Nye forvaltningsplaner for havområdene

Sjøfuglforskere i arbeid på Bjørnøya. Foto: Malin Kjellstadli Johansen / Norsk Polarinstitutt

Systemet med forvaltningsplaner for de norske havområdene er gjennom over 20 år utviklet til å bli det viktigste politiske verktøyet for en helhetlig norsk havpolitikk.

Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk, og samtidig opprettholde miljøverdiene i havet. Forvaltningsplanene oppdateres hvert fjerde år basert på et omfattende kunnskapsgrunnlag. Det gjøres en helhetlig gjennomgang av rammer og tiltak for næringsaktivitet i havområdene og fastsettes blant annet områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomheten.

Polarmåkeunge på Bjørnøya. Foto: Odd Harald Selboskar / Norsk Polarinstitutt

Regjeringens oppdaterte melding om forvaltningsplanene inneholder blant annet følgende:

Tiltak for sjøfugl – nye rammer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet

Det har de siste 50 årene vært en omfattende nedgang i sjøfuglbestandene i alle de norske havområdene. Barentshavet er et av verdens viktigste sjøfuglområder, og Bjørnøya er en av de største sjøfuglkoloniene på den nordlige halvkule. Regjeringen har endret de områdespesifikke rammene for petroleumsvirksomhet ved Bjørnøya og fastsatt en ny områdespesifikk ramme for petroleumsvirksomhet i det sentrale Barentshavet. Ved Bjørnøya er området der det ikke skal iverksettes petroleumsvirksomhet utvidet fra 65 til 100 km fra øya.

Utvidelse av særlig verdifulle og sårbare områder

I meldingen presenteres resultatet av en ny identifisering av hva som er særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-er) i norske havområder, basert på oppdatert kunnskap. Dette er områder med særlig viktige miljøverdier som har vesentlig betydning for livet i havet. SVO gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene, og at aktivitet skal foregå på en måte som ikke truer naturverdiene.  Det er nå identifisert 19 SVO-områder i de norske havområdene. Dette er færre SVO-er enn tidligere, men de omfatter et større samlet havareal, til sammen rundt 55 % av norske havområder, mot tidligere 42 %.

Kunnskapsgrunnlaget for meldingen viser bl.a. at klimaendringer er en viktig påvirkningsfaktor i alle våre havområder. For Barentshavet og Norskehavet gjør klimaendringene seg gjeldende i form av økt temperatur, minkende havis og tegn til havforsuring.

Det faglige grunnlaget til meldingen er utarbeidet og sammenstilt av de to rådgivende faggruppene Faglig forum for helhetlig og økosystembasert forvaltning av norske havområder (Faglig forum) og Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen). Norsk Polarinstitutt er aktiv i begge gruppene og har hatt en sentral rolle i flere av prosessene knyttet til det faglige grunnlaget.

Relevante lenker:

Meld. St. 21 (2023–2024) – regjeringen.no

Nye forvaltningsplaner for havområdene – regjeringen.no