Seks norske forskarar, derav havisforskar Sebastian Gerland frå Norsk Polarinstitutt, er hovudforfattar i fyrste delrapport om det naturvitskaplege grunnlaget i sjette hovudrapport frå FNs klimapanel.

HOVUDFORFATTAR Havisforskar Sebastian Gerland  skriv om endringane i klimasystemet til jorda i FNs sjette hovudrapport. Foto: Nick Cobbing 

Geofysikar Sebastian Gerland er hovudforfattar i kapittel 2 som handlar om endringane i klimasystemet til jorda.

Dei andre norske hovudforfattarane i delrapport 1 er Bjørn H. Samset (Cicero Senter for klimaforsking), Trude Storelvmo (Universitetet i Oslo), Jan S. Fuglestvedt (Cicero Senter for klimaforsking), Jana Sillmann (Cicero Senter for klimaforsking) og Terje Berntsen (Universitetet i Oslo). 

Ny kunnskap – og løysingar 

Meir enn 700 ekspertar frå 90 land deltar i å skriva hovudrapporten. Rapporten inneheld den mest oppdaterte kunnskapen om vitskaplege, teknologiske og sosioøkonomiske aspekt ved klimaendringar, verknader og framtidig risiko, og dessutan tiltak, løysingar og verkemiddel for klimatilpasning og utsleppsreduksjonar.

Rapporten blir lagd fram digitalt måndag 9. august kl. 11:30 – 13:00, og det er mogleg å følgja lanseringa via Miljødirektoratets nettside og Facebook

Under lanseringa fortel norske forskarar om innhaldet i rapporten. Sebastian Gerland vil fortelja om isen i polarområda. 

LEITAR KLIMASVAR I den sjette klimarapporten vil vi mellom anna bli presentert for forståing og formidling av menneskeskapte klimaendringar. Foto: Lawrence Hislop / Norsk Polarinstitutt 

Den sjette hovudrapporten: Om fysiske klimaendringar 

FNs sjette hovudrapport  blir rekna som det viktigaste vitskaplege faggrunnlaget for utforminga av internasjonal klimapolitikk.

Rapporten består av tre delrapportar og ein synteserapport, som blir publisert i 2021 og 2022.

 Delrapport 1, som blir lagd fram 9. august, handlar om fysiske klimaendringar:

  • Forståing og formidling av menneskeskapte klimaendringar
  • Status for klimaendringar: Kvar er vi no og korleis kom vi hit?
  • Klimaendringar i framtida
  • Kunnskapsgrunnlag for utsleppskutt og klimatilpasninger

Delrapport 2  og 3 blir publiserte første kvartal 2022 og beskriv høvesvis verknader, klimatilpasning og sårbarhet, og  utsleppsreduksjon, opptak og verkemiddel. Synteserapporten summarer dei viktigaste funna frå dei tre delrapportane, og kjem ut andre halvdel 2022.

Sjette hovudrapport gir ikkje oppmodingar om klimapolitikken, men vitskapleg informasjon som er relevant for politiske val ved å belysa moglegheiter og konsekvensar knytt til alternative klimapolitiske val på globalt og nasjonalt nivå.

LEVAR TETT PÅ ISEN Ismåka er ein heilt unik art som berre finst i høyarktiske strøk. Fuglen levar på sjøisen heile året, livet igjennom. Men den blir truga av klimaendringar;  jo meir is som smeltar vekk, desto vanskelegare blir det for måka å få tak i mat. Foto: Nick Cobbing 

Sebastian Gerland er til dagleg seniorforskar og leiar seksjon for hav og havis ved polarinstituttet. Han forskar mellom anna på fysikken rundt havis, og overvaker havisen og temperaturen i Arktis.

Gerland har bidratt til ei rekke forskingsartiklar gjennom karrieren sin som forskar, og bidrog òg til femte hovudrapport frå FNs klimapanel.

I 2019 var seniorforskar og marinbiolog Kit M. Kovacs, også ho frå polarinstituttet, medforfattar av FNs spesialrapport om hav og is. Kovacs bidrog med fagleg gjennomgang av forsking som visar koplinga mellom klimaendringar og marine pattedyr i Arktis.