I går, den 6. september, ville polfarer Sigurd Helle fylt 100 år

NORWAY STATION Norway Station ble satt opp på Märtha Kyst i Dronning Maud Land, 35 km fra iskanten. Stasjonen ble bygd sommeren 1956/57, og allerede etter noen måneder var stasjonen begravd under snøen. Foto: Sigurd Helle / Norsk Polarinstitutt  

Den Norske Antarktisekspedisjon 1956-60 – Norway Station var den første helnorske ekspedisjonen som overvintret i Antarktis, siden Roald Amundsen sørpolferd i 1910-1912. Ekspedisjonen ble ledet av Norsk Polarinstitutt, og hovedbasen ble plassert på Märtha Kyst i Dronning Maud Land og fikk navnet Norway Station.

Ekspedisjonsleder i Antarktis var setesdølingen Sigurd Helle. Helle arbeidet ved Polarinstituttet fra han ble ansatt som landmåler i 1949 til han gikk av med pensjon i 1987.

POST EN GANG I ÅRET Gjengen på Norway Station holdt kontakt med moderlandet via kortbølgenettet og aviser som de fikk en gang i året. Her leser Sigurd Helle Norsk Tidend. Foto: Norsk Polarinstitutt 

Historiker Susan Barr var over flere år kollega med Helle da Polarinstituttet holdt til i Oslo. Hun beskriver Helle som en mann med stor omsorg for de rundt seg, og en som delte erfaringer og kunnskap med andre. Årene i felt hadde gitt landmåleren unik innsikt i polar natur og historie. 

– Sigurd hadde en fabelaktig hukommelse. Han husket detaljer som beriket historiene fra polarområdene, sier Barr som fikk mye hjelp av Helle i forbindelse med  Norsk Polarinstitutt sin historie som hun ga ut i 2003.  

– Brant for jobben 

Det var vanskelig for den erfarne polfareren å legge fra seg jobben, både i yngre og eldre dager, forteller hun. 

– Sigurd brant for jobben sin. Og i likhet med flere av de andre polarfarerne så tok han ikke mye ferie og kom på jobb for å arbeide uten å stemple inn. Etter at han ble pensjonist kom han stadig til kontoret for å arbeide, hele tiden med noen polare prosjekter på gang. 

ANTARKTISUTSTILLING  «Norway Station» er viet stor plass i Antarktis-utstillingen som åpnet på Framsenteret i 2019. Her beskuer Sigurd Helle sin datter, Ingebjørg Helle, et portrett av faren som ble tegnet av et av medlemmene under ekspedisjonen. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Tok et år ekstra og utsatte sjøsyken  

Opprinnelig skulle ekspedisjonen til Antarktis vare i to år, men den ble utvidet til tre år.

Den uklare situasjonen om hvem som hadde eierskap over Antarktis, gjorde at norske styresmakter ba pent om at mannskapet fra polarinstituttet kunne ta nok en vinter i isen. Fire av de fjorten karene sa seg villige. Helle «godtar det nevnte tilbud med takk», står det i de offisielle sakspapirene, forteller polarhistoriker Harald Dag Jølle.

De uoffisielle muntlige overleveringene forteller imidlertid at setesdølen jublet da telegrammet om et ekstra år i isødet tikket inn. 

– Han hadde vært så sjøsjuk på veg sørover over Sørishavet, at han nødig ville ombord i ei skute igjen med det første.

NEDSNØDD Det blåste så mye snø over stasjonen slik at deltakerne måtte klatre 6,5 meter opp en stige for å komme seg ut. Foto: Sigurd Helle / Norsk Polarinstitutt 

Savnet Bondeungdomslaget 

Helle utsatte sjøsjuken med ett år. Men da polarheltene kom hjem til moderlandet i 1960 etter tre overvintringer, ble de møtt med stor interesse i dagspressa.

Helle var derimot en mann av få ord, men i intervju med Nationen løsner han litt på snippen. Der kan vi blant annet lese at han hadde hatt fine år i Antarktis, at de holdt kontakt daglig med gamlelandet via kortbølgenettet og aviser som de fikk en gang i året og at han savnet fredagsmøtene med Bondeungdomslaget.  

I intervjuet kunne vi også lese at temperaturen om vinteren gjerne var 47 grader og at de ikke frøs fordi stasjonen etter hvert lå under snøen. Årsaken var at i løpet av de tre årene ekspedisjonen varte hadde det blåst over så mye snø slik at deltakerne måtte klatre 6,5 meter opp en stige for å komme seg ut.

KORTSPILL I VARMEN Temperaturen ute om vinteren (med en topp i september) var gjerne på 47 grader, men inne var det varmt fordi stasjonen lå pakket godt inn under snøen. Foto: Sigurd Helle / Norsk Polarinstitutt 

Storpolitikk og vitenskap 

Det var Norsk Polarinstitutt ved direktør Harald Ulrik Sverdrup som planla og ledet ekspedisjonen til Antarktis  i den første fasen. Helle var ekspedisjonsleder i Antarktis.  Bakteppet var at Norge i 1939 annektert en del av det antarktiske kontinent, Dronning Maud Land, og for at dette kravet fortsatt skulle være gjeldende, var det i 1956 på tide å vise tilstedeværelse på kontinentet.

Det var selfangstskutene Polarbjørn og Polarsirkel som fraktet ekspedisjonsdeltakere og utstyr ned til Antarktis. 14 deltakere og intet mindre enn 42 grønlandshunder gikk i land i det islagte kontinentet sørsommeren 1956/57.

PINGVINEGG BLE FESTMÅLTID Skuta Polarbjørn hadde hatt en hard overfart på vei sørover til Antarktis med forsyninger, og alle egg ble knust underveis.
Stor ble gleden da dette pingvinegget ble funnet ute på iskanten. Det endte raskt som en deilig omelett til ni mann. Egget var mistet av en pingvin-mamma under en storm. Foto: John Snuggerud / Norsk Polarinstitutt 

Basen til overvintringsekspedisjonen ble plassert på Märtha Kyst i Dronning Maud Land. Rundt stasjonen ble det satt opp flere radiomaster, hytter, bur og en hundegård. Og deltakerne gjorde vitenskapelig nytte for seg med omfattende innsamling av forskningsdata. Meteorologiske målinger og observasjoner, kartlegging, glasiologiske undersøkelser, geologiske undersøkelser, ozon-målinger, aurora australis – sørlysforskning, jordmagnetiske målinger og tidevannsmålinger, var noe av arbeidet som ble utført.  

– I tillegg fikk ekspedisjonen stor politisk betydning, og var med å sikre Norge en fremtredende posisjon i fremforhandlingen av Antarktistraktaten som ble signert i desember 1959, opplyser Jølle.

 

MENGDER MED FORSKNINGSDATA Det ble utført meteorologiske målinger og observasjoner, kartlegging, glasiologiske undersøkelser, geologiske undersøkelser, ozon-målinger, aurora australis – sørlysforskning, jordmagnetiske målinger og tidevannsmålinger, under den treårige ekspedisjonen. Foto: Norsk Polarinstitutt