Bakkebaserte isradare skal gi mer presise svar om isbreenes utvikling i Antarktis. – Det nye radarsystemet roper høyt, men hører også hviskingen fra isen, sier ingeniøren bak nyvinningen.
På drøyt hundre år har det globale havnivået steget med hele 19 centimeter. Stigningen har økt de siste tiårene, først og fremst fordi klodens isbreer taper mer og mer is som følge av global oppvarming.
Men mens det før var utvidelse av havet som bidro mest til havnivåstigning, er det nå ismasser på land som slår inn, fastslo FNs klimapanel i fjor da de lanserte klimarapporten om hav og is.
MÅLER ISENS TYKKELSE Isbreforsker Kenichi Matsuoka under feltarbeid i Antarktis, er med en eldre versjon isradar. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt
Kan tape mye is
I den atlantiske delen av Antarktis, i det norske bilandet Dronning Maud Land, er forskningen på isbreer intensivert de siste årene i takt med klimaendringene.
Hvis all is som finnes i Dronning Maud Land forsvinner, vil havnivået stige med omtrent seks meter. Foreløpig er iskappen i området balansert, det vi si at istap herfra er omtrent lik snøfallet. Men prognosene for iskappen i Dronning Maud Land er likevel ingen lystig lesning.
Datamodeller indikerer at Dronning Maud Land vil miste betydelig is om den globale oppvarmingen fortsetter med samme styrke som vi har sett de siste tiårene, sier isbreforsker Kenny Matsuoka ved Norsk Polarinstitutt.
Det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye is som vil smelte i Dronning Maud Land det kommende århundret, men forskning på iskappens rolle i det globale klimasystemet er et prioritert felt, blant annet gjennom Polarinstituttet sitt Antarktis-program. Størstedelen av den norske forskningsaktiviteten foregår i Dronning Maud Land og det er her forskningsstasjonen Troll ligger.
VISER FREM NY ISRADAR PC og skjerm, og antenner som for anledningen er rullet ut på gulvet i Lysgården på Framsenteret, utgjør et av totalt tre komplette nye bakkebaserte isradaroppsett som nå er klar for bruk på isbreene i Antarktis. Nyvinningen er utviklet av ingeniør Ceslav Czyz i samarbeid med isbreforsker Kenny Matsuoka. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Til grunnfjellet – og tilbake
Fastlandsisen i Antarktis kan på det meste være flere kilometer tykk, og i snitt ca 2 kilometer. For å måle isens tykkelse og andre egenskaper ved den, brukes isradar.
En isradar sender signaler ned gjennom iskappen til det treffer grunnfjellet og reflekteres så tilbake. Underveis treffer den på ulike islag som det sendes signaler tilbake fra. Forskerne måler hvor lang tid det tar for signalet å bevege seg fra bakken, gjennom isen og tilbake igjen, og på bakgrunn av det kan de beregne isens oppbygging og tykkelse.
Radarene forteller også om isens utvikling over tid, om isen under bakken er frosset eller våt. Er isen våt, er den også glatt, noe som øker utstrømming av is til havet, og som i neste runde bidrar til at havnivået stiger.
DETALJER OM ISEN En isradar sender signaler ned gjennom iskappen til det treffer grunnfjellet og reflekteres så tilbake, og på bakgrunn av det kan forskerne beregne isens oppbygging og tykkelse. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
–Hører hviskingen fra isen
Polarinstituttet har nylig utviklet en type isradar som med oppdatert teknologi gir større presisjon om isbreenes status og utvikling, enn den eldre versjonen. Radaren er også laget for å brukes i et værhardt og tidvis krevende antarktisk klima.
Nyvinningen er laget av ingeniør Ceslav Czyz, i samarbeid med Kenny Matsuoka.
– Det nye radarsystemet roper høyt, men hører også hviskingen fra isen. Det er bærbart, holdbart og brukervennlig, sier Czyz.
Isradaren skal Polarinstituttets forskere bruke under den videre utforskning av isbreer i Antarktis, mens to andre modeller av radaren skal sendes til kolleger ved Indias senter for polar- og havforskning (NCPOR).
FELTARBEID PÅ NIVLISEN Forskerne Katrin Lindbäck (Norsk Polarinstitutt) og Bhanu Pratap (the National Centre for Polar and Ocean Research in India) i arbeid på isbremmen Nivlisen i Dronning Maud Land. På bilde bruker de en tidligere isradarmodell, som nå skal skiftes ut med en nyutviklet versjon. Foto: Harvey Goodwin / Norsk Polarinstitutt
India og Norge er naboer i Antarktis
I Dronning Maud Land ligger også den ene av Indias to forskningsstasjoner i Antarktis, Maitri. Det er omtrent 350 km mellom Maitri og Troll, og ca en times flytur mellom disse to naboene i isøde i sør. India og Norge har samarbeidet i polarforskning over flere år, blant annet har indiske stipendiater vært tilknyttet Polarinstituttet i forskning både i Arktis og Antarktis. En av stipendiatene fra India skal bruke de nye isradarne i den videre studien av isen i Antarktis. I India finnes også det eneste iskjernelaboratoriet i Sør-Asia.
Siden 2016 har NCPOR og Norsk Polarinstitutt studert breisen, dynamikken og klimaet i Dronning Maud Land via prosjektet MADICE.
– Maitri-stasjonen er et flott sted for samarbeid, ettersom Maitri står for vennskap på Hindi, sier Dr. Thamban Meloth fra NCPOR.
– Dette er virkelig et vinn-og-vinn-prosjekt som styrker både vitenskap og logistikken rundt forskningen på isen, og som bidrar til et kunnskapsløft om isutviklingen i Dronning Maud Land, sier Kenny Matsuoka, som er prosjektleder fra norsk side.
SAMARBEIDER OM POLARFORSKNING Thamban Meloth fra the National Centre for Polar and Ocean Research in India (NCPOR) (tv.) og Kenny Matsuoka fra Norsk Polarinstitutt er prosjektledere for MADICE-prosjektet i Dronning Maud Land. Foto: Bhanu Pratap / NCAOR
Neste ekspedisjon
De tre forrige ekspedisjonene i regi av MADICE gikk til isbremmen Nivlisen i Dronning Maud Land. Nå er forskerteamet klare til å utforske en nytt område i det mektige landskapet, og som aldri tidligere er undersøkt. Dette området ligger nærmere den indiske Maitri-stasjonen, og har lenge vært på ønskelisten over steder som forskerne vil studere, men tøffe værforhold har hindret dem. Neste feltsesong forsøker de på nytt, denne gangen sammen med det britiske Antarktis instituttet, BAS, British Antarctic Survey.
Kilder:
FNs klimapanel rapport om hav og is 2019
www.npolar.no
