Første funn fra Polhavstoktet 2022 tilgjengelig

21. august 2022 la forskningsskipet Kronprins Haakon til kai i Longyearbyen etter å ha vært på tokt i 34 dager. Ruta gikk fra Tromsø via Longyearbyen, opp Framstredet mellom Svalbard og Grønland, til Nordpolen, sørvestover til Amundsenbassenget, sørøst til Nansenbassenget før returen til Longyearbyen.

Data tilgjengelig allerede

Målet med Polhavstoktet 2022 har vært å samle fysiske, kjemiske og biologiske prøver og observasjoner fra Amundsen- og Nansenbassenget i Polhavet. Tusenvis av prøver er sendt laboratorier rundt i verden for analyser, og toktdeltakere og mannskap er på vei hjem.

Allerede når toktet la til kai ble grunnleggende, hydrografiske data som forteller om saltinnhold og temperatur i vannet, tilgjengeliggjort for alle interesserte.  

– Dette gjør det mulig for mange prosjekter å bruke de nye observasjonene med en gang. Polhavet er i rask endring og forskere trenger oppdaterte observasjoner for å forstå hva som ligger bak de raske forandringene, sier toktleder og Norsk Polarinstitutts direktør, Ole Arve Misund

Oversikt over all forskningsaktivitet og metoder, samt nedlastning av tilgjengelige data fra toktet finnes her:
Toktrapport fra Polhavstoktet 2022

Starten på verdifull tidsserie

Polhavstoktet 2022 har fulgt opp en forskningstransekt, med 50 stopp langs ei linje for å ta vannmålinger og -prøver, som forskningsprosjektet Arven etter Nansen gjennomførte i 2021.

Vannmålingene har blitt gjort med instrumentet CTD, som måler saltinnhold, temperatur og dybde i hele vannsøyla, samt at instrumentet tar vannprøver på forskjellige dyp.

«Vi har tatt detaljerte vannmålinger over et stort tverrsnitt i Polhavet. Dette gir oss et panoramabilde over vannmassene i såpass høy oppløsning at vi kan avsløre karakteristikken til vannet og egenskaper, som det blir viktig å følge opp med gjentakende målinger i framtida», sier vitenskapelig toktleder og havforsker, Paul Dodd.

Varmere i Nansenbassenget

Ut ifra CTD-målingene kan forskere allerede slå fast at det er noen tydelige forskjeller mellom Amundsen- og Nansenbassenget.

«Varmt atlanterhavsvann brer ut seg på dypet i begge bassengene, men laget er varmere i Nansenbassenget, dit vannet fra Nord-Atlanteren først kommer. Atlanterhavsvannet i Amundsenbassenget er kaldere siden det har reist lenger rundt i Polhavet og tapt mer av varmen til havet og atmosfæren.»

Dodd forteller at CTD-målingene viser at det motsatte skjer ved overflaten.

«Vi ser litt varmere vann i overflaten nord i Amundsenbassenget. Forklaringen på dette kan være at vannet der er ferskere. Ferskere vann fryser til is tidligere og ved høyere temperaturer enn saltere vann. Dermed kan ikke overflatevannet i Amundsenbassenget bli like salt og like kaldt som vannet i nabobassenget.»

«Observasjoner fra CTD-målingene viser også at det kan være virvler i sørøstdelen av transektet som kan bidra til å transportere varme fra randstrømmene langs kontinentalskråningen til bassengenes indre. Disse funnene blir interessante å følge opp,» sier Dodd.

NANSENBASSENGET Isdekket under Polhavstoktet 2022 var preget av mye tynn førsteårsis, en tendens forskerne har observert de siste tiårene. Foto: Vegard Stürzinger/Norsk Polarinstitutt

Ferskvann fra Sibir

Det ferskere overflatevannet i Amundsenbassenget har sitt opphav i Sibir og er preget av elvevann.

Forsker Mats Granskog forteller at vi kan se dette fordi vannet har lavt saltinnhold, og er preget av fargestoff fra plantenedbryting fra land som elvevann fører ut til havet.

«Dette vannet er en del av det såkalte transpolare strømmen som transporterer overflatevann og sjøis tvers over Polhavet og ut i Framstredet, og har en helt annen karakter enn overflatevann i Nansenbassenget», sier Granskog.

Kartlegger ishavsøkosystemet

For første gang har polarinstituttet systematisk kartlagt av økosystemet under isen og i vannmassene ned i dypet i et stort område av Polhavet med vitenskapelige ekkolodd og prøver fra pelagiske trål og planktonnett, samt linefiske.

«På grunn av store åpne råker kunne vi tråle på Nordpolen. Vi hadde forventet et tettere isdekke,» sier Ole Arve Misund. Toktlederen forteller at ingen av trålene i det sentrale Polhavet fanget fisk.

«Over hele området har vi funnet plante- og dyreplankton, og registrert polartorsk, men annen fisk har vi ikke funnet. Sør i Polhavet og i vannmassene utenfor sokkelen nord for Svalbard har vi registrert lodde, torsk og uer.

Funnene viser at det ikke er store fisker i Polhavet, enn så lenge. Dersom Polhavet blir varmt nok for atlantiske arter, kan de utkonkurrere de polare artene som er tilpasset kalde forhold og ofte avhengig av is. Det er viktig at vi er i gang med systematiske undersøkelser allerede nå, så vi kan fange opp endringene når dem skjer», forklarer Misund.

POLHAVSTOKTETS LEDER var Norsk Polarinstitutts direktør, Ole Arve Misund (t.h.), her med marinbiolog Haakon Hop på fiskelaben på «Kronprins Haakon». Fangsten før iskanten bestod av blant annet lodde. Foto: Vegard Stürzinger / Norsk Polarinstitutt

Råd til norske myndigheter

Prøvene og observasjonene fra Polhavstoktet 2022 går til Norsk Polarinstitutts forskning og til eksterne prosjekt som Arctic PASSION, SUDARCO og Arctic ABC. Fellesnevneren er at alle jobber for å skaffe kunnskap om havet og økosystemet til bruk for myndigheter og andre instanser som skal forvalte Polhavet.

Polarinstituttets direktør, Ole Arve Misund, forteller at forskningsresultatene skal blant annet brukes som kunnskapsgrunnlag for Norsk Polarinstitutts råd til norske myndigheter.

«Med endringene som nå skjer i Polhavet er det viktig at Norsk Polarinstitutt tar ansvar for å skaffe oppdatert kunnskap herfra.»

«Polhavet er et av de to store kjøleskapene i verden som avkjøler kloden og gjør at den globale temperaturen ikke stiger så veldig raskt. Når Polhavet å varmes opp, er det viktig å følge med, for endringene kan få konsekvenser for klima- og værsystemer over store deler av verden. Med F/F «Kronprins Haakon», samt målebøyer og rigger har vi gode verktøy for å komme oss frem i, og for å overvåke utviklingen i Polhavet», avslutter Misund.

NORDLIGSTE OG DYPESTE To 4000 meter lange instrumentrigger ble satt ut i Amundsen- og Nansenbassenget under Polhavstoktet 2022. Riggene skal ta målinger året rundt i to år, og de er de nordligste og dypeste riggene polarinstituttet har satt ut. Foto og video: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt

ALGEFOTOGRAFER Benjamin Lange (NP), Karley Campbell (UiT) og Janina Osanen (UiT) studerer ulike isalgehabitat. Med et Underwater Hyperspectral Images-kamera, tar bilder under isen av isalger, pigmenter, snø og is, som på Polhavstoktet har gitt dem 5TB med datatunge bilder som gir masse informasjon. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt

NULL FANGST Victoria Eggen og Vegard Stürzinger fester agn av akkar og lodde på langline. Tre forsøk med langlinefiske ble gjort (Nordpolen, Amundsen- og Nansenbassenget), alle uten fangst. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt

ALGEJAKT En ROV (remotely operated vehicle), altså en fjernstyrt undervannsfarkost, med kamera er på tur under isen for å lete etter alger. Havforsker Zoe Koenig slipper ut lina som ROV-en er festet i. Hun kommuniserer med kollegaene som sitter i et telt vedsiden av.  Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt

ROV-PILOT I et telt sitter Benjamin Lange og Pedro de la Torre (NTNU) som styrer ROV-en. Målet er å lokalisere alger som Lange seinere kan hente opp for å studere. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt

HAVFORSURING Bonnie Raffel analyserer snø, havis og vann fra smeltedammer på isen for å finne ut hvor mye CO2 som oppløses i havet. Her på et av de mange laboratoriene på forskningsskipet hvor prøvene analyseres for PH-verdi og alkalinitet. Enda skal 502 prøver videre til Tromsø for analyse. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt

DRIFTER MED ISEN 11 måleinstrumenter er issatt for å drifte med isflak og samle miljødata. Den største målebøya ble montert på isen på Nordpolen og skal etter planen drifte til Framstredet for å registrere fisk og dyreplankton for prosjektene Arctic ABC og Arctic PASSION. På bildet: Piotr Kupiszewski, Mats Granskog Dmitry Divine, Pedro de la Torre og Marius Bratrein. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt

LENGST NORD 28. juli 2022 nådde forskningsskipet Kronprins Haakon Nordpolen  for første gang. Polhavstoktet er den 159. ekspedisjonen som når Nordpolen, her med forskere og mannskap på isen ved polpunktet. Foto: Kay Jørgensen