Fremmede planter invaderer Svalbard. Nå har forskere utviklet en ny kartleggingsmetode for å overvåke fremmede vekster i polare strøk.

SPOR ETTER LANDBRUK Under gruvedriftens storhetstid ble det importert store mengder høy og dyrefôr til landbruket som skulle forsyne befolkningen, som her i Pyramiden. Med på lasset fulgte planter som fortsatt trives i næringsrikt fjøsavfall – lenge etter at både landbruket og gruvedriften har opphørt. Foto: Kristine Bakke Westergaard / NINA.

Du finner dem både i veikanten i Longyearbyen og i de russiske bosetningene Pyramiden og Barentsburg, som lysende flekker i et ellers sparsomt landskap.

I en fersk studie har en gruppe forskere kartlagt fremmede planter på Svalbard. Resultatene levner ingen tvil – disse fremmede plantene vokser utelukkende i områder med menneskelig aktivitet, hovedsakelig i områder hvor det tidligere har blitt drevet landbruk og husdyrhold. I alt fant forskerne 36 plantearter som ikke hører hjemme på Svalbard.

HARDFØR Vinterkarse er en fremmed art som, bokstavelig talt, har slått rot i Barentsburg. Den er hardfør, kan utkonkurrere andre planter, og sprer seg lett. Foto: Kristine Bakke Westergaard / NINA

–  En stor del av de fremmede plantene vi fant har tradisjonelt fulgt med import av høy og halm til husdyr og noen har blitt med i importert jord. Men frø og insekter som skjuler seg i borrelåser, under skosåler, på sekker og turutstyr er et økende problem, sier Jesamine Bartlett, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

VARMERE KLIMA – Selv om mange planter fra fastlandet ikke tåler vintrene i Arktis kan de få fotfeste i et varmere klima, og derfor er det viktig å få en oversikt over situasjonen, sier vegetasjonsforsker Virve Ravolainen (t.h.). Her er hun på feltarbeid nord på Svalbard sammen med kollega Isabell Eischeid. Foto: Lawrence Hislop / Norsk Polarinstitutt

Kan true biologisk mangfold

Fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet globalt, og særlig i Arktis hvor miljøet er spesielt sårbart. Økende menneskelig aktivitet kombinert med et varmere klima øker sannsynligheten både for introduksjon og etablering av fremmede plantearter.  

IKKE HJEMMEHØRENDE Høymole langs en husvegg  (t.v.) og ryllik,  begge plantene finnes på Svalbard, men ingen av dem  hører hjemme her. Foto: Norsk Polarinstitutt og Kristine Bakke Westergaard / NINA 

I økosystem med få arter skal det nemlig mindre til før en innført art konkurrerer med lokale arter om en plass i næringskjeden – og utgjør en trussel mot stedegne arter. Selv om mange planter fra fastlandet ikke tåler vintrene i Arktis kan de få fotfeste i et varmere klima. Derfor er det viktig å få en oversikt over situasjonen.

– Dette er den mest omfattende kartleggingen som hittil er gjort av fremmede karplanter på Svalbard. I tillegg har vi utviklet en systematisk overvåkingsmetodikk for å overvåke fremmede plantearter i Arktis, sier Virve Ravolainen, forsker ved Norsk Polarinstitutt.

FINKJEMMET Forskerne har finkjemmet flere bosetninger og fuglefjell på Svalbard for fremmede planter. Foto: Virve Ravolainen / Norsk Polarinstitutt. 

Grundig kartlegging 

Forskerne har gått grundig til verks, og kartlagt flere bosettinger og fuglefjell med både lupe og drone. Selv om plantelivet på Svalbard har vært studert i nesten et århundre har det hittil manglet metoder for å systematisk kartlegge fremmede planter.

FUGLEFJELL Alkhornet er et av fuglefjellene som er undersøkt, uten at det ble gjort funn av fremmede planter. Foto: Ingrid Paulsen / Norsk Polarinstitutt.

– I denne studien har vi satt et slags nullpunkt, og kartlagt omfanget i dag – et viktig kunnskapsgrunnlag for myndighetene som forvalter plantelivet i Arktis. Ved å repetere feltundersøkelsen med jevne mellomrom kan vi fange opp etableringer av nye arter og utviklingen til de artene som allerede finnes, forklarer Kristine Bakke Westergaard, forsker i NINA.

FASET UT HUNDEKJEKS Skråningen nedenfor det gamle fjøset i Barentsburg er full av fremmede plantearter, men hundekjeks er borte etter Sysselmannens iherdige innsats. Foto: Kristine Bakke Westergaard / NINA

DRONE Er det mulig å kartlegge fremmede arter med drone? Det var et av spørsmålene forskerne ønsket å besvare i studien. Høyoppløselige dronebilder kan være en god metode for å få overblikk over større områder som ser mistenkelig grønnere enn det skulle vært, er konklusjonen. Foto: Kristine Bakke Westergaard / NINA

Det kan ta flere tiår før man ser resultatene av introduserte arter, så det er vanskelig å spå om de vil ha en avgjørende betydning for økosystemet. Men forskerne ser ingen grunn til å vente på konsekvensene.

– Våre undersøkelser viser at vi fortsatt har en mulighet til å rydde opp – før artene blir for mange og sprer seg for langt, sier Bakke Westergaard.  

Sysselmannens innsats for å fjerne hundekjeks i Barentsburg, en plante som ikke hører hjemme på Svalbard, bekrefter at det er mulig. Forskerne fant ingen tegn til hundekjeks i sine undersøkelser, og kan slå fast at miljømyndighetenes tiltak har vært vellykket.

PERFEKTE FORHOLD  Med næringsrik jord og gode solforhold fryktet forskerne at de ville finne fremmede arter i fuglefjell. Men her var det ingenting å finne – ennå. Om det oppdages fremmede arter på slike steder senere kan forskerne si med sikkerhet at de kom etter forrige kartlegging. Foto: Kristine Bakke Westergaard / NINA

Reise til Svalbard? Sjekk bagasjen for blindpassajerer!

Drømmen om arktiske eventyr fører tusenvis av mennesker ut i den ville naturen. I dag er det ingen tiltak for å hindre at blindpassasjerer blir med til Arktis, så folk som reiser dit må selv finne ut hvordan de skal unngå å bli en del av problemet.

I kampanjene “Stop Arctic Aliens” og “Polar Alien Hunters” har forskere, reiselivsnæringen og forvaltningen derfor gått sammen for å informere folk om hva de bør gjøre før de reiser til Arktis og Antarktis: 

Spre budskapet – og ikke frøene! 

Om studien

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Polarinstitutt, NTNU og ETH Zürich i Sveits har nylig gjennomført den hittil mest omfattende kartleggingen av fremmede karplanter på Svalbard. I studien foreslår også forskerne en overordnet tilnærming til kartlegging og overvåking som kan inngå i en regelmessig evaluering av trusselnivå og tiltak nyttig for flere arktiske områder.

Arbeidet bygger på sammenstillinger av tidligere plantedata, på data fra oppdrag gitt til Norsk Polarinstitutt i tildelingsbrev og fra Sysselmannen på Svalbard, samt norsk arbeid i Arktisk råds biodiversitetsgrupper på oppdrag fra Miljødirektoratet, og utvider funnene med større kartlegging og overordnet metodikk som er blitt fulgt opp og satt i system i form av en overvåkingsplan levert til Klima- og miljødepartementet.

Les artikkelen:

Kontakt:

Mer om fremmede arter:

Naturligvis – en podkast om natur, miljø og forskning: Aliens in the arctic (engelsk) Aliens i Arktis (norsk)