Koronakarantene, løs losseplass, orkan og umulige flyforhold. Geologene drømte om en julaften på Dronning Maud Lands isvidder, i midnattssol blant gulskimrende nunataker. Men først må vi komme oss fra Gardermoen.

BLOGG: På ekspedisjon i koronaens tid

Det har til alle tider vært krevende å reise på ekspedisjon til Antarktis. De første oppdagerne i Sørishavet var borte i årevis. Selv da de mer moderne internasjonale ekspedisjonene startet på 1950-tallet, overvintret forskerne både ett og to år i sør for å utføre arbeidet.

Les mer: Forbereder 40 dagers geologiekspedisjon

Tre personer stikker hodene ut av åpne vinduer og to personer står utenfor

Ekspedisjonen har startet, men vi må komme oss fra Gardermoen. Fra venstre: Sikkerhetsansvarlig for geologene Audun Tholfsen. Ekspedisjonsleder for geologene Øyvind Sunde. Geolog Ane Engvik. Geolog Synnøve Elvevold. Ingeniør Ceslav Czyz. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt

90-tallet: Båtreise i ukesvis

Som førstereisjente deltok jeg på ekspedisjon til Antarktis med Norsk Polarinstitutt på 90-tallet, mens skipet fremdeles var farkosten for de norske ekspedisjonene. Det satte felles rammer for deltagerne, med uker på reise gjennom Sørishavet. Før vi fikk gått i land og tilbrakte måneder på Dronning Maud Lands isvidder.

Seilasen fra Cape Town gjennom Sørishavet medførte mange stoppesteder underveis, vanskelige isforhold som bremset transporten, personell som skulle hentes på og settes av langs isbremmen, før vi kom til fram vårt lossested. Tåke som gjorde at helikopterløftene måtte vente. Den gang fikk vi også besøke Bouvetøya, midt mellom Afrika og Antarktis, med oppføring av forskningsstasjon som en del av ekspedisjonen.

Hele sørsommeren ble utnyttet, og langt hjemmefra tilbrakte vi etter hvert både jul og nyttårsaften blant fjellene i Fimbulheimen.

Les mer: Geologi i Antarktis

Flytid: 20 timer +

I dag går reisen med fly direkte til Antarktis. Den norske stasjonen Troll drives som helårsstasjon med flystripe noen kilometer utenfor. Med direkteforbindelse til fjellene vi skal jobbe i, blir det stor fleksibilitet når avgangene går regelmessig gjennom sommersesongen. I år skal vi fly rett fra Gardermoen til Troll med flytid på rundt 20 timer.

På tross av dette viser det seg at også i vår moderne tid er det verken er raskt eller lett å komme seg til Antarktis.

«Tålmodighetens salve»

I årets sesong står utfordringene i kø, ikke minst skaper koronaviruset store utfordringer og mange komplikasjoner. I tillegg er iskanten brukt til å losse forsyninger i ferd med å løsne, og et stort apparat satt i gang for å etablere et nytt lossested for skipet som årlig reiser sørover med alt nødvendig utstyr til den norske stasjonen.

Se video om losseplassen som løsna her:

Polarhelten Nansen ba i sin tid ekspedisjonsdeltagerne smøre seg med «den salve som heder tålmodighed».

I det vi skal reise kommer stormene og orkanene. Til et område som normalt ligger under stabile høytrykk på denne tiden av året. Vi tenker på våre kolleger som bodde i telt øst i Dronning Maud Land mens nye lavtrykk raste innover kontinentet. Og på siste års overvintrere på Troll-stasjonen, som etter ett års isolasjon håpet å komme hjem til jul. For dem blir jul i Antarktis i år også, lang borte fra alle kjære.

En person tar bilde av frukt på gulvet med mobilen sin

Man tager hvad man haver: Det har vært begrenset med julepynt på karantenehotellet. Derfor ble julekrybba laget med frukt. Foto: Samuel Martínez Llobet, Norsk Polarinstitutt

Person står opp ned på gulvet og støtter seg til en vegg

Opp-ned når tida står stille: Fugleforsker Joanna Sulich skal lede årets feltarbeid på sjøfuglkolonien Svarthamaren 100 kilometer fra Troll forskningsstasjon. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt

To karanteneuker ble til fire

Vår start på ekspedisjonen skulle være 14 dager på karantenehotell. I utgangspunktet overmåte lang tid syntes vel de fleste av oss. Men det viser seg at de to ukene ble til både tre og kanskje fire. Den første uka var vi kun inne på eget rom, niende dagen slapp vi ut og fikk hver vår lille kohort.

Maten får vi servert utenfor døra, både oppvasken og husvasken tar vi selv. Med fly som kommer og går, og eim av flydrivstoff på stille kalde dager.

Motet blir holdt oppe av daglige morgenmøter, og et felleskap som vokser frem.

22 ekspedisjonsdeltagere takker for både Zoom og Teams, plattformer for bildeutveksling og meldinger som bidrar til lagbygging. Det er kreative treningsøkter, superquiz, flaskebowling, pærekamper, julekalendere, strikketøy og tenning av adventslys. Alt dette innimellom prosjektmøter, koronatester, planlegging av ekspedisjonsruter.

Geologene blogger også på forskning.no: Antarktis-geologene

Bilde av en dataskjerm med mange små bilder av personer i et møte

Førstehjelpskurset startet opp på Zoom, siden vi ikke fikk startet når vi skulle på Troll. Overvintrer og lege Sebastian Orskaug med overvintrer og elektriker Dag Hagen som pasient. Foto: Ane K. Engvik/Norsk Polarinstitutt

Plan B og plan C

Etter hvert replanlegging med både plan B og plan C. Foredrag på tvers av fagområder, førstehjelpskurs direkte fra legen på Troll-stasjonen, møter mellom oss som skal til og de som allerede er på Norges utpost. Og så ble det julekomitemøter, anskaffelse av juletre, bålpanne, snømenn, juleverksted i forsvarlig kohortavstand og øving på julesanger.

Det blir mange historier om karantenejul i år. Dette ble til en av dem, fra oss som egentlig skulle vært enda lenger hjemmefra. Det blir jul i år også, kanskje en av de mest minnerike.

God jul alle sammen!

1. desember gikk forskere, drift- og sommerpersonell inn i karantene. Avreise skulle egentlig vært 15. desember med landing Troll airfield.