EU-prosjektet CRiceS skal kartlegge rollen til polar havis og snø i det globale klimasystemet.

POLHAVET Havforskning i Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland. Foto: Jean Negrel / Norsk Polarinstitutt 

Arktis og Antarktis opplever raske, menneskeskapte klimaendringer, som er ulike de vi finner andre steder på kloden. Fremskrivninger for det 21. århundre viser for eksempel en betydelig reduksjon av havisen i både Arktis og Antarktis, som forventes å påvirke mennesker i Arktis og også samfunnet utenfor polarområdene. Prosjektet CRiceS  eller” Klimarelevante interaksjoner og tilbakekoblinger: nøkkelrollen til havis og snø i det polare og globale klimasystemet”, vil undersøke hvordan endringene i polare områder påvirker klimaet, og hvordan ny kunnskap kan brukes til å forbedre de globale klimamodellene.

CRiceS samler 21 internasjonale forskerteam fra Europa, Canada, Sør-Afrika, India og Russland, som hver for seg er ledende innen deler av polar og global klimaforskning.

Mats Granskog, seniorforsker ved Norsk polarinstitutt, skal lede arbeidet i prosjektet på bruk av observasjoner til bedre forståelse av prosesser i Polhavet og Sørishavet. 

— I tillegg skal flere forskere fra polarinstituttet bidra med utvikling av regionale koblede sjøis-havmodeller både i Polhavet og Sørishavet, noe som også kan bidra til forvaltningen av norske havområder i nord og sør, sier Granskog.

Norske forskere bidrar tungt

Deltakelsen i CRiceS gjenspeiler bredden i norsk klima- og polarforskning. Det er med eksperter på atmosfære, hav, snø og is fra tre norske forskningsinstitutt: Norsk Polarinstitutt, CICERO Senter for Klimaforskning, og Universitetet i Bergen.

— For å forstå helheten av de globale klimaendringene vi nå gjennomlever, er det avgjørende å studere detaljene i de polare klimaprosessene, slik som tilbakekoblingsmekanismer. Modeller er vårt viktigste verktøy for å forstå og forutsi klimaendringer, sier seniorforsker Marianne Tronstad Lund ved CICERO.

CRiceS bruker en unik tverrfaglig tilnærming for å levere forbedrede beskrivelser av polære prosesser og hvordan de fungerer i jordens system».

De raske klimaendringene i Arktis har store konsekvenser for natur, økosystemer og samfunn. En viktig del av prosjektet er derfor å oversette klimaframskrivninger til konkret informasjon om fremtidig klimarisiko.

Christoph Heinze, professor ved Geofysisk Institutt/Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning, skal undersøke hvordan klimaendringer i polområdene påvirker konsentrasjonene av næringsstoffer, karbon og oksygen i havet ved lavere breddegrader.

— Dette er viktig for å vurdere konsekvensene for biologisk produktivitet, karbonopptak fra atmosfæren, oksygentap  og havforsuring i verdenshavet, sier Heinze.

— Gjennom CRiceS skal vi kartlegge kommende endringer i natur og klima i Arktis, og finne frem til konsekvenser for konkrete sektorer og samfunn, i og utenfor regionen, sier Bjørn H. Samset, seniorforsker ved CICERO og ansvarlig for to av det nye prosjektets planlagte leveranser. 

SØRISHAVET I CRiceS skal forskere fra polarinstituttet bidra med utvikling av regionale koblede sjøis-havmodeller både i Polhavet og Sørishavet. Dette bildet er tatt under tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land i 2019.  Forskere samlet inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt gjorde undersøkelser knyttet til havforsuring. Foto: Rudi Caeyers 

Forskning på tvers for mer presis kunnskap

CRiceS samler et bredt team av forskere, med bakgrunn innen klimafysikk, kjemi, biologi og mer, som sammen skal studere rollen som polområdene spiller i klimasystemet.

— Vi tror at vår integrerte tilnærming, inkludert eksperter på både modellering og observasjoner, vil hjelpe oss til å forstå, ikke bare de polare prosessene, men også hvordan polarsystemene er knyttet til det globale klimaet og samfunnet, sier Risto Makkonen, koordinator for prosjektet og forskningsprofessor ved FMI (Det finske meteorologiske institutt).

CRiceS har som mål å forbedre hvordan polare prosesser er beskrevet i klimamodeller.

— Tross alt er globale klimamodeller det viktigste verktøyet for å forutsi fremtidige endringer i polare og globale klimasystemer. Forbedrede modeller vil være i stand til å simulere detaljerte prosesser og spesielt interaksjoner og kobling av polare systemer, som hav, havis og atmosfære, understreker Risto Makkonen.

Forskning til støtte for bærekraftig fremtid og klimatiltak

Prosjektet vil motta 8 millioner Euro fra EU, og vil bli gjennomført i perioden 2021-2025. EUs forskningsprogram Horizon 2020 finansierer prosjekter som støtter omstillingen til et bærekraftig lavutslipps samfunn, i tråd med Parisavtalen.

EU har tatt en omfattende rolle innen polarforskning ved å koordinere felles arktiske og antarktiske samarbeidsinitiativer, og finansierer polare forskningsprosjekter med totalt rundt 200 millioner Euro gjennom Horizon 2020.

For mer informasjon, kontakt:

Mats Granskog: mats.granskog@npolar.no

Marianne Tronstad Lund: m.t.lund@cicero.oslo.no

Bjørn H. Samset: b.h.samset@cicero.oslo.no

Christoph Heinze: Christoph.Heinze@uib.no