Fra plan A til plan B

Tykk og tett is skaper problemer. Isen brytes opp av skipet. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Etter at vi møtte iskanten har det bare pakket seg mer og mer til. Store isflak som er opptil flere kilometer brede, og toppet med snø skaper problemer. Snøen lager friksjon og bremser skipet. Kaptein Hallgeir Johansen har i to dager ført skipet på kryss og tvers for å finne en vei gjennom isen. Til hjelp brukes satellittkart som viser havisdekket. I går kveld var det bom stopp. Isdekket er noen steder 120 cm tykk.

Isen brytes opp av skipet. Foto: Olaf Schneider / Norsk Polarinstitutt

•  Les om Polhavstoktet Nansenbassenget 2023

Forskningsskipet «Kronprins Haakon» er av isklasse 3 og kan ta seg fram i tykk is, men ikke i hvor tykk is som helst. Vi har nådd grensen, og i går kveld kom beskjeden fra toktleder Harald Steen om at vi snur, og går sørover igjen. Plan B iverksettes. Det betyr at vi ser på nye muligheter for å få gjort mest mulig av det arbeidet som skal gjøres, i andre områder enn opprinnelig planlagt. Vi snudde på 80,07 grader Nord.

Havisforsker Dmitry Divine måler istykkelsen med tommestokk. Den viser 120 cm tykk is. Foto: Olaf Schneider / Norsk Polarinstitutt

Nå kan en lure på hvordan det har seg at havisen er så besværlig for oss all den tid vi hører at klimaendringene går raskest i Arktis, og at havisdekket i Polhavet sommerstid er blitt redusert med 40-50 prosent de siste tretti år. Vel, vi er inni restene av vinteris som er tettere enn sommeris. Det at havisdekket totalt sett er blitt tynner i tykkelse og utbredelse, gjør at den er mer bevegelig. Mye vind fra nord presser isen mot Framstredet så den samles dersom en propp og dermed blir uframkommelig for skipet.

Kaptein Hallgeir Johansen fører skipet gjennom isen. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Og det er delvis Framstredet som blir Plan B. Polarinstituttet har helt siden 1979 forsket i Framstredet, og har hatt faste punkter der, hvor det er tatt ulike prøver og satt ut rigger. Tidsseriene fra disse prøvene er nær sagt gullrekka til polarinstituttet, som har årlige tokt dit i september. Vi vil etablere isstasjon her for å ta prøver av havisen, i tillegg til å ta diverse vannprøver, og dermed få prøver og informasjon fra en annen tid på året enn ellers, noe som er verdifullt.

Lite dyreliv langt inni i isen, men plutselig dukket en klappmyss opp. Foto: Olaf Schneider / Norsk Polarinstitutt

Satellittkart som viser isdekket. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Les også: