Statsministeren vektet viktigheten av klimaforskning i sin tale om Nordområdene.

Konsekvensene av klimaendringene i nord er store, de endrer natur og samfunn, og krever en grønn utvikling og en ny politisk omdreining, sa  statsminister Jonas Gahr Støre i sin Nordområdetale. Foto: Ole Arve Misund / Norsk Polarinstitutt 

I Nordområdetalen på UiT Norges arktiske universitet i formiddag trakk statsminister Jonas Gahr Støre opp hovedlinjene i regjeringens nordområdepolitikk for årene som kommer.

Viktige tema fremover blir energisatsing for grønn omstilling, klima og klimatilpasning, kunnskapsutvikling, infrastruktur og nordområdene som et fredsprosjekt.

Mange ville høre statsministerens tale om Nordområdene. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT Norges arktiske universitet 

Sett dagsorden 

Konsekvensene av klimaendringene i nord er store, de endrer natur og samfunn, og krever en grønn utvikling og en ny politisk omdreining i havnasjonen Norge, understreket statsministeren.  

Støre poengterte viktigheten av ideforsprang for å lede an i utviklingen fremover og for å sette dagsorden. I en slik satsing er klimaforskning helt sentral, for å redusere konsekvensene av klimaendringene. Han viste til det tverrfaglige forskningssamarbeidet i Framsenteret, etablert i 2010, som et unikt fagmiljø et nav for kunnskap i nord.

– Framsenteret er ektefødt barn av nordområdesatsingen, sa statsminister Støre.   

I 2009 la regjeringen frem syv definerte satsingsområder, der konkrete prosjekter ble trukket frem for å gi regjeringens nordområdesatsing ny retning de neste 10-15 årene.  

– Støres tale var inspirerende og utfordrende for forskningsmiljøene i nord, sier direktør Ole Arve Misund.

Utfordret statsministeren 

Forskningsskipet «Kronprins Haakon» ble trukket frem av statsministeren, som et eksempel på en moderne plattform for forskning i islagte havområder, blant annet i kartlegging av havbunnen.

Etter at statsministeren var ferdig med sin tale, var det åpning for spørsmål fra salen. Tidligere forsker ved polarinstituttet, Amalie Keck, stilte utfordrende spørsmål til Støre om norsk energipolitikk med fortsatt satsing på fossile energikilder i en tid når klimautviklingen tilsier bruk av fornybare energikilder.

Tidligere forsker ved polarinstituttet, Amalie Keck, stilte utfordrende spørsmål til Støre om norsk energipolitikk med fortsatt satsning på fossile energikilder i en tid når klimautviklingen tilsier bruk av fornybare energikilder. Foto: Ole Arve Misund / Norsk Polarinstitutt 

Rundebordsmøte 

I forbindelse med statsministerens nordområdetale på UiT ble Norsk Polarinstitutt bedt av Utenriksdepartementet å arrangere et møte for kunnskapsinstitusjoner. Institusjoner i  Framsenteret og Tromsø ble invitert for å legge frem sine nordområdesatsninger. De som deltok var AkvaplanNiva, Arctic Frontiers, BarentsWatch, Framsenteret, Havforskningsinstituttet, Internasjonalt reindriftssenter, NILU, NINA, Norsk Polarinstitutt, Sametinget, Tromsø kommune og UiT Norges arktiske universitet.

I rundebordsmøte informerte ulike kunnskapsinstitusjoner om hva de gjør hver for seg og sammen, og ikke minst hvilke temaer de arbeider med fremhever for utviklingen av nordområdene. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Ole Arve Misund innledet møte med å referere til statsminister Støre’s nordområdetale med at kunnskapsutvikling er navet i utformingen av nordområdepolitikken.

– For institusjonene i Framsenteret-samarbeidet er dette et viktig signal for å bidra til utviklingen av nordområdene fremover.

Norsk Polarinstitutt er en av 21 institusjoner som holder til i Framsenteret. 

Forskningsdirektør Nalân Koç ved polarinstituttet og nestleder i styringsgruppen i Framsenteret (t.v.), underdirektør Bergljot Hovland ved Utenriksdepartementet og direktør Ole Arve Misund. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Fredsprosjekt  

Hver enkelt institusjon fikk anledning til å informere Utenriksdepartementet om hva de gjør hver for seg og sammen med andre, og ikke minst hvilke temaer de arbeider med for utvikling av nordområdene.

– Framsenteret-samarbeidet er relevant innenfor flere av hovedtemaene statsministeren nevnte i sin Nordområdetale, ikke minst klima og klimatilpasning som grunnlag for samfunnsutviklingen i nord, og nordområdene som fredsprosjekt gjennom det utstrakte samarbeidet mange av oss har med kunnskapsinstitusjoner i andre land, sier Misund.

Møte ble ledet av underdirektør Bergljot Hovland i avdeling for sikkerhetspolitikk, seksjon for nordområde og polarsaker ved Utenriksdepartementet. 

Underdirektør Bergljot Hovland fikk omvisning i polarinstituttets bibliotek under sitt besøk i Framsenteret, der ble hun også med inn i polararkivet som huser mange eldre kart og bøker. Bibliotekar Ivar Stokkeland fortalte velvillig om arkivene. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt