På tokt til lite utforskede deler av Polhavet

ISEN KRYMPER Klimarapporten fra IPPC slår fast Arktis vil være nærmest isfritt på sensommeren innen år 2100. Dette bildet er fra Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland. Forskningsskipet Kronprins Haakon i bakgrunnen. Foto:  Jean Negrel / Norsk Polarinstitutt 

Tirsdag klapper forskningsskipet Kronprins Haakon fra kaia i Tromsø retning Polhavet, anført av toktleder Agneta Fransson. Om bord er klimaforskere fra inn- og utland.

Forskningen som skal utføres underveis er tett linket til klimaendringer med stigende globale temperaturer og minket isdekke.

– I Polhavet merkes disse endringene tydelig, det arktiske bassenget har mindre havis nå, hele året, sammenlignet med for få år siden. I tillegg skjer en økning av atlantiske arter fra sør som kommer inn i havområdet og påvirker økosystemene som holder til her, forteller havforsker Agneta Fransson ved Norsk Polarinstitutt. 

– Klimarapporten som nylig ble lansert og de alvorlige varslene den kom med, viser at forskningen i Polhavet er viktig, understreker hun.

TOKTLEDER –  Klimarapportens konklusjoner viser at forskningen i Polhavet er viktig, sier leder av Polhavet-toktet, havforsker Agneta Fransson fra Norsk Polarinstitutt. Foto: Melissa Chierici / Havforskningsinstituttet

Inn i ukjente dyp  

Planen er at FF Kronprins Haakon skal seile cirka 86 grader nord, til Gakkelryggen og Amundsenbassenget.

Så langt nord har isbryteren aldri tidligere vært.

Amundsenbassenget ligger mellom Gakkelryggen og Lomonosovryggen, og har fått navnet etter polfarer Roald Amundsen. Dyphavsbassenget mellom Svalbard og Gakkelryggen, lyder navnet Nansenbassenget, etter polfarer og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen.

–  Begge disse bassengene er relativt ukjente i forskningsverden, og det finnes få tidligere fysiske, kjemiske og biologiske data herfra, sier Fransson.

Nansen- og Amundsenbassengene er cirka 4000 meter dype. I de dypeste delene i bassengene er vannet flere hundre år gammelt, der finnes ikke noe menneskeskapt CO2. 

Hit i dette lite utforskede havet søker forskerne å komme til bunns i prosessene som foregår i vannet.

– Vi skal undersøke de sentrale og dype delene av Nansen- og Amundsen-bassengene, og spesielt konsentrere oss om havisen og de øvre vannlagene om høsten, og koblingen derfra og ned til bunnsedimentene.

LITE STUDERT Målet for Polhavet-toktet er å komme 86 grader nord, til Gakkelryggen og Amundsenbassenget, et havområde som er lite utforsket. Kartet viser gjennomsnitts-havisutbredelse for september 1981-2010. Kart: Anders Skoglund / Norsk Polarinstitutt 

Med klimarapporten i ryggen 

I det over 3.000 sider lange dokumentet fra FNs klimapanel (IPCC), som ble lagt frem forrige uke, gis et oppdatert bilde av den menneskeskapte globale oppvarmingen og virkningene den har på naturmiljøer. Hele 234 eksperter står som forfattere av rapporten, deriblant forsker Sebastian Gerland fra polarinstituttet. Over 14.000 vitenskapelige arbeider er sitert.

IPCC mener det er gjort store vitenskapelige framskritt siden forrige rapport i 2013, og at vi nå har nå et mye klarere bilde av klimaet i fortid, nåtid og framtid.

Fransson forklarer at transporten av biogeokjemiske stoffer og organismer fra vannet i Amundsen-bassenget kommer med den transpolare strømmen fra det sibiriske sokkelhavet. Dette er felt som forskerne vet lite om per nå.

– Vi mangler forståelse for hvordan systemet fungerer og endres på regionalt nivå, og også hvordan forskjellige havregioner i Arktis er sammenkoblet.

FRA TOPP TIL BUNN Under toktet skal forskerne studere havisen og de øvre vannlagene om høsten, og koblingen derfra og ned til bunnsedimentene. På bildet; havbunnsprøve. Foto: Agneta Fransson / Norsk Polarinstitutt 

Polhavet smelter 

Noen av hovedkonklusjonene i den nye klimarapporten er at den globale overflatetemperaturen vil fortsette å stige minst til midten av århundret, og uten store kutt i utslippene av klimagasser de kommende tiårene vil både 1,5-gradersmålet og 2,0-gradersmålet ryke.

Oppvarmingen vil føre til ytterligere endringer  i havet, inkludert oppvarming, hyppigere marine hetebølger, forsuring av havet og redusert oksygennivå. Disse endringene påvirker både havøkosystemene og menneskene som lever av de, og vil fortsette i minst resten av dette århundret.

Fransson understreker at det fortsatt er is i Polhavet hele året, men om sommeren og på høsten, er store deler av Polhavet åpent vann.

– Men om klimaendringene fortsetter i samme tempo som vi har sett de siste årene, kan havet rundt Nordpolen snart være isfritt hver sommer, sier Fransson.

LEVEOMRÅDER UNDER PRESS Oppvarmingen av kloden påvirker økosystemene. En av artene som merker klimaendringene på kroppen, er ismåken, fordi den er avhengig av havisen for å finne mat. Når havisen krymper, innskrenkes også fuglens leveområde som i neste runde vil ramme dens overlevelse og reproduksjon. Foto: Nick Cobbing  

Samarbeid til havs  

På toktet til Polhavet deltar 35 forskere og teknikere fra ulike institusjoner, 10 av disse fra polarinstituttet, i tillegg kommer et mannskap på mellom  10-15 personer. Toktet inngår i det norske fellesprosjektet Arven etter Nansen, med norsk bidrag til det internasjonale initiativet Synoptic Arctic Survey. Sammen med Agneta Fransson i ledelsen av Polhavtoktet er forsker Bodil Bluhm fra UiT Norges arktiske universitet. 

Samtidig med FF Kronprins Haakon i Polhavet er også fartøy fra Canada, Kina og Sverige for å gjøre målinger for sine respektive oppdragsgivere. I fjor var skip fra Japan og Korea  der.  Forskerne om bord i skipene samarbeider med hverandre underveis i toktene og fremover når analyser skal gjøres og rapporter utarbeides.   

SNART KLAR FOR TOKT  Før deltakerne går om bord i forskningsskipet må de gjennomføre ti dagers karantene. Toktleder Agneta Fransson bruker tida til å lande de siste gjøremålene via PCen, før gruppen reiser nordover mot Polhavet. Foto: Agneta Fransson / Norsk Polarinstitutt 

I karantene før tokt 

Koronapandemien påvirker også klimaforskerne.  I disse dager er polarinstituttets deltakere til Polhav-toktet godt i gang med ti dagers karantene, på Tromsdalen camping i Tromsø. Karantene er innført som ledd i smittevern.

– I helga tar vi den andre koronatesten, og etter det, om den er negativ, kan vi sees fysisk og delta på toktet.

Så om alt går bra, setter tokt-teamet i Tromsdalen seg på bussen tirsdag morgen for å fraktes til skipet som ligger i Breivika i Tromsø. Klar for Polhavet, i klimaforskningens øyemed.