– Viktigere å møtes enn noen gang

Uke 44 stod i Svalbard-forskningens tegn da forskere, forvaltere og beslutningstakere møttes i Oslo under den største Svalbard Science Conference noen gang. Her ble den nyeste Svalbard-forskningen presentert og diskutert blant de 350 deltakerne fra 20 ulike land.

– Vi jobber alle sammen i en tid preget av raske klimaendringer, politiske spenninger og økende press på naturressursene. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi møtes, utveksler kunnskap, diskuterer ideer oss imellom og løfter opp de store spørsmålene, sa Camilla Brekke, direktør i Norsk Polarinstitutt, under åpningen.

Internasjonal arena og møteplass

Årets Svalbard Science Conference har vært et samarbeid mellom Norges forskningsråd, Norsk Polarinstitutt, Norsk institutt for luftforskning og Meteorologisk Institutt, med flere presentasjoner og deltakere enn tidligere år.

– Over to dager har vi fått 50 muntlige presentasjoner og 200 posterpresentasjoner som spenner over alt fra forskning på klimaendringer, jordobservasjoner, Polhavet, permafrost, økosystemer og menneskelig påvirkning, forteller Petr Masat i Norsk Polarinstitutt som har vært i konferansens arrangementskomité.

Konferansen er den fjerde i rekka, og har blitt både en internasjonal og en nasjonal møteplass for alle som jobber med forskning på Svalbard. Deltakerne kom fra Norge, mange land i Europa, samt USA og Asia.

– Svalbard Science Conference gjør at vi som jobber med forskning på Svalbard snakker mer sammen. Denne arenaen har etter hvert blitt stedet myndighetene ser til dersom de vil treffe alle som jobber med forskning på Svalbard, sier forskningsdirektør i Norsk Polarinstitutt, Harald Steen, som har ledet konferansens programkomité.

I tillegg til to tettpakkede konferansedager, ble en rekke arbeidsmøter gjennomført. Blant annet møttes medlemmene i de ulike flaggskipene i Ny-Ålesund forskningsstasjon, samt årsmøter fra SIOS og NySMAC.

Nysgjerrige forskere trengs

Polarinstituttets direktør, Camilla Brekke, understreket under åpningen at alle som er i forskningsmiljøet på Svalbard, og i områdene rundt, har ulike oppgaver, men at alle likevel har det samme målet:

– Vi skal alle produsere forskning av høy kvalitet, sa Brekke.

Nettopp hvordan vi skal fortsette å produsere utmerket forskning og knytte fagfeltene sammen, var tema i den første paneldebatten «How to bring it all together» på konferansens første dag. I panelet satt blant andre økolog i polarinstituttet og leder av COAT (klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra), Åshild Ønvik Pedersen. Til salen sa hun:

– Alle her overvåker et miljø som endres ekstremt raskt på grunn av klimaendringene, og derfor trenger vi langsiktig overvåkning.

– Mye finansiering retter seg mot for korte forskningsprosjekter, men vi trenger ordninger som strekker seg over tiår, slik at vi kan drive langsiktig overvåkning og observasjonssystemer som dokumenterer endringene i økosystemene. Da får forvaltningen et bedre grunnlag til å takle disse endringene, sa COAT-lederen.

På spørsmål fra salen om vi bør prioritere oppdragsbasert forskning framover, var leder for det nasjonale forskningsprosjektet Arven etter Nansen, Marit Reigstad, veldig klar:

– Vi trenger både oppdragsforskning og forskning basert på nysgjerrighet. Mye av kunnskapen som vi har i dag, som myndigheter og forvaltninga nå etterspør mer data på, springer ut fra forskning som startet med genuin nysgjerrighet.

– For eksempel så var det nysgjerrige forskere som lanserte utfordringen med havforsuring på begynnelsen av 2000-tallet, og i dag etterspør forvaltningen mer kunnskap om nettopp dette. Forskning basert på vår nysgjerrighet, ender opp med å bli kunnskap som beslutningstakere etterspør seinere, avsluttet Arven etter Nansen-lederen som fikk støtte fra samtlige i panelet.

I uke 45 arrangerer Arven etter Nansen-prosjektet sin avsluttende konferanse i Tromsø hvor en rekke resultater presenteres.

Krydde av unge forskere

En fjerdedel av konferansedeltakerne var master- og doktorgradsstudenter, og de unge polarforskerne var synlige med muntlige presentasjoner og en rekke posterpresentasjoner.

– Dette er vi veldig stolte over, sier leder for APECS Norway, Maaike Weerdesteijn.

APECS, Association of Polar Early Career Scientists, jobber for å skape et tverrfaglig og internasjonalt nettverk for polarforskere som er i starten av karrieren sin, samt å beholde de unge forskerne i faget og stimulere til rekruttering.

– Vi vet at mange unge forskere synes det kan være overveldende å komme hit alene uten nettverk fordi mange i forskningsmiljøet kjenner hverandre godt fra før. Svalbard Science Conference handler mye om nettverksbygging, så derfor arrangerte APECS Norway en egen workshop for unge nykommere i forkant av konferansen, forteller Weerdesteijn.

Dagen før konferansen, møttes om lag 40 unge på workshopen på Tøyen hovedgård for å bli kjent, finansiert av Forskningsrådet. Lena Endresen fra Forskningsrådet holdt innlegg om hvilke finansieringsmuligheter som finnes og hvordan søke støtte. Forskningskoordinator i polarinstituttet, Ingrid Kjerstad, fortalte om mulighetene for forskning og nettverk i Ny-Ålesund forskningsstasjon. Samt foredrag om alt fra tips og triks til å takle kulde på feltarbeid, hvordan komme i gang med programmering i Python og forskningsformidling.

– Formidling er en viktig egenskap

Mange studenter og unge forskere deltok på konferansen med vitenskapelige postere. En poster er en vitenskapelig plakat som presenterer forskningsprosjekter eller -resultater. Under postersesjonen er det vanlig at forskerne står ved posteren sin for å komme i kontakt med fagfeller eller andre interesserte.

APECS Norway arrangerte en posterkonkurranse for de unge forskere som deltok.

– Vi vil motivere unge forskere til å kommunisere ut forskningen sin. Forskningsformidling er en viktig egenskap for forskere. Forskning kan forandre verden, men ikke uten å kommunisere det ut til allmennheten, forteller Danielle M. Grant som er formidlingsleder i APECS Norway.

– Å vinne en slik pris kan også være bra for CV-en til unge forskere når man for eksempel skal søke på en postdoktorstilling.

Sees i 2025?

– Den atmosfæren som har vært her er helt utrolig. 350 mennesker kommer hit, der alle er interessert i samme ting, og det er å fortelle om hva de gjør på Svalbard og høre på andre. Så mange interesserte mennesker er det utrolig morsomt å være sammen med, oppsummerer programkomiteens leder, Harald Steen fra polarinstituttet.

– Jeg er veldig sikker på at det blir en ny konferanse i 2025, med omtrent de samme datoene, avslutter Steen.

Les mer om hvordan forskningssamarbeid ved Ny-Ålesund forskningsstasjon har fått fram ny teknologi: