– Klimaendringene påvirker det biologiske mangfoldet langt utover Arktis, sier havisforsker Mats Granskog. Han deltar i den omfattende MOSAiC-ekspedisjonen som starter ut fra Tromsø i kveld retning polisen.
Havisforsker Mats Granskog foran den tyskeide isbryteren «Polarstern» i dag tidlig. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Granskog står ved havna i Tromsø der den tyske isbryteren «Polarstern» ligger til kai. Like ved ligger den russiske isbryteren «Akademik Fedorov». Begge skipene er involvert i MOSAiC-ekspedisjonen, som regnes som den største og dyreste forskningsekspedisjonen til Arktis noensinne.
Skal drifte med isen i ett år
I kveld forlater skipene Tromsø retning kysten av Sibir. Derfra skal «Polarstern», som er ekspedisjonens hovedskip, la seg fryse fast i isen og drifte med den i ett år, lik det Fridtjof Nansen gjorde da han i 1893 frøs «Fram» ned i den drivende havisen nord i Sibir. Nansens ekspedisjon foretok en rekke observasjoner og målinger som siden har vært til stor nytte for vitenskapen.
Deltakerne fra Norsk Polarinstitutt i MOSAiC er Dmitry Divine (t.v.), Mats Granskog, Benjamin Lange og Sebastian Gerland. Agneta Fransson, Arild Sundfjord og Morven Muilwijk var ikke tilstede da bildet ble tatt. I bakgrunnen den russiske isbryteren «Akademik Fedorov» som også deltar i prosjektet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Havisen smelter i urovekkende høyt tempo
Målet med MOSAiC er å få bedre forståelser av de klimaendringene som pågår med full styrke i Arktis. Data som samles inn skal brukes av forskere fra mange land og slik ta klimaforskningen til et nytt nivå ved å lage bedre prognoser for klodens klima enn hva vi har i dag, og da særskilt for havisdekket i Arktis.
Et lignende omfattende forskningsprosjekt i Arktis farvann har aldri tidligere vært forsøkt. Men mye står på spill. Den globale oppvarmingen fører til at havisen i Polhavet gradvis forsvinner. Om få år kan isen i Polhavet være nesten helt borte på sommeren.
Det haster med å få innsikt i de prosesser som påvirker havisen og de isavhengige økosystemer i Polhavet, sier havisforsker Mats Granskog fra Norsk Polarinstitutt.
Direktør Ole Arve Misund var invitert som innleder da Alfred Wegener Institute (AWI) i Tyskland holdt pressekonferanse om MOSAiC i Lysgården på Framsenteret i dag. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Leter etter svar i skrugarder
Granskog leder HAVOC-prosjektet (finansiert av Forskningsrådet) i MOSAiC. HAVOC ser på betydningen av skrugarder i det nå stadig tynnere isdekket i Arktis. Skrugarder dannes ved at is kolliderer og presses over hverandre.
Når havisen blir tynnere kan skrugarder bli de siste plassene i havisdekket der planter og dyr kan overleve gjennom sommeren, sier Granskog.
Flere hundre forskere fra 70 forskningsinstitusjoner i 19 land er involvert i MOSAiC, herunder Norge. Omlag 300 skal tilbringe tid ombord i «Polarstern». Fire andre isbrytere deltar også i ekspedisjonen, da hovedsakelig for å bringe forsyninger. I tillegg vil både helikoptre og fly være tilknyttet ekspedisjonen som skal etablere en flytende arktisk «forskningslandsby» i isødet.
Fra Norge deltar forskere fra blant annet Nansensenteret, NTNU, Universitetet i Bergen (UiB), UiT-Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt.
Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av havisen for å finne mat. Forskning viser nedgang i bestanden av ismåker i flere områder av Arktis. Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt
Fyller kunnskapshull om klimaet
Hittil har dagens klimamodeller ikke klart å fremskrive de raske endringene i Arktis, selv om de har vist trender i oppvarmingen. Isen smelter raskere enn modellene har vist. MOSAiC er en unik sjanse å se på koblingen over tid mellom atmosfære-is-hav, samt økosystemer, fra et lite studert område på kloden.
Verdens klima er i endring. Klimaparametre bekrefter den globale klimaendringen vi ser i dag: Luft- og havtemperaturen øker, CO2-nivået i atmosfæren øker, havnivået stiger og snø og is smelter stadig raskere. De store endringene i klimaet påvirker oss. MOSAiC vil kunne gi oss mer kunnskap om endringene og hvordan vi best kan imøtekomme dem for mennesker, dyr og øvrig natur, sier Granskog.
Forskningsskipet «Lance» ble fryst fast i isen nord for Svalbard i januar 2015 og driftet med isen frem til sommeren. Underveis ble det etablert en forskningsbase i den arktiske drivisen. Foto: Mats Granskog / Norsk Polarinstitutt
Varmere Arktis får globale konsekvenser
Granskog understreker at oppvarmingen av Arktis ikke bare har konsekvenser for klimautvikling og natur- og samfunnsforhold i Arktis, men også globalt.
Varmere klima får konsekvenser på klimasystemet i seg selv, men også for havnivå, noe som direkte påvirker folk og samfunn over store deler av verden. Mindre havis i Arktis fører til endringer i vanntemperatur og saltholdighet i havet, som igjen påvirker de globale havsirkulasjonsmønstrene som har stor betydning for regional klimautvikling i store deler av verden. Slike endringer vil også påvirke det biologiske mangfoldet langt utover Arktis.
Forskere i arbeid på isen under innfrysningen av «Lance» vinteren og våren 2015. Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt
Granskog skal ikke delta på selve ekspedisjonen, men følger den tett som prosjektleder for HAVOC via kontoret i Tromsø. Seks andre forskere i prosjektet blir med på deler av ekspedisjonen. Selv deltok Granskog da Polarinstituttets forrige skip «Lance» ble fryst fast i Polisen nord for Svalbard i 2015 og driftet med isen i seks måneder i regi av prosjektet N-ICE2015. Mye av forskningen som ble samlet inn den gangen er publisert i en rekke vitenskapelige publikasjoner.
Deltakerne fra Norsk Polarinstitutt i MOSAiC er forskerne Mats Granskog (leder), Agneta Fransson, Arild Sundfjord (programleder Polhavet), Dmitry Divine, Benjamin Lange, Morven Muilwijk og forsker/seksjonsleder Sebastian Gerland.
MOSAiC står for Multidisciplinary drifting Observatory for the Study of Arctic Climate. Les mer om MOSAiC.
Mats Granskog er intervjuet av NRK om prosjektet: NRK 20.09.2019
