rekke tokt i både nord og sør, og ble i 2018 erstattet av polarinstituttets nye og topp moderne skip «Kronprins Haakon», begge med hjemmehavn i Tromsø. «Kronprins Haakon» skal fremover benyttes til forskning i Antarktis hvert femte år, i mellomtiden opererer den i Arktis.

Når «Silver Arctic» setter kursen mot Antarktis fra Tromsø bidrar skipet til å videreføre byens polartradisjoner til havs, og ikke minst til å samle inn vitenskapelig data.

– FN oppfordrer til å redusere og kontrollere forurensing fra skip og medlemslandene til å øke satsingen på havforskning. Avtalen med Silver liner er helt i tråd med FN målsetting, avrunder Ole Arve Misund.