Rovdyr plyndrer fugleholmene i Kongsfjorden

FUGLEHOLME Ærfugl på en av de mange fugleholmene i Kongsfjorden som hvert år oppsøkes av isbjørn, polarmåke og fjellrev på jakt etter mat. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Når de store isbjørnene inntar fugleholmene skaper de «kaos» på holmene, de bakkehekkende fuglene blir redde og flyr vekk fra reir og unger. Tilbake ligger reirene som åpne matfat for «inntrengerne». Da er det bare å forsyne seg.

–Isbjørn går fra reir til reir og spiser både egg og unger til ærfugl og hvitkinngås. En bjørn kan lett plyndre flere hundre ærfuglreir i løpet av en dag,  sier fugleforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt.

I REIRET En isbjørn spiser egg fra et ærfuglreir. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Skaper kaos 

For 39`ende året på rad har han og kolleger vært på feltarbeid på holmene i Kongsfjorden på Svalbard. Hit kommer ærfugl og hvitkinngås hver sommer for å hekke. Men i løpet av disse tiårene har forskeren vært vitne til en stor forandring.

Tidligere yret det av bakkehekkende fugler, egg og unger på holmene, til de siste årene med liten eller ingen ungeproduksjon. Årsaken er økende tilstedeværelse av isbjørn, fjellrev og polarmåke som har en ting felles; de forsyner seg grovt av reirene til fuglene.

Reirplyndringen har ført til et katastrofeår for hekkende ærfugl og hvitkinngås i fjorden. 

– Det er et bedrøvelig syn, medgir forskeren, når han beskriver hvordan fugleholmene ser ut etter at isbjørn, fjellrev og polarmåker har vært på raid.

HØYKONSUM En isbjørn kan lett plyndre flere hundre ærfuglreir i løpet av en dag. Her er en av dem langt nede i matfatet. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt 

Bunnår 

Uten rovdyrenes innhogg på holmene ville det ifølge forskeren vært 7–8000 ærfuglunger på fjorden i år. Og det er ærfuglene det går verst ut over. Wing Gabrielsen forteller at isbjørn også spiser egg fra hvitkinngås, men foretrekker ærfuglegg.

I år observerte forskeren tidenes bunntall. Av de nærmere 9.000 ærfuglegg som ble lagt kom kun et titalls unger på sjøen.

– Det var trist å se få ærfuglunger på sjøen i Kongsfjorden i sommer, sier han. 

BEKYMRET FOR BESTANDEN – Vi ser allerede en bestandsnedgang av ærfugl i Kongsfjorden, sier sjøfuglforsker Geir Wing Gabrielsen. Foto: Kjetil Sagerup / Akvaplan-niva  

Etter etegildene sovner bjørnene gode og mette på holmene. Om det er et høyt antall med fuglereir på holmene kan isbjørnen oppholde seg der flere dager i strekk. Forskere observerer også isbjørnunger som springer og leker mellom reirene på holmene og som ytterligere bidrar til å skremme ærfugler og gjess av reirene.

Wing Gabrielsen forteller også at isbjørnenes hyppige besøk på holmene har ført til at sjøfuglforskere har måtte avbryte sitt arbeid. 

METT & TRØTT Etter etegildene sovner bjørnene gode og mette på holmene. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt 

Drypper på klokkeren 

Polarmåkene nyter godt av at isbjørnen fører an i holmene, og med kaoset som oppstår slipper de lettere til i reirene og kan spise restene etter bjørnens festmåltid.  

Flokker på 30-50 polarmåker klarer å konsumere et stort antall egg per dag.

Denne sommeren observerte forskerne også tre ulike fjellrever på holmene i Kongsfjorden. Revene hadde vandret over isen og gjorde reint bord på de holmene de besøkte.

–Reven er svært systematisk i sitt næringssøk. Den tar et egg som den graver ned før den gjør et nytt raid. De nedgravde eggene gjemmer revene til senere når det er lite mat å finne.

EGGTYV Isbjørnen fører an i holmene, og med kaoset som oppstår slipper både polarmåke og fjellrev lettere til i reirene og kan spise restene. Her har en fjellrev sikret seg et måltid. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt 

Bestanden berøres

Samtlige av de ti holmene i Kongsfjorden blir oppsøkt av rovdyr på matjakt. Spørsmålet er om rovdyrenes innhogg i fugleholmene setter spor i fuglebestandene? 

– Vi ser allerede en bestandsnedgang av ærfugl i Kongsfjorden. Om dette fortsetter, er det naturlig å se for seg at det påvirker bestandsutviklingen ytterligere, både hos ærfugler og hvitkinngås.

EN LUR REV Reven graver ned egg til magrere tider. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt 

Resultat av klimaendringer 

Isbjørn på jakt etter mat i fugleholmene  forteller om tilstanden for dyrelivet på Svalbard. Isbjørnen er et sjøpattedyr og er avhengig av sjøisen for å finne mat. De to viktigste artene de jakter på er ringsel og storkobbe.

Men global oppvarming fører til mindre havis i noen områder av Arktis, som  igjen gjør det vanskeligere for isbjørn å jakte på sel. Isbjørnen finner derfor alternative matkilder, og fugleegg og kyllinger er bedre enn ingen mat.

På Svalbard er det fortsatt områder hvor det er tilgang til sjøis det meste av året, men havisen har krympet på Vestkysten, der Kongsfjorden ligger. I dag søker flere isbjørner enn tidligere til land om sommeren for å finne mat, les mer om isbjørnens matfat. 

Noen isbjørner har også «spesialisert» seg på fugleegg, og i tillegg til jakte i fugleholmer klatrer de i bratte klippeområder for å få tak i egg. Det er også observert at isbjørn spiser tang i fjæra.

Om klimaet fortsetter å varmes opp i Arktis, med medfølgende tap av sjøis, vil isbjørnbestanden bli påvirket negativt.

En utfordring for isbjørnen er tilgang på fettrik kost, og fugl og egg gir langt mindre næring enn kaloririkt spekk fra sel. 

Klimaendringene i Svalbardområdet får virkninger for dyr- og fuglelivet både til havs, i lufta og til land.  Les mer om isbjørn og utfordringer knyttet til klimaendringer. Her kan du også lese om fjellrev og polarmåke. 

TANG Det er observert at isbjørn spiser tang i fjæra. Her ser vi en isbjørnunge med tang i gapet. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt